Obama har ikke mistet motet selv om ikke en eneste republikaner støttet stimuleringspakken under en avstemning i Representantenes hus onsdag.
Til og med elleve konservative demokrater stemte imot. Normalt skulle en president være fornøyd med at et flertall på 244 mot 188 stemmer for et forslag han har satt alt inn på å få igjennom.
LES:
Søker samarbeid
Men Obama har fra første dag i Det hvite hus hatt flere møter med republikanske kongressledere for å mønstre tverrpolitisk støtte til pakken, noe som ville gi den større legitimitet og dessuten gjøre det vanskeligere å skylde på administrasjonen om den ikke oppnår hensikten.
- Obama ville ikke gjort noe annerledes. Hans holdning er at han vil strekke ut hånden, sa hans pressetalsmann Robert Gibbs etter avstemningen.
Det hvite hus har godt håp om at flere moderate republikanere skal slutte seg til når Senatet stemmer over forslaget neste uke.
I Senatet har republikanerne mer innflytelse enn i Representantenes hus, der mindretallet ikke har samme mulighet til å stanse behandlingen av en sak. Demokratene har solid flertall i begge kamre.
Offensiv
I Senatet er det dessuten flere republikanere som er innstilt på å støtte en krisepakke, såfremt en stor nok andel av den er skattelette. I Representantenes hus krevde mange republikanere at hele krisepakken skulle være skattelette.
Stimuleringspakken er på rundt 825 milliarder dollar, hvorav 275 milliarder er skattelette og 550 milliarder skal investeres i infrastruktur og velferdstiltak.
Fagbevegelsen innledet i dag en offensiv for å overtale moderate republikanere til å støtte krisepakken. Strategien går ut på å få millioner av fagorganiserte i de hardest rammede delstatene til å ringe senatorer som det kan være mulig å overtale.
Dystre tall
Mens debatten pågår i Kongressen, kommer stadig nye tall som viser hvor dårlig det går med økonomien. Bunnen er fortsatt langt fra nådd, og hver eneste dag kommer nye meldinger om masseoppsigelser i amerikanske selskaper.
LES:
I dag la handelsdepartementet fram tall som viser at økonomien hadde en nedgang på 3,8 prosent på årsbasis i fjerde kvartal i fjor, det verste resultatet siden 1982.
Tidligere i uka kom det offisielle tall som viser at arbeidsløsheten steg i alle 50 delstater både i desember og i fjoråret som helhet.
I desember økte arbeidsledigheten fra 6,8 til 7,2 prosent. For et år siden var den på 4,9 prosent. En forskningsgruppe, Economic Policy Institute, melder at den kan komme opp i over 10 prosent innen midten av 2010 om ikke det offentlige griper inn.
Samtidig sank ordreinngangen i industrien for femte måned på rad og salget av nye hus sank til sitt laveste nivå siden 1963.