Ny studie: Korona-syke blir immune i minst seks måneder

Friskmeldte koronapasienter hadde færre, men mer potente antistoffer mot viruset et halvt år etter sykdommen.

Covid-19

GOD HUKOMMELSE: En foreløpig studie viser at kroppens immunforsvar gjenkjenner koronaviruset i lang tid og blir bedre rustet til å ta knekken på muterte varianter.

Foto: AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

En forskergruppe ved The Rockefeller University i New York har undersøkt nivået av antistoffer i kroppen til 87 pasienter som har gjennomgått sykdommen.

Pasientgruppen ble undersøkt én måned etter sykdommen og så på nytt etter et halvt år.

Etter seks måneder fant forskerne at mengden med antistoffer i blodet hadde sunket, slik flere andre studier har påvist.

Til gjengjeld mener forskerne at hukommelsescellene i immunforsvaret har blitt mer potente. Dermed er de i bedre stand til å produsere antistoffer som kan angripe viruset dersom man blir smittet på nytt.

Man tror også at kroppens forsvarsverk er i stand til å avsløre muterte utgaver av viruset.

– Hovedbudskapet er at immunresponsen vedvarer, sier Julio Lorenzi, en av forskerne bak studien.

Kvalitet kan være viktigere enn kvantitet

Gunnveig Grødeland

KVALITET: Immunologi-forsker Gunnveig Grødeland sier man nå har begynt å se bort fra mengden antistoffer, men heller fokuserer på immunresponsen.

Foto: Ola Sæther / UiO

Studien er foreløpig ikke fagfellevurdert eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Immunologi-forsker ved Oslo universitetssykehus Gunnveig Grødeland forteller at det foregår mye forskning på kvaliteten på antistoffene som utvikles hos koronasyke.

– Det har dannet seg et bilde av at jo mer alvorlig syk du har vært, jo større nivå av antistoffer har du. Men nå har man begynt å se mer på kvaliteten av disse antistoffene, og man tror at det kanskje ikke er nivåene som betyr noe, men heller hva som er kvaliteten på de immunresponsen som dannes, sier Grødeland til NRK.

– Så selv om du har hatt covid-19 sykdom av en relativt moderat eller mild grad, så vil du kunne ha hukommelsesceller som kan aktiveres og beskytte deg mot en senere infeksjon. Det er gode nyheter.

Og at man fremdeles har hukommelsesceller i kroppen etter et halvt år, kan tyde på at de blir værende en stund.

Livslang immunitet?

Flere vaksinekandidater er nå snart klare for godkjenning. Effekten av dem varierer mellom 70 og 95 prosent, men man kan foreløpig ikke si noe om hvor lenge immuniteten vil vare.

– Man har ikke studert om de som har gjennomgått sykdommen vil ha effekt av en vaksine. Men hvis du allerede har hukommelsesresponser, så vil en ny eksponering øke nivåene av disse og den potensielle effekten av dem. Man får trent dem opp til å bedre gjenkjenne viruset, som også bør bidra til at beskyttelsen kan bli mer langvarig, sier Grødeland.

I teorien kan vaksinene gi en langvarig, om ikke livsvarig immunitet mot SARS-CoV-2. Men virus muterer. Dersom det er et koronavirus i omløp fem år frem i tid, vil det nok være ganske forskjellig fra det vi har nå.

– I hvilken grad de immunresponsene du får av vaksinen eller av gjennomgått infeksjon fortsatt vil være beskyttende mot det muterte viruset, vet vi ikke. Men det er i hvert fall grunn til å tro at de hukommelsescellene du har fått dannet, vil kunne beskytte også mot fremtidige versjoner. Det samme gjelder også muligens antistoffer som er dannet mot andre deler av koronapiggen enn tuppen der viruset binder vertscellene for infeksjon. , sier Grødeland.

Mye forskning gjenstår

Overlege Anne-Marte Bakken Kran ved avdeling for smittevernregistre i FHI, sier den nye studien er interessant og sammenfaller med andre funn på feltet.

– Det er også andre data som tyder på at mengden antistoffer avtar etter noe tid, og man får mer og bedre data på dette nå etter hvert som tiden går og man kan følge de tidligste tilfellene over lengre tid, sier Kran til NRK.

– Noe av det interessante med denne studien, er funnene de har gjort om en celletype som kalles hukommelses B-celler. Dette er celler som husker smittestoffer som kroppen utsettes for, og som sørger for at man kommer raskt i gang med produksjon av antistoffer neste gang man utsettes for samme mikrobe.

Det foregår nå mye forskning på kroppens evne til å utvikle hukommelsesceller som kan gjenkjenne og nedkjempe viruset.

– Det er fortsatt mye man ikke vet, og mer forskning trengs. Men det er klart at kunnskap om immunologisk hukommelse er viktig for å forstå utviklingen av pandemien, og også med tanke på vaksinasjon, sier Kran.

Hun mener tiden vil vise om kroppens immunforsvar og vaksinasjon vil utrydde viruset for godt, eller om immuniteten forsvinner med tiden.

– Nå har viruset sirkulert i store deler av verden i flere måneder, og selv om det er beskrevet enkelte tilfeller der noen har fått sykdommen to ganger, har det ikke vært snakk om veldig mange. Så sannsynligvis vil de fleste ha en immunitet som varer i noen måneder etter infeksjon, men forhåpentligvis lenger.

– Flere av vaksinene har vist at de kan gi gode immunresponser, men for å si noe om hvor lenge de varer trenger man lenger observasjonstid, sier Kran.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at dere koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen er i fase 3 av utviklingen.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette er viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norrge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 25.01.2021
2 048
Smittede/uke
135
Innlagte
544
Døde
71 971
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt