Ny studie: Korona-syke blir immune i minst seks måneder

En forskergruppe ved The Rockefeller University i New York har undersøkt nivået av antistoffer i kroppen til 87 pasienter som har gjennomgått sykdommen.

Pasientgruppen ble undersøkt én måned etter sykdommen og så på nytt etter et halvt år.

Etter seks måneder fant forskerne at mengden med antistoffer i blodet hadde sunket, slik flere andre studier har påvist.

Til gjengjeld mener forskerne at hukommelsescellene i immunforsvaret har blitt mer potente. Dermed er de i bedre stand til å produsere antistoffer som kan angripe viruset dersom man blir smittet på nytt.

Man tror også at kroppens forsvarsverk er i stand til å avsløre muterte utgaver av viruset.

– Hovedbudskapet er at immunresponsen vedvarer, sier Julio Lorenzi, en av forskerne bak studien.

• Les også: Vaksinen kommer fortere enn det optimistene trodde

Kvalitet kan være viktigere enn kvantitet

Studien er foreløpig ikke fagfellevurdert eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Immunologi-forsker ved Oslo universitetssykehus Gunnveig Grødeland forteller at det foregår mye forskning på kvaliteten på antistoffene som utvikles hos koronasyke.

– Det har dannet seg et bilde av at jo mer alvorlig syk du har vært, jo større nivå av antistoffer har du. Men nå har man begynt å se mer på kvaliteten av disse antistoffene, og man tror at det kanskje ikke er nivåene som betyr noe, men heller hva som er kvaliteten på de immunresponsen som dannes, sier Grødeland til NRK.

– Så selv om du har hatt covid-19 sykdom av en relativt moderat eller mild grad, så vil du kunne ha hukommelsesceller som kan aktiveres og beskytte deg mot en senere infeksjon. Det er gode nyheter.

Og at man fremdeles har hukommelsesceller i kroppen etter et halvt år, kan tyde på at de blir værende en stund.

Livslang immunitet?

Flere vaksinekandidater er nå snart klare for godkjenning. Effekten av dem varierer mellom 70 og 95 prosent, men man kan foreløpig ikke si noe om hvor lenge immuniteten vil vare.

– Man har ikke studert om de som har gjennomgått sykdommen vil ha effekt av en vaksine. Men hvis du allerede har hukommelsesresponser, så vil en ny eksponering øke nivåene av disse og den potensielle effekten av dem. Man får trent dem opp til å bedre gjenkjenne viruset, som også bør bidra til at beskyttelsen kan bli mer langvarig, sier Grødeland.

I teorien kan vaksinene gi en langvarig, om ikke livsvarig immunitet mot SARS-CoV-2. Men virus muterer. Dersom det er et koronavirus i omløp fem år frem i tid, vil det nok være ganske forskjellig fra det vi har nå.

– I hvilken grad de immunresponsene du får av vaksinen eller av gjennomgått infeksjon fortsatt vil være beskyttende mot det muterte viruset, vet vi ikke. Men det er i hvert fall grunn til å tro at de hukommelsescellene du har fått dannet, vil kunne beskytte også mot fremtidige versjoner. Det samme gjelder også muligens antistoffer som er dannet mot andre deler av koronapiggen enn tuppen der viruset binder vertscellene for infeksjon. , sier Grødeland.

Mye forskning gjenstår

Overlege Anne-Marte Bakken Kran ved avdeling for smittevernregistre i FHI, sier den nye studien er interessant og sammenfaller med andre funn på feltet.

– Det er også andre data som tyder på at mengden antistoffer avtar etter noe tid, og man får mer og bedre data på dette nå etter hvert som tiden går og man kan følge de tidligste tilfellene over lengre tid, sier Kran til NRK.

– Noe av det interessante med denne studien, er funnene de har gjort om en celletype som kalles hukommelses B-celler. Dette er celler som husker smittestoffer som kroppen utsettes for, og som sørger for at man kommer raskt i gang med produksjon av antistoffer neste gang man utsettes for samme mikrobe.

Det foregår nå mye forskning på kroppens evne til å utvikle hukommelsesceller som kan gjenkjenne og nedkjempe viruset.

– Det er fortsatt mye man ikke vet, og mer forskning trengs. Men det er klart at kunnskap om immunologisk hukommelse er viktig for å forstå utviklingen av pandemien, og også med tanke på vaksinasjon, sier Kran.

Hun mener tiden vil vise om kroppens immunforsvar og vaksinasjon vil utrydde viruset for godt, eller om immuniteten forsvinner med tiden.

– Nå har viruset sirkulert i store deler av verden i flere måneder, og selv om det er beskrevet enkelte tilfeller der noen har fått sykdommen to ganger, har det ikke vært snakk om veldig mange. Så sannsynligvis vil de fleste ha en immunitet som varer i noen måneder etter infeksjon, men forhåpentligvis lenger.

– Flere av vaksinene har vist at de kan gi gode immunresponser, men for å si noe om hvor lenge de varer trenger man lenger observasjonstid, sier Kran.