– Antisemittisme og hat mot jøder er noe jeg selv har opplevd. Jeg ble for noen år siden slått ned av arabiske ungdommer i Berlin fordi de så at jeg var jøde. Jeg havnet på sykehuset og der var det noen som sa at: «nå kan han smake sin egen medisin og oppleve hvordan hans folk oppfører seg mot det stakkars folket i Gaza», forteller rabbiner Daniel Alter til NRK.
Han har jobbet i Tyskland de siste 11 årene og sier at flere medlemmer i menigheten er redde. Han mener at de siste årene har blitt verre.
Hets
Inntrykket støttes av en rapport som en uavhengig ekspertkomite nylig la frem for politikerne i Forbundsdagen.
Den konkluderer med at Tyskland gjør for lite for å bekjempe dagens antisemittisme.
I fjor ble det anmeldt 644 tilfeller av antisemittisme i Tyskland, men ifølge forskningssenteret for antisemittisme i Berlin er det store mørketall.
Ifølge en undersøkelse de har gjort, så sier 70 prosent av dem som har opplevd antisemittisme aldri ifra, fordi de mener at det er nytteløst.
Benjamin Steinitz ved forsknings- og informasjonssenteret for antisemittisme i Berlin, mener antisemittisme er et større problem enn det tallene viser.
Foto: Guri Norstrøm / NRK– Antisemittismen sluttet ikke å eksistere i 1945. Den har bare funnet nye former, sier Benjamin Steinitz ved senteret.
Han mener tyske jøder blir stilt til ansvar for det den israelske regjeringen gjør, til tross for at de har bodd i Tyskland hele livet.
– Det skjer gjennom både fysiske og verbale angrep og veldig mye av hetsen kommer via internett, forteller han.
Frustrasjon
Tyskland har med sine 250 000 jøder det tredje største jødiske samfunnet i Europa, etter Frankrike og Storbritannia.
De aller fleste jødene som bor i Tyskland er innvandrere fra tidligere Sovjetunionen.
Av de 644 anmeldte sakene i fjor er det ifølge innenriksdepartementet 609 tilfeller som kan spores tilbake til høyreekstreme, skriver den tyske medietjenesten for integrasjon.
Rabbiner Alter mener problemet er mer sammensatt, på grunn av mørketallene.
– En stor del av truslene kommer fra høyreekstreme, men også fra venstreradikale som støtter Palestina, sier han og trekker også frem aspektet om at innvandringsdebatten har blitt råere.
– Det har gjort det mer akseptert å ta ut frustrasjon på minoriteter generelt, også på jøder, mener han.
Frykt
Hvorvidt migrantkrisa og økt muslimsk innvandring vil føre til mer problemer av denne typen vil vi ikke vite før fem til ti år frem i tid, mener forskerne. Alter frykter likevel det verste.
– Med flyktningkrisa kommer det mange fra land hvor hatet mot Israel er institusjonalisert i staten. Hvor det er helt normalt å hate jøder. Jeg frykter at når det kommer flere fra disse landene, så vil det bre seg ytterligere, avslutter rabbineren.
Da Nir Ivenizki (t.v.) og Doron Eisenberg flyttet fra Tel Aviv til Berlin for å starte plateselskap og kafé, reagerte enkelte av besteforeldrene sterkt. Siden de selv hadde opplevd Holocaust, var de engstelige for at barnebarna skulle bo i Tyskland. Selv har verken Eisenberg eller Ivenizki opplevd noe negativt med å være jøde i Tyskland.
Foto: Guri Norstrøm / NRK
