Ny pave og ny president i Kina – Store likheter i «valgene»

Begge er pekt ut av en liten gruppe eldre menn som har forhandlet i lukkede rom.
Ingen av deres undersåtter har fått være med på å stemme over hvem de ønsker som leder.

• Les: Xi Jinping valgt til Kinas nye president

Likesinnede

De nye ledernes utfordringer er heller ikke så forskjellige. En av de viktigste er hvordan de kan bedre situasjonen for hundrevis av millioner fattige blant deres undersåtter.

Pavekonklavet som i går valgte Jorge Mario Bergoglio til ny pave under navnet Frans I besto av 115 kardinaler fra hele det katolske «riket». Kardinalene er utnevnt av tidligere paver, på denne måten er det gjerne en rekruttering av likesinnede.

Kinas president Xi Jinping ble i dag «valgt» av de om lag 3000 medlemmene av landets liksomparlament, Folkekongressen. Ved avstemningen var det kun én kandidat, og bare én stemte mot Xi (mange spøker med at den stemmen kom fra ham selv) mens 3 avsto å stemme.

• Ytring: Milliardærenes folkekongress

Men det er ikke dagens prosess som avgjorde hvem som ble ny leder i Kina.

Lukkede rom

I november i fjor holdt Kinas kommunistparti sin 18. kongress. Da ble Xi Jinping utpekt som ny generalsekretær – det vil si sjef – i partiet, i en prosess som likner en god del på pavekonklavet.

• Les: Minst 20 milliarder i bestikkelser

I Kina er sentralkomiteen kommunistpartiets øverste myndighet. Det er kun medlemmer av denne forsamlingen av 204 stort sett middelaldrende og eldre menn som kan velges til generalsekretær.

Selve utvelgelsen av hvem som skulle bli ny sjef ble gjort gjennom forhandlinger (ofte kalt maktkamp) i lukkede rom mellom de mektigste medlemmene av sentralkomiteens eliteavdeling – Politbyrået – og en del pensjonerte partiledere som i Kina fortsatt har stor innflytelse over kommunistpartiet politikk.

Straks de ulike partifraksjonene hadde kjempet fra seg og blitt enige om Xi Jinping som partiets nye leder, var det klart at han også kom til å bli «valgt» til president – altså statsoverhode – i Kina.

Tre oppgaver

Den katolske kirke har tre hovedoppgaver – spre evangeliet, administrere sakramentene og utøve nestekjærlighet – caritas, som mange katolikker ser som kirkens aller viktigste oppgave.

Helgenen Frans av Assisi, som den nye paven har tatt navnet til, var nettopp kjent som de fattige og sykes venn og forsvarer.

Den nye pave Frans har sin største skare blant de fattige i Latin-Amerika og Afrika, og mange venter nå på hvordan han kan bidra til å bedre livsstandarden for sine fattigste menighetsfeller.

Folkelige

Kinas ny president Xi Jinping har også millioner av fattige kinesere i sin «menighet». Selv om et betydelig antall kinesere har fått bedret sin levestandard de siste 30 årene, har 130 millioner mennesker en inntekt under myndighetenes fastsatte fattigdomsgrense. Samtidig har gapet mellom de styrtrike få og de mange fattige blitt større og større, og er en av de problemene myndighetene selv har sagt er en av deres viktigste utfordringer.

Også på det personlige planet er det mulige likheter mellom de to nye verdenslederne.

Begge framtrer folkelige og avviser for mye pomp og prakt. Den nye paven tok buss i stedet for limousin rett etter at han var valgt. Kinas nye president kjører nok fortsatt i fin bil, men har avviklet praksisen med at all annen trafikk i gatene skal stoppe opp når en viktig partileder skal ut og kjøre. Også dyre banketter og annet luksuslevnet for partileder og statsadministrasjon har han slått hardt ned på.

Men er det så to nye liberale ledere Kina og katolikkene har fått?

Trolig ikke. Pave Frans blir beskrevet som konservativ i teologiske lærespørsmål. Kinas kommunistleder Xi Jinping har ennå ikke uttalt seg offentlig om marxist-leninistiske læresetninger. Men i et lukket møte med partiledere tidligere i år – hvor talen han holdt etter hvert har lekket ut – advarte han kraftig mot at Kina kunne oppleve det samme som Sovjetunionen.

For å unngå at Kinas Kommunistiske parti skulle kollapse på samme måte som det sovjetiske krevet han en fornyet ideologisk renhet i partiet, med tilbakevending til den tradisjonelle leninistiske disiplin.

Like utfordringer

En annen likhet er den enorme makt som utgår fra disse lukkede rom – uten skikkelig kontroll fra uavhengige organer. I den katolske kirken er det avslørt omfattende seksuelle overgrep fra presteskapet overfor mindreårige, ofte hysjet ned av kirkens ledere.

I Kina er en rekke kommunistledere avslørt som korrupte og kriminelle. Dessuten har en langrekke politiske opposisjonelle blitt utsatt for overgrep fra makthaverne – som regel i strid med den loven de selv hevder styrer landet.

Xi Jinping har fått i mandat fra sitt parti å styre Kina de neste 10 årene, like lenge som sin forgjenger. Pave Frans forgjenger, Benedict, klarte å sitte nesten åtte år i pavestolen. Selv er Frans to år yngre (76) enn sin forgjenger, og klarer dermed kanskje en «regjeringstid» på 10 år – i likhet med Xi.

Det skal bli svært spennende å følge med utviklingen i de to nye verdensledernes milliard-«menigheter» det kommende tiåret.