NRK Meny
Normal

NSA: Litt mer enn «ren gjetning» nok for å overvåke telefondata

NSA kan snoke i hvem som har ringt til hvem uten en formell rettsavgjørelse. Kravet for snokingen beskrives av overvåkerne selv som litt «mer enn ren gjetning».

NSAs operasjonssenter og dokument (montasje)

HUNCH: Slik beskriver NSA selv hva som skal til for at mistanken er nok til å overvåke.

Foto: PAUL J.RICHARDS / AFP/NSA-DNI

I dokumenter som nylig ble frigitt av det amerikanske etterretningsorganet NSA kommer det fram hva som skal til for at det omstridte overvåkingsorganet skal kunne definere en person som mistenkelig, og dermed la sine etterretningsfolk snoke i telefondataene til personen.

NSAs egne jurister beskriver og definerer de lovmessige kravene for å snoke slik:

«Standarden for å slå fast tilstrekkelig mistanke er under vanlig krav om skjellig grunn til mistanke, men over ren impuls eller gjetning.»

The Reasonable Articulable Suspicion standard falls below «probable cause» but above a mere hunch or guess.

2011 NSA Course Material Module 3: Establishing Reasonable Articulable Suspicion

Beskrivelsen kommer i et dokument utarbeidet for opplæring av nye etterretningsanalytikere, melder journalister som følger saken.

Dokumentet omtaler metadata over hvem som har ringt hvem. Omtalen virker å ta for gitt at NSA sitter på en enorm database over hvem alle har kontakt med, uansett om de er mistenkt for noe eller ikke.

Dette stemmer godt med Edward Snowdens avsløringer omtalt i avisa The Guardian tidligere i år.

Juristene slår også fast at det er lavere krav knyttet til å snoke i folks personlige teledata, enn om myndighetene skulle gjennomført en ransakelse av boligen til personene eller åpnet brev.

Les hele dokumentet: 2011 NSA Course Material Module 3: Establishing Reasonable Articulable Suspicion
Les alle dokumentene som nylig er nedgradert: Intelligence Community Documents Regarding Collection Under Section 501 of the Foreign Intelligence Surveillance Act

For en husransakelse kreves skjellig grunn til mistanke – «probable cause». Noe som innebærer sannsynlighetsovervekt med minst 51 prosent sjanse for at personen står bak det politi eller etterretningsorganet mistenker.

Det trengs derimot ikke for overvåking og snoking i teledataene mener NSAs jurister.

Norsk advokat: – I prinsippet ikke noe krav

Den norske advokaten Jon Wessel-Aas som har jobbet mye med menneskerettigheter og personvern, har ikke store tro på at NSAs krav for å bruke teledata-overvåking beskytter personvernet.

Han mener at NSA med dette nesten kan overvåke hvem som helst vilkårlig.

Jon Wessel-Aas

LAVE KRAV: Advokat Jon Wessel-Aas forteller at vilkårene for å overvåke er veldig diffuse.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

– Det er en meget lav terskel selv i et system hvor det skal være en uavhengig instans for kontrollering, men her er det bukken og havresekken. Så i prinsippet er det ikke noe krav, sier Jon Wessel-Aas til NRK.

Advokaten forklarer at vi her i Norge også har ganske lave krav før for eksempel PST kan drive med forebyggende overvåking og avlytting..

I Norge er det likevel i politiloven helt tydelig at overvåkingen må være godkjent av en domstol.

– Hovedregelen for PST er at all slik overvåking skal godkjennes av domstolen, og at det bare kan skje uten godkjenning i hastesaker. Da må det likevel godkjennes i ettertid.

Også politiet kan i Norge få overvåke med telefondata hvis det er «rimelig grunn til å tro» at en person står bak noen alvorlige lovbrudd etter straffeprosessloven, ifølge advokat John Christian Elden. Slik inngripen må dog ha domstolsgodkjennelse.

Den juridiske vurderingen fra NSAs egne advokater som ble nedgradert og offentliggjort nylig, viser derimot hvordan de lett godtgjør sin egen overvåking.

Det ikke er noen domstolskontroll for hver enkelt sak i USA.

– Her er det de selv som skal kontrollere om kravene er oppfylt. Alle erfaring viser at hvis man overlater til tjenestene selv å vurdere om de lave tersklene er tråkket over eller ikke, så vil det misbrukes, sier Wessel-Aas.

Advokaten forklarer at PST har domstolskontroll, men at den militære Etterretningstjenesten har friere fullmakter.

E-tjenesten må likevel forholde seg til en viktig avgrensning ved at de ikke kan drive med fordekt informasjonsinnhenting om norske borgere på norsk jord.

NSA: – Hindrer terrorangrep

Det amerikanske etterretningsorganet National Security Agency (NSA) har til tross for mye kritikk fastholdt at overvåkingen de gjør er viktig og lovlig.

Den tidligere etterretningsansatte Edward Snowden har avslørt hvordan NSA samler inn enorme mengder informasjon fra både telefonsystemer og datanettverk verden over.

Keith Alexander

– TERROR AVVERGET: Keith Alexander, sjef for NSA, hevder at overvåkingen har avverget flere terrorangrep.

Foto: MARK WILSON / Afp

NSA har forsvart overvåkingen med at den er nødvendig for å avverge terrorangrep.

– Disse overvåkingsprogrammene har bidratt i 54 ulike saker. I mange av disse sakene hjalp overvåkingen oss med å hindre terrorangrep både i USA og i tjue andre land rundt om i verden, sa NSA-sjefen Keith Alexander i juni.

Les også: – Avverget 50 terroranslag

Påstandene med de konkrete tallene for avvergede terrorangrep er derimot ganske omstridte. Nettstedet Pro Publica gjorde i oktober en gjennomgang av uttalelsene fra etterretningsmiljøet og politikerne. De fant da ut at tallet ikke nødvendigvis er helt riktig, og at NSA-sjef Alexander selv har innrømmet at ikke alle sakene var knyttet til terrorplaner.

Tirsdag ble det også kjent at det i NSAs databaser er store mengder telefondata fra den norske Etterretningstjenesten.

Sjefen for E-tjenesten Kjell Grandhagen innrømmet at Norge hadde samlet inn metadata for 33 millioner mobilsamtaler de hadde samlet inn i utlandet.

Les også: – Overvåket mobiler 33 millioner ganger
Les også: E-tjenesten avviser overvåking av nordmenn

Grandhagen bekreftet også at denne informasjonen var delt med NSA og etterretningstjenester i andre allierte land.

NSAs operasjonssentral i Maryland

OVERVÅKER: Etterretningsansatte skal ha brukt de enorme databasene til å spionere på kjærester og koner.

Foto: PAUL J. RICHARDS / Afp

Liten respekt for personvernet

Tidligere har det blitt avslørt hvordan NSA ikke klarer å overholde sine egne grenser for hva de kan snoke i.

Etterretningsorganets egne interngranskere fant overdreven datainnsamling.

De fant også at flere av de ansatte hadde brukt de enorme overvåkingsdatabasene til å søke etter informasjon om sine egne koner og kjærester.

NSA reagerte den gang med å forklare overtrampene med tekniske problemer og at det bare var noen få enkeltsaker.

I de nye dokumentene kommer det ikke bare frem hvor lange kravene til mistanke er.

Det kommer også frem hvordan dommere har reagert på den lave respekten for personvernet i NSA, skriver The Guardian.

– NSAs historikk på dette feltet når det gjelder overholdelse regler og personvern har vært dårlig, skrev dommer John Bates ved den spesielle overvåkingsdomstolen FISC.

Domstolen hadde mange kritiske anmerkninger da NSA ba om å få fornyet sine overvåkingsfullmakter.

– Til tross for forklaringer fra NSA har det blitt avdekket systematisk overdreven innsamling av data, skriver dommeren.

Til tross for problemene ble fullmaktene for overvåking fornyet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt