NRK-fotografens historiske bilder

Den 23. oktober 1956 rullet statuehodene i Budapests gater. Hele verden var vitne til Ungarns opprør. En av dem som dokumenterte det ungarske folks sinne, var NRKs mangeårige fotograf Janos Csak.

Ungarn okober 1956
Foto: Janos Csak / NRK

Csak var ansatt som filmfotograf i den ungarske filmavisen.

Han fulgte hendelsene tett gjennom kameralinsen, og dokumenterte kravene fra ungarerne som ønsket demokrati og mindre hårdhendt fjernstyring fra det mektige Sovjetsamveldet. 

Men det som startet som en studentdemonstrasjon, endte med både folkeoppstand og blodbad. Rundt 3000 mennesker døde.

Stalinstatue ble slått i stykker i Budapest oktober 1956
Foto: Janos Csak / NRK

Forhatt

- Min far gikk rundt og filmet og fotograferte. Han fortalte at han gikk der hvor lyden var høyest. Han hadde fått smuglet ut en film til et filmbyrå i Wien, og herfra ble den vist til hele verden, forteller datteren Ildiko Csak.

Det ble dramatiske dager både for folk og fotograf.

- Farlig og farlig. Når en filmfotograf begynner å feste en historie til rullene, da kjenner vi ikke ordet farlig, sa fotografen selv i et NRK-intervju om det farlige oppdraget han hadde hatt.

Sovjet kom

4. november rullet sovjetiske tanks inn i landet. Statsministeren kom på radioen og erklærte ungarsk motstand.

-  I morgentimene i dag gikk sovjetiske tropper til angrep på den ungarske hovedstaden med det åpenbare målet å styrte landets lovlige valgte og demokratiske regjering. Våre væpnede styrker er nå i kamp og regjeringen blir på sin post. Dette er mitt budskap til det ungarske folket og til hele verden, sa den gjeninnsatte statsministeren Imre Nagy på radioen .

Da fant Janos Csak at det var på tide å forlate Ungarn.

- Det gikk etterhvert rykter om at han kunne bli arrestert, og det hadde han veldig lite lyst til. Han hadde vært krigsfange i Sovjetunionen i to og et halvt år etter 2. verdenskrig og så for seg dette på nytt, forteller Ildekò.

Tanks i Budapests gater 1956
Foto: Janos Csak / NRK

 Med film

- Nå hadde han familie og barn, og bestemte seg for å forlate hjemmet. Også da hadde han film med seg. Han dro med en kollega. De tok med seg en bil fra jobben og reiste til Vest-Ungarn.

- 80 kilometer fra grensen måtte de sette fra seg bilen. Det var et fryktelig vær, og bilen klarte ikke å gå lenger. De møtte flere, og så gikk de mot grensen. Han fortalte meg at de gikk 13 kilometer i ren søle.

- På natten krysset de grensen til Østerrike. Han dro umiddelbart videre til Wien med filmene han hadde med seg. Han kom i kontakt med filmbyrået som han kjente, og startet umiddelbart å klippe sammen en film som ble vist verden rundt.

Såret bringes i redning i Budapest oktober 1956
Foto: Janos Csak / NRK

Dro etter

Datteren var bare to år da de historiske dagene fant sted.

- Da jeg ble ført ut av Ungarn, hadde jeg fått en solid dose sovemedisin. Grenselosen var engstelig for å ta med seg småbarn. Sovende ble jeg lagt i en duk, som ble brettet i en trekant og så ble jeg båret på ryggen hans.

-Mor måtte gi fra seg klokken sin for dette. Losen skulle jo tilbake, så det siste stykket var det hun som bar meg.

Moren og datteren ble gjenforent med faren i Wien, og den lille familien havnet ettert hvert i Norge

- Min mor og far var på immigrasjonskontoret i januar 1957. Da var det kun to land som kunne motta ungarske flyktninger, Brasil og Argentina.

- Da sier damen på kontoret, ikke reis så langt. Snart kommer det en norsk delegasjon og de kan ta med ungarske flyktninger. Vi kom i kontakt med dem rundt en uke etter. Den 10. januar kom vi til Norge.

Ungarske flyktninger flykter over grensen
Foto: Janos Csak / NRK

Janos Csak døde i 2001, 75 år gammel. Han besøkte Ungarn igjen første gang i 1973.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt