Hopp til innhold

Norske forskere undersøker om soling kan ha effekt mot koronasmitte

Har du solt deg mye i det siste? Fikk du noe sol før 12. mars? Dette er blant spørsmålene norske forskere nå vil ha svar på. De har en antagelse om at soling kan gi beskyttelse mot smitten.

Kvinne soler seg på stranden

KAN VÆRE MEDISIN: Soling gir deg vitamin D. Forskning kan tyde på at stoffet bremser viruset. Norske koronaforskere er på sporet.

Foto: HANNAH MCKAY / Reuters

140.000 nordmenn er med i den store koronastudien. Tre ganger har de svart på spørsmål om seg selv, livet og covid-19. I den siste runden er det flere spørsmål om soling.

– Vi lurer på om det er noe positivt knyttet til soling, sier forsker Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus. Han leder Koronastudien.

– Det hadde vært veldig fint dersom vi fant ut noe som var nyttig for samfunnet. Noe vi kunne brukt i arbeidet mot viruset, sier forskeren, som nå sitter på enorme mengder data. Data det kan ligge gull i.

Koronastudien. Bilde av nettsiden

FOTFØLGER VIRUSET: Koronastudien er en meget omfattende undersøkelse av befolkningen. Den er basert på at folk melder seg selv på studiens hjemmeside.

Kanskje vitamin D

Forskere flere steder i verden har spekulert på om vitamin D er spesielt bra nå i pandemiens tid. At det er noe spesielt med stoffet vi får når det ultrafiolette lyset fra solen treffer huden.

– Data kan tyde på at vitamin D gir en del beskyttelse mot alvorlig covid-19, forteller Søraas.

Det er relativt lite publisert forskning om vitamin D i forbindelse med smitten. Noen studier finner ingen sammenheng. Andre studier antyder at det kan være en meget klar kobling.

En gruppe kinesiske forskere kom med en til nå upublisert studie i juni. Den konkluderer med at vitamin D reduserer virusmengden i infiserte celler fra mennesker.

Arne Søraas, lege og forsker ved Avdeling for mikrobiologi i Oslo universitetssykehus.

EKSPLOSIV SMITTE: Slik så forsker og leder av Koronastudien, Arne Søraas ut i slutten av mars. Da tenkte han at smitten kunne være hvor som helst i samfunnet, og at vi måtte bruke den beskyttelsen vi hadde tilgjengelig.

Foto: Torstein Bøe / NRK

Må forske mer

Flere hundre forskjellige forskningsmiljøer leter nå etter løsninger på koronakrisen. Det forskerne er opptatt av, er å kunne få sikker kunnskap.

– Det er positivt at man bruker data fra en så stor studie som Koronastudien til å undersøke om det er samvariasjon – «korrelasjon» – mellom ulike ting folk rapporterer og selve covid-19-sykdommen, skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Nakstad poengterer at forskningen er viktig selv om det til slutt viser seg at det ikke er en direkte kobling mellom vitamin D og viruset.

– Det kan peke på problemstillinger som egner seg for videre forskning, sier Nakstad.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad snakker på en pressekonferanse

VIKTIG ARBEID: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier vi utvilsomt trenger mer slik forskning som Koronastudien i månedene og årene fremover.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Fisk og annet sunt

Andre spørsmål i koronastudien handler om fiskemåltider og eventuelle kosttilskudd.

– Det finnes også andre kilder til vitamin D, så dette er interessant, sier Søraas.

Dersom soling gir beskyttelse, så er det ikke sikkert at det er koblet til vitamin D. Ved å se om andre vitamin D-kilder har hjulpet folk som ikke har vært i solen, kan forskerne få mer kunnskap.

Sikker på at det er noe

Søraas er ikke helt sikker på effekten av soling. Det han er sikker på, er at noe må foregå.

– Nå oppfører vi oss omtrent som vi gjorde i ukene før tiltakene ble innført. Til tross for all den kontakten, så holdes smitten på et lavt nivå. I ukene før tiltakene, hadde vi en eksplosiv økning, forklarer Søraas.

Camilla Stoltenberg, Bent Høie og Erna Solberg 12. mars 2020.

VAR PÅ VEI MOT KRISE: Stoltenberg, Høie og Solberg etter at de har fortalt befolkningen om de inngripende tiltakene 12. mars. Dagen i forveien hadde nordmenn omtrent like mye kontakt som nå, men da var smitten økende.

Forskjellene fra da og nå, er mange. Blant annet har folk lært hva som er smart, og hva som er dumt å gjøre. Avstand og håndvask er kjente smitteverntiltak.

– Likevel tror jeg det skal mer til for å forklare smitten nå, mener Søraas.

– Naturen er kanskje forskjellen. Da var det senvinter. Nå er det sommer og mye sol, sier forskeren, som hver eneste dag graver dypere ned i fjellet av informasjon han har fått tak i under studien.

SISTE NYTT

Siste nytt