Norge har fått en egen utgave av deltaviruset

Den nye utgaven av deltaviruset ble først oppdaget av Folkehelseinstituttet i slutten av juni. Etter det har den dukket opp mange steder i landet. Nå har den fått en egen internasjonal kategorisering.

Den heter AY. 63 og har merkelappen «først sett i Norge».

– Vi har ikke noen holdepunkter for at den har noen spesielle konkurransefortrinn, opplyser seniorforsker ved Folkehelseinstituttet Olav Hungnes.

Det betyr at Folkehelseinstituttet ikke tror den er mer smittsom enn den normale utgaven av deltaviruset.

– Vi har heller ingen indikasjoner på at vaksinen ikke virker godt mot den. Det skal ikke være noen grunn til å være ekstra bekymret for denne, legger seksjonsleder i Folkehelseinstituttet, Karoline Bragstad til.

Kan være flaks

At en virusvariant som ikke er mer smittsom likevel biter seg fast og får betydelig utbredelse, kan være på grunn av tilfeldigheter.

– Den har tydeligvis truffet planken. Den kan ha blitt hjulpet fremover av noen såkalte «superspreder-hendelser». At den tidlig i sin historie her i Norge har blitt overført til mange mennesker, forklarer Hungnes.

Før de mer smittsomme virusvariantene kom til Norge, var mønsteret at nye virusutgaver forsvant relativt fort.

– Vi pleide å spøke med at Norge var landet virusvarianter kom til for å dø. Slik er det ikke nå, forteller Hungnes.

Først med den mer smittsomme alfa-varianten, og så enda tydeligere med delta-varianten, ble normalen at undervarianter holdt seg gående i lang tid.

Kanskje ikke alt er norsk

At denne utgaven av deltaviruset først ble sett her i Norge, betyr ikke den må være et helnorsk produkt.

– Det er mulig at ikke alle særtrekkene den har ble utviklet her. Den kan ha kommet til landet som noe litt annerledes og utviklet seg videre til det vi oppdaget i juni, sier Hungnes.

Koronavirus endrer seg hele tiden, og det er også tilfelle for den «norske» varianten.

– Vi ser at den fortsetter å utvikle seg her i Norge. Vi fanger opp variasjoner av den, forteller Hungnes.

Kan være nyttig

Forskerne ved Folkehelseinstituttet tror den «norske» varianten kan gi dem noen unike muligheter.

– Den kan vise seg å være nyttig. At vi kan følge utviklingen av den over så lang tid i landet kan gi oss innsikt i hvordan koronaviruset utvikler seg, mener Bragstad.

Varianten kan kanskje også være en gave til både befolkningen og myndighetene.

– Ved å følge den nøye, noe vi gjør, så kan vi få en mulighet til å studere hvordan tiltak påvirker virusspredningen i Norge, forteller Bragstad.

Informerte bredt

Selv om det først er nå at varianten får et navn, så ble kunnskapen om den spredt internasjonalt allerede i juli.

– Det var vi som oppdaget denne undergruppen av virus. Vi har i ukentlige møter med det internasjonale overvåkingsnettverket fortalt om den, forteller Bragstad.

To ganger tidligere har varianter fått betegnelsen «først sett i Norge».

– Dette er den første delta-variant-varianten med stempel fra Norge, så det er litt stort, legger Hungnes til.