Norge fraktet uran til Iran

I juli ble atomavtalen med Iran underskrevet etter flere års arbeid (se fakta).

Etter avtalen har Iran forpliktet seg til å ikke ha mer enn 300 kg lavanriket uran. Iran må derfor levere fra seg anriket uran for å overholde avtalen.

Ifølge direktør Ole Harbitz i Statens strålevern har Iran levert fra seg 11 tonn anriket uran. Dette er sendt til Russland.

– Dette er uran som i verste fall kunne vært brukt til kjernevåpen, sier utenriksminister Børge Brende på en pressekonferanse.

Får naturlig uran i bytte

Iran har bruk for uran som ordinært brensel til sine atomreaktorer, og i bytte med 11 tonn anriket uran, har de fått tilført 60 tonn naturlig uran.

Norge bisto med dette etter forespørsel fra USAs utenriksminister John Kerry og Det hvite hus.

– Jeg tror grunnen til at vi ble spurt om dette oppdraget er vår støtte til Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) og vår ekspertise på området, sier Brende.

Norge har bistått med finansiering og transport av de 60 tonnene naturlig uran (urankonsentrat) fra Kasakhstan til Iran til en verdi av omlag 6 millioner dollar.

– Å redusere mengden lavanriket uran er en vesentlig del av Iran-avtalen og et viktig tiltak for å forsikre om at Iran ikke har til hensikt å utvikle atomvåpen. Det norske bidraget er en direkte støtte til IAEAs arbeid og er en viktig brikke i gjennomføringen av atomavtalen, sier utenriksminister Brende.

Strålevernet: – Føles viktig

Seks eksperter fra Statens strålevern har verifisert og kontrollert transporten av det naturlige uranet. Transportene fant sted 27. desember.

– Vi gjorde målinger av innholdet i tønnene som viste at dette ikke var anriket. Deretter fulgte vi lasten med fly til Iran. Da vi kom dit, møtte vi iranske myndigheter og IAEA, og anriket uran kunne fraktes ut av Iran. Dette måtte skje samtidig, forteller avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern til NRK.

Han forklarer at jobben ikke er forbundet med noen strålefare. Også ved transport av anriket uran er strålefaren begrenset, ifølge Strand.

Strålevernet gjennomfører også slike kontroller i Norge ved reaktorene Kjeller og Halden. Internasjonalt har strålevernet blant annet jobbet i Fukushima etter reaktorkatastrofen der.

– Arbeidet vi nå gjorde er forebyggende, og det er bra. Det føles absolutt som man bidrar med noe viktig. Det har ikke vært noe problem å få folk til å jobbe med dette i julen, sier Strand.

Iran har oppfylt forpliktelsene

FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231 anmoder alle FNs medlemsstater om å bidra til at atomavtalen kan iverksettes. IAEAs styre bekreftet 15. desember at Iran så langt har oppfylt sine forpliktelser under avtalen, og at det nå ikke er et militært formål ved deres atomprogram.

Iran renvaskes for atomanklager i ny rapport

– Den norske støtten til IAEA og Iran-avtalen er nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid i praksis. Gjennomføringen av Iran-avtalen vil både sikre det globale ikke-spredningsregimet og kunne bidra til en mer stabil regional utvikling i Midtøsten, sier utenriksminister Brende.

Norge har siden 2013 også gitt ekstraordinær finansiell støtte til IAEA for å overvåke iverksettelsen av Iran-avtalen.

Så langt har Norge bidratt med 14 millioner kroner til IAEAs verifikasjonsarbeid med Iran-avtalen.