Blar opp 150 mill til Somalia

Mer enn 50 land og organisasjoner er samlet i London, for å diskutere Somalias fremtid.

Ikke siden den bitre og blodige borgerkrigen brøt ut i 1991, har Somalia opplevd en så lang periode med stabilitet som nå, selv om de gamle maktkampene fortsatt rir landet og det knapt kan kalles «krigsfritt». Men situasjonen er langt roligere og fremtiden lysere enn bare for kort tid tilbake.

Landet har fått en ny statsminister, ny president, ny regjering og en stammeutpekt nasjonalforsamling som har som mål å gjenoppbygge landet. Selv en ny grunnlov er klar.

• Les: Blodige angrep i Somalia, men det er håp i sikte

Det internasjonale samfunnet lover å støtte opp om veien fremover og penger er som alltid en viktig faktor.

Norge lover altså økning i sin del av støtten.

I forkant av konferansen i London varslet utviklingsminister Heikki Holmås at Norge gir 150 millioner norske kroner, i tillegg til tidligere lovede summer.

Totalt vil Norge støtte Somalia og somaliske flyktninger med en halv milliard kroner i løpet av 2013, opplyste Utenriksdepartementet i en Twitter-melding.

I fjor brukte Norge 360 millioner kroner, deler av summen går til flyktninger som bor i store flyktningleire utenfor landet.

• Les: Somalia får post igjen etter 22 år

Blant de verste i verden

Konferansen i London ledes av Storbritannias statsminister David Cameron sammen med Somalias president Hassan Sheikh Mohamud.

Til stede er lederne i nabolandene, blant dem Kenyas nye president Uhuru Kenyatta, lederskapet i Den afrikanske unionen og flere FN-organisasjoner.

AU og Kenya har de siste to årene bidratt med militære styrker, som har drevet opprørssoldatene fra den islamistiske gruppen Al-Shabab tilbake og gjort at myndighetene og regjeringshær har gjenerobret kontrollen av hovedstaden Mogadishu samt flere andre viktige byer.

Men fortsatt er det store deler av landet som ikke er under sentrale kontroll.

I tillegg til den ødeleggende maktkampen mellom landets klaner, islamistenes økende maktgrep og en utstrakt piratvirksomhet, la hungersnøden mellom 2010 og 2012 og vanskelighetene med å få distribuert mat utenfor Mogadishu på grunn av trusler fra Al Shabab ytterligere stener til byrden.

– Folk i Somalia har det veldig vanskelig etter to tiår med krig. Helsesituasjonen er blant de verste i verden, utdanningstilbudet er veldig svakt og 70 prosent av ungdommen i landet er uten arbeid.

– Somaliere i eksil trenger et levedyktig samfunn å vende tilbake til, sier utviklingsminister Heikki Holmås i en uttalelse fra London.

Flere enn to millioner somaliere bor i eksil, mens det i Somalia er rundt 10 millioner innbyggere.

Plan for en sterkere stat

I London skal man forsøke å legge planer for hvordan gjenoppbygge en fungerende stat og sikre politisk stabilitet.

Det synes klart for alle at i det øyeblikket AU-soldatene drar vil den nylige ervervede makten klappe sammen.

Storkonferansen er den tredje i rekken i løpet av ett år. Det internasjonale samfunnet fikk fart på seg da den fallerte staten så ut til å bli en frihavn for Al Qaida-grupper i Afrika gjennom Al Shabab.

– Jeg håper vi kan komme frem til en langsiktig sikkerhetsplan, som vil gjøre slutt på Al Shababs terrorregime, sa Cameron til BBC.

Norge skal holde orden på pengene

Somalias er ett av verdens mest korrupte land og mange har vært skeptisk til å bidra, all den tid mye av pengene forsvinner på veien.

De internasjonale giverne, blant dem Norge og Storbritannia, presser på for å få et system som gjør at de internasjonale giverne kan være sikre på at de store ressursene som nå pøses inn ikke tilfaller noen få.

Norge er midlertidig bedt om å ta på seg oppgaven med å holde kontroll på de internasjonale midlene, som den somaliske regjeringen skal bruke til å bygge veier, sykehus og skoler, inntil FN og Verdensbanken får etablert et mer permanent system.

Planen ifølge Utenriksdepartementet er å engasjere et internasjonalt revisorfirma, som skal sende eksperter til Mogadishu.

Postgang for første gang på 22 år

Vitale samfunnsoppgaver, som helse, utdanning og infrastruktur, i den grad de finnes, drives i dag av internasjonale organisasjoner. Særlig sør og midt i landet er det store hull i samfunnsstrukturen.

For første gang på 22 år skal somaliske borgere få sende og motta post fra utlandet. FN-organisasjonen Universa Postal Union (UPU) har inngått samarbeid med den somaliske regjeringen om å levere post rundt i landet. Selve sorteringssentralen legges midlertidig til Dubai.

Landet må også bygge opp et fungerende rettsvesen og en politistyrke som kan være myndighetenes makthevere.

Norge skal også inn i arbeidet med å få til forsoning mellom sentralregjeringen i Mogadishu og klaner som dominerer i andre regioner.

Somalia, tross kolonitid og senere mange års klanforbud, er fremdeles organisert gjennom de tradisjonelle klanene. Enkelte av dem ønsker å lage selvstyrte områder etter mønster fra Somaliland, noe den nye regjeringen er veldig imot.

Det tidligere britiskstyrte Nord-Somalia erklærte seg uavhengig fra resten av landet i 1991, men er ikke anerkjent av verdenssamfunnet som selvstendig stat.