Opptellingen søndag kveld viser at konservative Sauli Niinistö har fått 37 prosent av stemmene. Stikk imot alle prognoser møter han ikke euro-motstander og senterparti-politikeren Paavo Väyrynen i den andre valgrunden 5. februar. Det så lenge ut til at det var han som skulle få nest flest stemmer.
Men utpå kvelden kom overraskelsen: Pekka Haavisto fra De grønne, også en euro-tilhenger, fikk 18,8 prosent, mot Väyrynens 17,5 prosent. 99 prosent av stemmene måtte telles opp før resultatet var sikkert.
EU-tilhenger
Bare to timer før opptellingen var over, ledet Väyrynen klart over Haavisto, som da bare hadde 14,7 prosent av de opptelte stemmene.
Mange finner har vært kritiske til landets EU-vennlige politikk og de høye utgiftene til krisefondene i forbindelse med den økonomiske krisen.
Men den klare seieren til Niinisto betyr at Finland fortsatt vil være ett av EUs kjerneland og støtte unionens euro-politikk.
Den 63 år gamle Niinistö er en svoren euro-tilhenger. Han var Finlands finansminister fra 1996 til 2003, og ledet finnene inni eurosonen. Han mener at finsk eksport er helt avhengig av at landet forblir i eurosonen.
– Troverdig og erfaren
– Finland får en troverdig og erfaren politiker i sin nye president, sier NRKs utenriksmedarbeider i Finland, Morten Jentoft.
– Samtidig mister sosialdemokratene presidentvervet for første gang på 30 år, sier han.
For sosialdemokratenes kandidat, tidligere statsminister Paavo Lipponen, var valget en katastrofe. Han endte på 6,7 prosent, også bak Sannfinnenes kandidat Timo Soini, som ble nummer fire.
- LES OGSÅ: Finland velger ny president
- LES OGSÅ: Konservativ kan bli finsk president
Finlands president har ikke lenger mye politisk makt. Likevel er deltakelsen i presidentvalget vanligvis høy. Den gikk noe ned i forhold til forrige valg, men var likevel på 72,7 prosent.
Og seieren til EU-entusiast Niinistö letter noe av trykket på regjeringen, som har vært under press for å ta en hardere linje mot EU-ledelsen i Brussel.
Finlands president velges for seks år. Hver president kan maksimalt sitte to perioder. Derfor går finnenes populære president Tarja Halonen av nå.
