Nesten 50 grader i Canada: – Sånn får vi det nok aldri i Norge

Heten i Canada tilsvarer en økning til omkring 40 grader i Norge. Det kan bli en realitet i nær fremtid, tror statsmeteorolog John Smits.

Skogbrann brenner ned Lytton i Canada

Byen Lytton i Canada har brent ned etter at ekstrem varme på nærmere 50 grader rammet de nordvestlige delene av kontinentet.

Foto: Darryl Dyck / AP

Stort sett er British Columbia akkurat passe varmt, normalt sett ikke veldig mye varmere enn Oslo om sommeren. Men denne uken har dem kanadiske provinsen nesten bikket 50 grader. Den lille byen Lytton tok rekorden da kvikksølvet steg til 49,6 grader.

Varmen får selv klimaforskerne til å klø seg i hodet. Skal man oppleve lignende varme på det nordamerikanske kontinentet må man til Mojave- eller Sonora-ørkenen i USA.

49,6 grader er 8,6 grader varmere enn den foregående temperaturrekorden i landet, skriver Forbes. Forrige juni-rekord var 41 grader.

Snittemperaturen iløpet av et døgn på denne tiden er 16–18 grader. Vi snakker altså om rundt 30 grader mer enn vanlig temperatur for årstiden.

I løpet av de siste dagene slo Lytton gjentatte ganger rekorden for den varmeste temperaturen som noensinne er registrert i Canada. Onsdag kveld måtte innbyggerne flykte da flammene tok over byen.

I løpet av de siste dagene slo Lytton gjentatte ganger rekorden for den varmeste temperaturen som noensinne er registrert i Canada. Onsdag kveld måtte innbyggerne flykte da flammene tok over byen.

Så varmt blir det nok ikke i Norge

Til sammenligning er den norske temperaturrekorden (målt i Nesbyen i Buskerud) 35,6 grader. Mens snittemperaturen i Oslo midt på sommeren er omkring 17 grader.

– Skulle noe tilsvarende skjedd i Norge, så hadde det blitt oppi 40 grader her. Det har vi aldri målt før, sier statsmeteorolog John Smits.

Han tror varmerekorden i Nesbyen kan ryke snart: – 40 grader er innen rekkevidde i Norge fram mot 2050–2060. Men slike rekorder krever det rette værmønsteret.

Avvik fra global normaltemperatur (per måned)
Kilde:

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

Nærmere 50 grader anser han derimot for nesten umulig.

– Det er ekstremt vanskelig å få til i Norge fordi vi har andre geografiske forhold. Vi ligger nær Atlanterhavet som er kjøligere enn Stillehavet utenfor Canada. Og vi ligger nærmere Arktis enn British Columbia. Da måtte det skje eksepsjonelt dramatiske ting.

John Smits

Statsmeteorolog John Smits

Foto: Meteorologisk institutt

By brant ned

Onsdag kveld tok Lytton fyr. De rundt 1000 innbyggerne fikk bare minutter på seg til å flykte.

– Det er forferdelig. Hele byen står i brann. Det tok omtrent 15 minutter fra det først tegnet på røyk til det plutselig brant overalt, forteller ordfører Jan Polderman.

Nedbrente hus i Lytton

Husene som en gang stod i byen Lytton i Canada er borte etter skogbrannen som tok nesten hele byen.

Foto: Darryl Dyck / AP

Lytton ligger 153 kilometer nordøst for Vancouver i Canada. Mange innbyggere måtte flykte i all hast. De fleste bygningene er gått opp i flammer. Hele sentrum. Og flere innbyggere er ikke gjort rede for. Brannen har rasert et område på 80 kvadratkilometer.

Hele 136 branner er registrert bare i provinsen British Columbia. De fleste skogbrannene har startet som følge av lynnedslag.

Har kostet hundrevis av liv

Mange uventede dødsfall kobles til hetebølgen de siste dagene. Normalt dør om lag 165 personer i løpet av fem dager i British Columbia. Fra fredag til onsdag ble det meldt om 486 uventede dødsfall.

– Selv om det er for tidlig å si med sikkerhet hvor mange av disse dødsfallene som skyldes heten, antas det at den betydelige økningen i dødsfall kan tilskrives ekstremværet, sier sjefspatolog Lisa Lapointe.

Evakuert fra Lytton

Kasey Johnny venter på nyheter om familiemedlemmer som fortsatt ikke er gjort rede for etter at de måtte evakuere fra den brennende byen Lytton.

Foto: Jennifer Gauthier / Reuters

Flere hundre dødsfall også i det nordvestlige USA skyldes trolig heten. Flere dager på rad var temperaturen over 47 grader i Washington og Oregon.

I Oregon er det meldt om 63 dødsfall som kobles til varmen og i Washington er det så langt meldt om et dusin døde. Tallene er ventet å stige.

Flere enn 1100 personer er sendt til sykehus på grunn av heten i de to delstatene de siste dagene, skriver BuzzFeed.

Oregon Convention Center huser folk som er rammet av ekstrem hete.

Oregon Convention Center i USA brukes til å kjøle ned folk som er rammet av ekstrem hete.

Foto: Kathryn Elsesser / AFP

De døde er i alderen 44 til 97 år. Mange av dem er eldre og bor alene i boliger med dårlig ventilasjon. Mange hjem i de nordlige områdene av USA og i Canada har ikke klimaanlegg og er derfor dårlig utrustet mot varmen.

Politibetjent Steve Addison forteller at han har jobbet i politiet i 15 år og aldri opplevd så mange plutselige dødsfall i løpet av så kort tid.

– Skremmende

Hetebølgen skyldes at luften er fanget i en slags buktning på luftstrømmene i atmosfæren som ligger over den nordvestlige delen av kontinentet.

Temperaturen er endelig på vei ned, men fortsatt over gjennomsnittet. På det varmeste er temperaturen nå rundt 38 garder.

Heten flytter seg nå østover innover i landet, men temperaturen er på vei ned.

– Er dette menneskeskapte klimaendringer?

– Akkurat at de har truffet det værmønsteret trenger ikke å ha noe med klimaendringene å gjøre. Men når hetebølgen først er her, er den nok varmere enn den ville vært uten klimaendringene, sier statsmeteorolog Smits.

– Vi bør ta dette veldig alvorlig. Varmer vi opp planeten, så vil du se en økning i slik ekstrem og farlig hete, sier Michael E. Mann, professor i atmosfærisk vitenskap ved Pennsylvania State University til The Guardian:

Ifølge Mann blir klimaet forstyrret dels av den dramatiske oppvarmingen av Arktis. Klimaforskeren mener eksisterende klimamodeller ikke har klart å fange opp rekkevidden av det som skjer nå.

Lytton, British Columbia

Det meste av byen Lytton har brent ned etter hetebølgen som rammet den kanadiske byen.

Foto: 2 Rivers Remix Society / Reuters

– Klimamodellene undervurderer faktisk virkningene som klimaendringene har på hendelser som den enestående hetebølgen vi er vitne til i vest akkurat nå.

Professor Simon Lewis ved University College London kaller hetebølgen skremmende:

– Slike hetebølger kan få store konsekvenser for alt fra matpriser til kraftforsyning. Dette er en advarsel i dobbelt forstand: Vi må få ned utslippene til null fort for å få ned risikoen for hetebølger, og vi må tilpasse oss det nye klimaet vi holder på å skape.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

SISTE NYTT

Siste nytt