Nesten 50 grader i Canada: – Sånn får vi det nok aldri i Norge

Stort sett er British Columbia akkurat passe varmt, normalt sett ikke veldig mye varmere enn Oslo om sommeren. Men denne uken har dem kanadiske provinsen nesten bikket 50 grader. Den lille byen Lytton tok rekorden da kvikksølvet steg til 49,6 grader.

Varmen får selv klimaforskerne til å klø seg i hodet. Skal man oppleve lignende varme på det nordamerikanske kontinentet må man til Mojave- eller Sonora-ørkenen i USA.

49,6 grader er 8,6 grader varmere enn den foregående temperaturrekorden i landet, skriver Forbes. Forrige juni-rekord var 41 grader.

Snittemperaturen iløpet av et døgn på denne tiden er 16–18 grader. Vi snakker altså om rundt 30 grader mer enn vanlig temperatur for årstiden.

Så varmt blir det nok ikke i Norge

Til sammenligning er den norske temperaturrekorden (målt i Nesbyen i Buskerud) 35,6 grader. Mens snittemperaturen i Oslo midt på sommeren er omkring 17 grader.

– Skulle noe tilsvarende skjedd i Norge, så hadde det blitt oppi 40 grader her. Det har vi aldri målt før, sier statsmeteorolog John Smits.

Han tror varmerekorden i Nesbyen kan ryke snart: – 40 grader er innen rekkevidde i Norge fram mot 2050–2060. Men slike rekorder krever det rette værmønsteret.

Nærmere 50 grader anser han derimot for nesten umulig.

– Det er ekstremt vanskelig å få til i Norge fordi vi har andre geografiske forhold. Vi ligger nær Atlanterhavet som er kjøligere enn Stillehavet utenfor Canada. Og vi ligger nærmere Arktis enn British Columbia. Da måtte det skje eksepsjonelt dramatiske ting.

By brant ned

Onsdag kveld tok Lytton fyr. De rundt 1000 innbyggerne fikk bare minutter på seg til å flykte.

– Det er forferdelig. Hele byen står i brann. Det tok omtrent 15 minutter fra det først tegnet på røyk til det plutselig brant overalt, forteller ordfører Jan Polderman.

Lytton ligger 153 kilometer nordøst for Vancouver i Canada. Mange innbyggere måtte flykte i all hast. De fleste bygningene er gått opp i flammer. Hele sentrum. Og flere innbyggere er ikke gjort rede for. Brannen har rasert et område på 80 kvadratkilometer.

Hele 136 branner er registrert bare i provinsen British Columbia. De fleste skogbrannene har startet som følge av lynnedslag.

Har kostet hundrevis av liv

Mange uventede dødsfall kobles til hetebølgen de siste dagene. Normalt dør om lag 165 personer i løpet av fem dager i British Columbia. Fra fredag til onsdag ble det meldt om 486 uventede dødsfall.

– Selv om det er for tidlig å si med sikkerhet hvor mange av disse dødsfallene som skyldes heten, antas det at den betydelige økningen i dødsfall kan tilskrives ekstremværet, sier sjefspatolog Lisa Lapointe.

Flere hundre dødsfall også i det nordvestlige USA skyldes trolig heten. Flere dager på rad var temperaturen over 47 grader i Washington og Oregon.

I Oregon er det meldt om 63 dødsfall som kobles til varmen og i Washington er det så langt meldt om et dusin døde. Tallene er ventet å stige.

Flere enn 1100 personer er sendt til sykehus på grunn av heten i de to delstatene de siste dagene, skriver BuzzFeed.

De døde er i alderen 44 til 97 år. Mange av dem er eldre og bor alene i boliger med dårlig ventilasjon. Mange hjem i de nordlige områdene av USA og i Canada har ikke klimaanlegg og er derfor dårlig utrustet mot varmen.

Politibetjent Steve Addison forteller at han har jobbet i politiet i 15 år og aldri opplevd så mange plutselige dødsfall i løpet av så kort tid.

– Skremmende

Hetebølgen skyldes at luften er fanget i en slags buktning på luftstrømmene i atmosfæren som ligger over den nordvestlige delen av kontinentet.

Temperaturen er endelig på vei ned, men fortsatt over gjennomsnittet. På det varmeste er temperaturen nå rundt 38 garder.

Heten flytter seg nå østover innover i landet, men temperaturen er på vei ned.

– Er dette menneskeskapte klimaendringer?

– Akkurat at de har truffet det værmønsteret trenger ikke å ha noe med klimaendringene å gjøre. Men når hetebølgen først er her, er den nok varmere enn den ville vært uten klimaendringene, sier statsmeteorolog Smits.

– Vi bør ta dette veldig alvorlig. Varmer vi opp planeten, så vil du se en økning i slik ekstrem og farlig hete, sier Michael E. Mann, professor i atmosfærisk vitenskap ved Pennsylvania State University til The Guardian:

Ifølge Mann blir klimaet forstyrret dels av den dramatiske oppvarmingen av Arktis. Klimaforskeren mener eksisterende klimamodeller ikke har klart å fange opp rekkevidden av det som skjer nå.

– Klimamodellene undervurderer faktisk virkningene som klimaendringene har på hendelser som den enestående hetebølgen vi er vitne til i vest akkurat nå.

Professor Simon Lewis ved University College London kaller hetebølgen skremmende:

– Slike hetebølger kan få store konsekvenser for alt fra matpriser til kraftforsyning. Dette er en advarsel i dobbelt forstand: Vi må få ned utslippene til null fort for å få ned risikoen for hetebølger, og vi må tilpasse oss det nye klimaet vi holder på å skape.