Amerikanerne og britene presser på, og NATO-sekretariatet arbeider aktivt for å få til en utvidelse. Mens det gikk mot et kompromiss i rakettskjold-striden, der nesten alle NATO-land nå er enige, er motsetningene store om en ytterligere utvidelse av forsvarsalliansen.
Overraskende kategorisk
Angela Merkel var overraskende kategorisk da hun forleden talte til en viktig forsvarssamling (Bundeswehrs Kommandeurtagung). Jeg har to bemerkninger til spørsmålet om medlemskap for Georgia og Ukraina, sa forbundskansleren, for det første: Jeg er av den mening at et land bare skal bli medlem av NATO når ikke bare den for tiden gjeldende politiske ledelse ønsker det, men når det er en klar støtte for medlemskap i befolkningen. Vi skal ikke ta noen risiko her, med tanke på hvordan valgene kan slå ut i disse land.
Vil unngå regionale konflikter
Angela Merkels andre prinsipielle kommentar var denne: Land, som selv har regionale eller indre konflikter, kan etter mitt syn ikke bli medlemmer av NATO. Vi er en allianse som skal forsvare vår felles sikkerhet og ikke en allianse for stater som har spesielle sikkerhetsproblemer av en art som ikke angår oss direkte.
Et splittet Ukraina
Merkel siktet til at Ukraina er sterkt splittet i synet på NATO-medlemskap. Det er en splittelse som deler Ukraina i to – det ukrainske flertall og det store russiske mindretall på over 10 millioner. Denne splittelse går mellom Vest- og Øst-Ukraina. Men heller ikke alle de som vil binde Ukraina til Vesten, er helt overbevist om at NATO-medlemskap er fornuftig nå. De mener EU må komme først.
Abkazia og Sør-Ossetia
Det andre konfliktområde Angela Merkel siktet til uten å nevne det direkte, er Georgia der de to provinsene Abkazia og Sør-Ossetia har brutt ut og fører sin egen politikk med russisk støtte. Etter at USA og ledende EU-land anerkjente Kosovo som selvstendig stat, har Moskva sagt at det samme vil skje med Abkazia og Sør-Ossetia. Det gjør ikke situasjonen enklere at Georgias president, som ble gjenvalgt etter en tvilsom valgkamp og brutalt maktbruk mot opposisjonen, har sagt at han vil ta tilbake disse to områder med våpenmakt. Dersom Georgia skulle bli medlem av NATO, vil dette kunne trekke forsvarsalliansen inn i en militær konflikt med Russland.
”Imperialistisk innsirkling”
Angela Merkel har sikkert også merket seg Putins mange skarpe utfall mot NATOs utvidelse, som han betrakter som en fiendtlig omringning av Russland. I russisk propaganda er den gamle stalinistiske tese om ”imperialistisk innsirkling” blitt fornyet og har gjort et visst inntrykk på vanlige russere. De ser at Sovjetunionens oppløsning ikke bare betydde slutten for den kommunistiske stat, men også tap av store deler det gamle imperium som bolsjevikene arvet fra tsardømmet.
Gamle landevinninger gått tapt
Gått tapt er de områder Peter den store erobret i sine fremstøt for å komme ut til havet. Nå ligger St. Petersburg igjen innestengt i Finskebukta, mens Estland, Latvia og Litauen er medlemmer av NATO og alliansens avanserte overvåkingsfly, Awacs, med bl.a. annet norsk besetning, patruljerer grensen mellom disse land og Russland.
Også de områder i sør som Katerina den store og etterfølgende tsarer la inn under det russiske riket, er gått tapt. Det gjelder Krim og i Kaukasus, foruten Sentral-Asia.
Russisk følsomhet
Angela Merkel er mindre ettergiven overfor russiske ønsker enn forgjengeren, Gerhard Schröder, men hun forstår den russiske følsomhet. Hun er klar over den enorme ydmykelse som ligger i tapet av disse områder, ikke minst at Ukraina er blitt selvstendig. Ukraina var den første russiske stat og der kristendommen ble innført, før tartarene (mongolene) raserte alt. Den andre russiske stat, Moskva-staten, kom senere, men det var alltid en forutsetning at Ukraina var en del av det tsaristiske riket. Russerne har ikke glemt at enkelte ukrainske grupper samarbeidet med de hvite og intervensjonsmaktene i borgerkrigen og at de sluttet seg til Hitler da han angrep Sovjetunionen i juni 1941.
Putins skarpe utfall
Det er mot denne utvikling, som russerne selv oppfatter som et geopolitisk jordskjelv, at man må se de skarpe russiske uttalelser på sikkerhetskonferansen i München i februar og Putins tale til Statsrådet samme måned: ”Vi er tvunget til å reagere på utvidelsen av NATO og planene om å etablere et radarsystem i Tsjekkia og rakettbaser i Polen”.
Tyskerne demper striden
Den strid som har oppstått mellom NATO og Russland, vil sannsynligvis utvikle seg fra vondt til verre, men Tyskland forsøker å bremse. Tyskerne ønsker å dempe motsetninger som kan få mer negative følger enn både russerne og NATO-landene hadde tenkt seg. Det er i denne sammenheng Angela Merkels klare ord er så viktige.
Avhengig av russisk gass og olje
En NATO-utvidelse i tillegg til rakettskjoldet vil skape om ikke en ny kald krig, så i hvert fall meget uheldige motsetninger. For land som er avhengige av russisk gass og olje, og det gjelder særlig Tyskland og Italia, er dette ikke en ønsket utvikling. Angela Merkels kategoriske utsagn må altså sees i dette lys.
Hvordan vil Norge reagere?
Hvordan vil Norge stille seg? Det er kjent at man i regjeringen og i UD er skeptisk til en ytterligere NATO-utvidelse nå, men ukrainske og georgiske representanter har gått i skytteltrafikk til Oslo og har vært deltagere på Den Norske Atlanterhavskomites konferanser. Vil Norge innta et like klart standpunkt som Tyskland?