Naboland bekymret for Japans plan om å slippe radioaktivt vann ut i havet

Onsdag forrige uke var det 78 år siden atombombingen av Nagasaki. Fremdeles er radioaktivitet en del av hverdagen i soloppgangens land.

I 2011 traff et massivt jordskjelv og en påfølgende tsunami Japan. Resultatet var den verste atomulykken siden Tsjernobyl, og over 150.000 evakuerte.

I de over tolv årene som har fulgt, har reaktorene ved atomkraftverket i Fukushima måttet kjøles ned med vann.

Denne vannmengden tilsvarer 500 olympiske svømmebasseng, og har hopet seg opp i 1000 sisterner ved kraftverket. I starten av 2024 når anlegget maksimal lagringskapasitet.

Nå vil japanske myndigheter slippe dette delvis radioaktive vannet ut i havet, over en 30 til 40 års periode.

Vannet skal slippes ut én kilometer fra kysten gjennom et undersjøisk rør, og flere eksperter sier det er trygt.

Ifølge den japanske avisen Asahi Shimbun vil utslippene begynne allerede i slutten av august. Det vekker sterke reaksjoner i regionen.

– Dette har utartet til en enorm utfordring for Japans utenrikspolitikk, sier Marc Lanteigne, Japan-ekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.

Allikevel har det ikke vært noen stor diskusjon om temaet i det japanske offentlige rom, sier forskeren:

– På grunn av Japans historie med atomvåpen er dette et veldig følelsesladd tema. Derfor prøver regjeringen å tone ned effektene.

Både japanske og internasjonale myndigheter sier at det ikke er grunn til bekymring.

– Utslippene vil ha en ubetydelig radiologisk effekt på folk og miljøet, sier Rafael Grossi, lederen for Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

– Vi vil fortsette å prøve å forklare det japanske folket og det internasjonale samfunnet hvorfor denne planen er trygg, sier Japans statsminister Fumio Kishida.

Litt radioaktivt, men «antakeligvis trygg» plan

Kjølevannet fra atomkraftverket i Fukushima har blitt grundig renset av driftsselskapet TEPCO før det nå skal slippes ut.

Kjemiprofessor Katsumi Shozugawa ved Universitetet i Tokyo forteller nyhetsbyrået AP at det vil være nesten umulig å merke utslippet.

– Men for å kunne stole på at rensearbeidet gjennomføres må TEPCO følge opp med regelmessige vannprøver og en høy grad av transparens, nyanserer Shozugawa.

I kjølvannet av Fukushima-ulykken ble TEPCO kritisert for å ha villedet offentligheten om sikkerhetstiltakene på anlegget.

– Det var mye kritikk på den tiden, med rette. Utrykkingen til nødetatene ble beskrevet som treg. Det var mye byråkrati. Så ble det underkommunisert hvor mye stråling det faktisk var snakk om, sier Lanteigne.

Shozugawa sier det er viktig å følge med på tettheten av enkelte kjemiske stoffer som tritium, et radioaktivt isotop av hydrogen som er vanskelig å fjerne fra vannet.

– Hvis du spør hva effekten er på miljøet, så kan vi ærlig talt si at vi ikke vet. Men det er sant at jo lavere tettheten er, jo mindre er effekten på miljøet, sier Shozugawa, som beskriver utslippsplanen som «antakeligvis trygg».

Protester i nabolandene

Da det ble klart at Japan skulle slippe det radioaktive vannet ut i havet, ble det litt panikk i nabolandene.

I Sør-Korea begynte mange å hamstre salt. Salt er ofte tilsatt eller naturlig rik på jod, et grunnstoff som bidrar til å beskytte kroppen mot stråling.

– Jeg kjøpte nylig fem kilo med salt, forteller Lee Young-min til Reuters.

Den 38 år gamle tobarnsmoren fra utkanten av Seoul er bekymret for familiens helse.

– Som mor til to barn er jeg nødt til å gjøre noe. Jeg må fø dem på en trygg måte, sier Lee mens hun koker opp en fiskesuppe.

Kina, som ellers har et anstrengt forhold til Japan, er svært kritisk til beslutningen om å slippe ut vannet.

– Kinesiske medier har virkelig grepet denne muligheten for å karakterisere Japan som en uansvarlig miljøaktør og en dårlig regional partner, sier Lanteigne.

Han viser også til at forholdet mellom Kina og Japan har blitt dårligere etter at Japan deltok på Nato-toppmøtet i Vilnius.

Sjømat fra 10 av Japans 47 regioner er nå forbudt i Kina. Sjømat fra andre japanske regioner må testes for radioaktivitet.

– Selv om IAEA har sagt at utslippet av spillvann fra atomkraftverket møter internasjonale standarder, kan det ikke bevises at det er den beste løsningen, skriver det kinesiske atomenergibyrået i en uttalelse.

Også stillehavsnasjoner som Vanuatu, Fiji og Samoa er bekymret.

– Disse landene har sin egen historie med prøvesprengning av atomvåpen. Dette er et svært ømfintlig tema i Stillehavet, sier Lanteigne.

Regionen har allerede merket den farlige effekten av radioaktiv stråling etter at nasjoner som Frankrike og USA testet atomvåpen over og i Stillehavet.

2,3 millioner mennesker avhenger av fiske for både mat og inntekt på Stillehavsøyene, ifølge Verdensbanken.

Forumet for Stillehavsnasjoner (PIF) skrev i en uttalelse i juni at de er «svært bekymret» og at det trengs «mer tid og en overflod av forsiktighet».

Flere alternative løsninger

Én av de som peker på andre muligheter for å kvitte seg med kjølevannet er Robert Richmond, direktør for Kewalo Marine Laboratory ved Universitetet i Hawaii.

– Under et besøk ved Fukushima-kraftverket i februar 2023, var det klart at det trengs en stor mengde sement for å forsterke dikene som hindrer grunnvannet fra å renne ut i havet, skriver Richmond.

Havforskeren mener kjølevannet kanskje kan brukes til å blande ut denne sementen, dersom det faktisk er trygt.

Generalsekretæren i PIF, Henry Puna fra Cook Islands, peker videre på muligheter for å bruke enkelte typer mikroorganismer til å fjerne de radioaktive elementene, såkalt bioremediasjon.

Puna mener også det burde vurderes om kjølevannet kan lagres på et annet, trygt sted.

– Ikke merkbart i Norge

Øyvind Gjølme Selnæs er seksjonssjef for beredskapsanalyser ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Han sier utslippene ikke vil være merkbare i Norge.

– Vannet blir renset for det meste av radioaktiviteten, og så videre fortynnet. Når det blir sluppet ut vil det også bli ytterligere fortynnet, så det vil ikke være merkbart i det hele tatt i Norge.

DSA stiller seg videre bak vurderingen til IAEA om at Japans plan er trygg.

Allikevel har det vært en del læring å ta av Fukushima-ulykken, sier Gjølme Selnæs:

– Det har vært mye læring for hele det internasjonale samfunnet etter denne ulykken. Det ble satt i gang et stort arbeid med sikkerhetskontroll av anlegg verden over. Det gjelder også de norske anleggene.