Tandemkameratene fra Kreml

Korrespondentbrevet denne uken, er postlagt i Russland.

Russland er et meget brutalt samfunn, og forrige uke viste hvordan makten kan te seg overfor folk. Ut fra Moskva sentrum raste en Toyota Landcruiser med en Mercedes Geländewagen som følgebil og kverket fire fattige veiarbeidere til døde. De var bare fra Moldova...

Etterpå kom politiet til at det var veiarbeiderne som hadde skylden og ikke den rike russerens følge. «Hos den som penger får, makten rår!»

Tsarene fòr frem med 14 hester foran vognen gjennom de livegnes kornåkre mens bøndene sto med luen i hånden og snåttet i nesen. Kommunistenes ledere kjørte i midtrabatten så torgkjerringene skvatt som konfetti under bilhjulene.

Nå er det så mye luksusbiler i Moskva at byen kollapser. Så herskapet Putin og Medvedev går til himmels i helikoptrene sine i stedet for å komme avgårde.

Hør brevet i lyd:

Bytter sitteplass

Det er like greit, for skal de rekke opp til den pidestall dette politiske tandemet har satt seg på, må det helikopterløft til.

At de skulle sykle, selv om de kaller seg et politisk tandem, er en barokk tanke.

– Er det bare to velgere i Russland, har den 80-årige Mikhail Gorbatsjov spurt i månedsvis, fordi verken Dmitrij og Vladimir - på en av de mest originale sykkelturer noen har sett i Russland - ikke ville si hvem som skal styre tandemet fra neste år.

Sist lørdag røpet imidlertid Vladimir at det skal han.

– Annet var ikke å vente, sukket russerne mens liberalerne gråt.

KGB-major Putin, som innførte «police state light», skal igjen ta over etter sin yngre, mer liberale, mer sjarmerende settepresident og kamerat Medvedev 7. mai neste år.

Fra første dag ved makten nyttårsdag 2000, da Putin ble konstituert som president etter Jeltsin, slapp han aldri folk langt fra seg, og nå blir Medvedev statsminister - en ren rokkering på sjakkbrettet i russisk toppolitikk.

Den hellige treenighet...

Treenigheten er hellig i Russland og selv når Ivan skal «drekke» bak et plankeskur, må de være tre og drikke «na troikh» - tre sammen og for treenigheten.

Trespannet er Russlands symbol, og troikaen i politikken i dag utgjøres av president, statsminister og formann i Føderasjonsrådet, som tilsvarer Senatet i USA, førstekammeret fremfor Dumaen.

Frem til mai besatte Sergej Mironov denne stillingen, men nå sier han at han oppdaget for fem år siden at Putin hadde skapt et maktmonopol. Tenk dèt, Hedda!

Alt i mai 2000 viste lekkasjer fra Putins nyetablerte administrasjon hvordan han skulle ta over massemediene gjennom manipulasjon, kompromittering og inkriminering der det var mulig - kort sagt gjennom metodene han hadde lært seg i KGB.

Den falne senatsleder Mironov påstår 40 prosent av russerne lever under fattiggrensen, men frykter at en eldre pensjonist som klager på liten pensjon, dyr transport og stigende matpriser likevel stemmer på Putin og hans parti for «det er makten som rår».

Gud bedre, forskjellen mellom fattig og rik har knapt vært større her til lands de siste 100 år, en gjennomsnittspensjon er på en norsk tusenlapp i måneden og en gjennomsnittslønn er på under 5000 kroner.

Helt åpenbart for lite målt mot prisnivåene rundt om i dette verdens største land, målt i flateinnhold.

Putin «for evig»

Russland hadde Europas lengst tjenestegjørende finansminister, Aleksej Kudrin frem til mandag. De siste ukene hadde han stadig advart om at den russiske staten må få ned utgiftene og ikke lenger spekulere i høye olje- og gasspriser.

Sist lørdag da Kremls politiske kamerat-tandem røpet at Putin hele tiden har vært førstesyklisten, var finansminister Kudrin i Washington.

Der sa han at han ikke vil fortsette som finansminister under Medvedev som regjeringssjef. Grunnen var planlagte økninger i forsvarsutgiftene på 120 milliarder norske kroner.

Rustningsiveren står Vladimir Putin minst like mye for som Medvedev. Så dermed slamret den høyt respekterte finansminister og visestatsminister døren i trynet midt under det som ble forsøkt fremstilt som de politiske sykkelkameratenes store triumf: Putin kommer tilbake!

Skjønt, den 12 år yngre Medvedev har bare spilt rollen som nyttig idiot for Putin og risikerer å bli stående som den historiske parentes, eller det lille interregnum, fra den tiden Putin styrte Russland - og den tiden kan nå vare frem til 2024.

Men på mandag brisket president Medvedev seg opp og sparket finansminister Kudrin for åpne TV-mikrofoner, skjønt gud og hvermann vet at Russland ikke har råd til å øke rustningsutgiftene med 120 milliarder kroner de neste ni årene.

Både børsen og humorens marked så mørkt på den edruelige finansminister Kudrins avgang. I svart spøk heter det nå foran dumavalget 4. desember at parolen blir «pensjonister - lev fortere».

For pensjonsbomben tikker i Russland også, så en annen av ukens vitser er at nå skal pensjonistene få et nytt privilegium fra staten: «Pensjonister, bare gå på rødt lys!»

Da er de garantert å følge etter de fire nevnte veiarbeiderne fra Moldova - i flokk og følge med den trafikken Moskva nå har.

Kjøpt og betalt og mangel på stil

Hva er det for et system der de facto to mann halvannet år før et presidentvalg faktisk forteller at de to skal bestemme seg rett før valget hvem av dem som like de facto skal styre Russlands 145 millioner mennesker videre?

Det er i et føydalt samfunnssystem slikt skjer.

Men sist lørdag mottok noen tusen valgte til kongressen til Putins parti beskjeden med stående akklamasjon og reiste seg, akkurat som på de kommunistiske partikongressene når hyrden talte til stemmekveget.

Og så kaller de seg tenkende mennesker!

Nei, de er kjøpte mennesker, medlemmer av «den nye klasse» og dypt ansvarlige for at korrupsjonen er mye verre i Russland i dag enn da Putin tok over som president for snart 12 år siden.

Da var hans første embetshandling å skrive ut livsvarig amnesti for sin forgjenger Boris Jeltsin for mulige økonomiske lovbrudd begått av Jeltsin i hans regjeringstid.

«A certain lack of style» fra Putins side, ville en engelskmann bemerket tørt. Mer stilfullt synes ikke jeg det ble videre, heller. Men det tenkes, tenkes på privilegier og sågar i kongelige dimensjoner.

Det føydale styringsprinsippet het på russisk «sobornost» under tsarene. Ordet betegnet prinsippet om at tsaren samlet bojarene - adelen - til rådslagning før han selv bestemte seg for hva han skulle gjøre.

Det er nettopp det prinsippet som ledsager Putins intelligente mediekontroll som er tuftet på prinsippet om at folket vil ha brød og sirkus. Dermed pasifiserer han et folk som gjorde revolusjon i 1917 og kastet av seg ettpartistaten i Sovjetunionen i 1991.

En varslet demokratikrise

Da Putins senatsleder fikk sparken fordi han tok bladet fra munnen om maktmonopolet, sa Føderasjonsrådets nye leder og «den politiske dama til Putin», Valentina Matvienko noe rart, som jeg må sitere:

– Egentlig er jeg for valgbarhet i en viss grad. Men dette er noe vi må diskutere med våre jurister, uttalte hun på TV i beste sendetid.

Er virkelig spørsmålet om hvorvidt samfunnets øverste tillitsmenn skal nevnes eller velges et juridisk og ikke et politisk spørsmål?

Under Boris Jeltsin var guvernørene faktisk folkevalgt, som president opphevet Putin den praksisen.

Så i dag er alle guvernører som bekler setene i Senatet, Førstekammeret eller Føderasjonsrådet utnevnt av Kreml, av presidenten, og i statsdumaen, som er andrekammeret i Russlands lovgivende forsamling, pranger fotoutstillingen om parlamentarisme i Russland.

På putin'sk politikerspråk generer man seg ikke for å kalle utnevnte senatorer for en del av et parlament, og dette fikk en mann som selv erfarte at hans stat falt sammen, nemlig supermakten Sovjetunionen, nylig til å skrive at med mindre det politiske systemet endres snart til det bedre og i demokratisk retning her i Russland, vil en stor krise melde seg om fire-fem år for dette landet.

Vi snakker om vinneren av Nobels fredspris fra 1990, Sovjetunionens siste stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov, en av de største positive og frihetsfremmende legender i europeisk politisk historie.

Han bør den allmektige Putin lytte til om ingen andre!