Mor: – Ikke fortell læreren din at du er alene

– Det var forferdelig å dra fra mine barn. Jeg ble aldri vant til det, jeg ble aldri vant til å dra fra Polen. Polen er mitt land, og jeg vil alltid komme tilbake hit, forteller Danusia i et intervju med Urix på NRK 2 i kveld.

Hun har nettopp sett scener fra dokumentaren «I am Kuba», hvor vi blir kjent med hennes tolv år gamle sønn Kuba og hans fem år yngre bror. Scenene tar henne tilbake fire år i tid. Tilbake til et tungt avskjed.

– Jeg må gå, kjære. Stå på, vi skal klare det, sier hun gråtkvalt til sine to sønner før hun drar til Østerrike for å jobbe som vaskehjelp.

– Hadde ikke noe valg

Imens blir Kuba og lillebroren igjen i Polen. De får hjelp av en nabo til å lage mat, men stort sett er de etterlat til seg selv, og Kuba må ta hånd om sin yngre bror. Det som skulle vare i noen uke, ble til måneder, og måneder ble til år.

Ifølge moren hadde hun ikke noe annet valg.

– Hvis jeg ikke dro, ville vi sannsynligvis ikke hatt en leilighet. Jeg ville sannsynligvis jobbet i en butikk for 1.200 zloty i måneden (cirka 2.500 norske kroner red.anm.), og leien ville kostet rundt 700. Jeg er sikker på at jeg ikke ville hatt råd til levekostnadene, sier hun.

– Ikke fortell læreren at du er alene, ok?

Den svært tunge situasjonen som familien befant seg i, kom særlig til utrykk i en telefonsamtale Kuba hadde med moren mens hun var i Østerrike, og han og broren var hjemme alene.

Når Danusia spør om det går bra og han klarer seg, svarer sønnen «nei».

– Jeg er stolt av deg, store gutten min. Det finnes ikke bedre sønn enn deg. Jeg finner en løsning, så dere kan bo under normale forhold. Vi må klare oss til ferien, svarer moren og legger til:

– Ikke fortell læreren at du er alene, ok?

Håper å flytte tilbake til Polen

Historien om Kuba er også en historie om det moderne Europa. Det er anslått at mer enn 100.000 barn i Polen blir forlatt av foreldrene sine, som tvinges til å dra til utlandet for å jobbe.

I dag bor Kuba og broren med moren i Østerrike, men deres største ønske er at de en dag kan flytte tilbake til Polen.

– Jeg skulle ønske alle i Polen hadde jobb, at de kunne velge en jobb de liker, og at alle får en akseptabel lønn for jobben de gjør, sier Danusia.