NRK Meny
Normal

Mistet sine nærmeste i Syria-krigen: – Hva har vi etter at vi har mistet det kjæreste vi har?

HOMS (NRK): Syrias regjeringsstyrker har gjort framskritt og er ikke lenger like presset som tidligere. Men prisen hans støttespillere har betalt har vært høy.

Linda Nahnos i Homs

SORGTUNG: Linda Nahnos har mistet faren og stesønnen i krigen i Syria.

Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRK

Alt snakk om våpenhvile og framgang på slagmarken, faller for sorgens døve ører hos Linda Nahnos.

Hun har allerede mistet alt. Faren er forsvunnet, stesønnen hun hadde tatt seg av siden han var liten er drept.

– Han var soldat på militærakademiet. De sendte ham på et oppdrag i Aleppo, sier hun nølende.

Derfra kom beskjeden raskt om at han var drept. Han ble bare 21 år gammel.

– Hva har vi etter at vi har mistet det kjæreste vi har? Vi har ingenting å si. Min far forsvant for fem år siden. Jeg har nå mistet sønnen min. Gud beskytt hæren, sier hun til NRK.

Mistet den kjæreste de hadde

Den drepte soldatens bestemor, Harba, er like sorgtung.

– Han redde opp sengen og ba meg sove i den. Han sa han skulle komme tilbake etter to uker. Men etter to dager fikk vi beskjed om at han var drept, sier hun.

Utenfor huset henger et martyrbildet av sønnen, i uniform og preget av det offisielle flaggs farger, rødt.

Familien har blitt forklart at de falt i et bakhold. En rakett traff en stridsvogn, og mange soldater ble drept.

NRK besøkte Homs, byen hvor opptøyene mot Assad-regimet startet. Store deler av byen er fullstendig ødelagt av borgerkrigen.

Fra NRKs besøk i Homs i 2015.

Selvmordsaksjoner i området

NRK treffer de to i Homs, sentralt i Syria, i en bydel som i stor grad er bebodd av alawitter, samme religiøse gruppe som president Bashar al-Assad tilhører.

Det gjør at det ikke bare er sørgende soldatmødre her.

Oppe på hovedveien har det vært flere selvmordsbombere denne vinteren som IS har tatt på seg skylden for. De mener sjiamuslimer, og spesielt alawittene er vantro.

I en av dem mistet Umm Majed mannen sin.

– Jeg hørte en voldsom eksplosjon og så løp jeg ned og fant mannen min liggende i en blodpøl. Han var en god mann, en snill mann. Det er umulig å glemme ham, sier hun.

Umm Majed utenfor mannens butikk

Umm Majed og en av sønnene utenfor den ødelagte leiligheten. Mannen ble drept i eksplosjonen.

Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRK

Mannen hennes solgte falafel og annen mat fra et gatekjøkken i første etasje. Hans kone sier hun nå alltid vil gå med sort for å minnes sin mann.

Hun vet ikke lenger hvordan hun skal skaffe penger til å overleve med fire barn, med en ødelagt leilighet og uten mannens inntekt.

Ber president Assad om hjelp

Hun appellerer direkte til president Bashar al-Assad.

– Jeg ber presidenten, jeg er mor til fire barn og min mann var ikke ansatt i staten: Tenk på hvordan vi skal overleve nå

Gjennom den nå fem år lange krigen har syriske myndigheter lent seg tungt på det alawittiske samfunnet.

Mange, om enn langt fra alle, av de over 50 000 falne soldatene på myndighetssiden kommer fra denne gruppen. Sivilsamfunnet er også utsatt for kidnappinger og andre trusler.

Det er tett mellom martyrbildene i regimelojale bydeler og enda mer i områder langs kysten.

Martyrbilder i Homs

På veggene er det malt martyrbilder over falne i krigen.

Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRK

Innrømmet soldatmangel

I en sjelden tale i fjor sommer innrømmet president Bashar al-Assad at de ikke hadde nok soldater og at de måtte ofre noen områder for å kunne holde på andre.

Regimet var da svært presset, men Russlands inngripen, samt støtte fra sjiamuslimske militser fra nabolandene og Iran har endret maktbalansen.

Presidents støtte blant deler av den sunnimuslimske befolkningen og andre som av forskjellige grunner ikke har tillit til opposisjon undervurderes også ofte utenfra.

Ikke blind tillit

Men det betyr ikke at regimet nyter blind tillit blant sin egne. I et dokument offentliggjort av BBC i dag markerer en gruppe religiøse og lokale alawittiske ledere avstand til presidenten.

De sier at deres trossamfunn er en egen form for islam som vil eksisterte før og vil eksistere etter den nåværende presidenten. Regimet og presidenten er beskyldt av FN for alvorlige krigsforbrytelser. Også flere av opposisjonsgruppene beskyldes for krigsforbrytelser.

Hvor store praktiske konsekvenser dette anonyme dokumentet får og hvor stor støtte det har, er derimot uklart. Mange knytter fortsatt egen overlevelse opp til regimet, særlig ettersom islamistiske grupper har blitt mer dominerende på opprørssiden.

Ønsker den andre sønnen forflyttet

Det lengste Linda Nahnous er villig til å strekke seg er å be om at den andre sønnen som tjenestegjør i Damaskus-området kan bli forflyttet.

– Han har blitt skutt to ganger. Jeg håper de kan flytte på ham, men de sier det er veldig vanskelig, sier hun.

Bestemor Harba håper på sin side at barnebarnet kan bli fritatt helt for tjeneste. Han kunne ikke engang delta i sin egen brors begravelse og hans overordnede sendte ikke sine kondolanser.

Det er seks måneder siden han sist var hjemme.

Da myndighetene tok Homs tilbake, bombet de de opprørskontrollerte områdene sønder og sammen. Innbyggerne ble drevet på flukt eller omkom.

Bydeler som en gang var hjem for titusener av mennesker ligger i ruiner mens de myndighetskontrollerte delene har i stor grad vært spart for direkte krigshandlinger.

Ødeleggelser i Homs

Store deler av Homs er ødelagt etter flere år med krig.

Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRK

Tør å håpe

En forhandlingsløsning og gjenforening virker langt fram i Syria, selv om det har blitt roligere i deler av Syria den siste måneden.

Bestemor Harba tillater seg likevel å håpe.

– Jeg vil at naboer skal elske hverandre, og at brødre skal elske hverandre og at vi kan finne lykken tilbake slik vi hadde den før, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt