Hopp til innhold

Etter terroren

Lola Salines var 28 år da hun ble skutt på Bataclan. 28 år gamle Samy Amimour var en av dem som skjøt. Sammen har fedrene deres forsøkt å finne en vei framover.

Lola Salines var 28 år gammel da hun ble skutt under en konsert på Bataclan i Paris.

Lola Salines var 28 år gammel da hun ble skutt under en konsert på Bataclan i Paris.

Foto: Antonia Cimini

Vi hadde avtalt å møtes dagen etter. Hun skulle spise lunsj hjemme hos oss, men hun hadde ikke fortalt at hun skulle til Bataclan den kvelden.

George Salines sitter på en benk i en park i sentrum av Paris. Det er en iskald januarmorgen, men barna på lekeplassen bak oss ser ut til å holde temperaturen oppe ved å løpe rundt og hoie. Salines forteller om kvelden 13. november i 2015. Han og kona hadde lagt seg tidlig, og hadde ikke fått med seg noe av det som hadde hendt i den franske hovedstaden den kvelden.

Georges Salines mistet datteren i terrorangrepet 13. november 2015.

Georges Salines mistet datteren i terrorangrepet 13. november 2015.

Foto: Antonia Cimini

De visste ikke om eksplosjonen ved Stade de France seksten minutter over ni. De visste ikke om skrikene ved kafeer og uterestauranter, der de første skuddene ble avfyrt fem på halv ti. De visste heller ikke om marerittet som hadde utspilt seg under konserten med det amerikanske bandet Eagles of Death Metal på Bataclan.

Først da Lolas storebror ringte dem etter midnatt, fikk de høre det. Lola hadde fått billett i siste liten, av en venn som hadde en til overs.

– Lola var ofte på konserter og festivaler, hun elsket musikk. Formiddagen 13. november hadde vi møttes tilfeldig i en svømmehall som ligger like ved forlaget der hun jobbet og like ved min jobb. Vi sa hei, utvekslet et par ord, og avtalte å møtes dagen etter. Hun nevnte ikke hvor hun skulle om kvelden.

Terrorangrepene var planlagt av IS i Syria, og koordinert fra Brussel.

Video fra utsiden av konsertlokale under terroraksjonene

Video fra utsiden av konsertlokale under terroraksjonene 13. november 2015.

Samtalen på Bastille-plassen

Litt over et år etter at datteren ble drept, ble Georges Salines kontaktet av en mann han ikke ventet å høre fra. Azdyne Amimour, faren til en av massedrapsmennene fra Bataclan, ville snakke.

Vi møttes på en kafé i nærheten av Bastille-plassen, og han fortalte meg sin historie. Han ville forklare at familien han ikke var en familie av terrorister, og at han selv ikke på noen måte delte sønnens ideer, forteller Salines.

Dialogen mellom de to fedrene ble til en bok. Il nous reste les mots, «Vi har fortsatt ordene», er et forsøk på å komme videre.

Det som motiverer meg sterkest i alt jeg gjør, det er forebygging. For å forsøke å unngå at unge mennesker tar seg forføre av terrorisme, må jeg forsøke å forstå hvordan det skjer, sier Salines.

Veien til Syria

Samy Amimour ble skutt av politiet på Bataclan, før bombevesten han hadde på seg ble utløst. Han var den første terroristen politiet så da de kom inn i konsertlokalet. NRK møter faren hans i leiligheten der Samy vokste opp, i forstaden Drancy utenfor Paris. Det er en forholdsvis beskjeden leilighet, en hel verden unna den virkeligheten Azdyne Amimour levde i da han kom til Europa som ung mann og måtte sove på gaten. Han mener han ga sønnen alt han selv ikke fikk.

Azdyne Amimour vil ikke filmes eller fotograferes på en måte som gjør at han blir gjenkjent på gaten. Han bor fortsatt i leiligheten der sønnen Samy vokste opp.

Azdyne Amimour vil ikke filmes eller fotograferes på en måte som gjør at han blir gjenkjent på gaten. NRK møter ham i leiligheten der sønnen Samy vokste opp.

Foto: Antonia Cimini

– Samy gjennomførte skolegangen uten problemer, han var godt oppdratt. Han var snill. Han fikk en god utdannelse, sier faren.

Så hva var det som skjedde? Azdyne Amimour sier han ikke så noe før det var for sent. Det var noen tegn til endring, det er så. Da sønnen ble sint fordi faren hadde en øl i hånda. Da han begynte å kle seg annerledes.

For faren, som aldri har forholdt seg strengt til religion på den måten, var det uvant, men ikke noe som i utgangspunktet ga grunn til bekymring.

Han viet seg til religionen, han begynte med bønn. Det sjokkerte meg ikke. Her i forstaden var det mye narkotika, og jeg tenkte at det der er bedre enn å være narkotikadealer eller narkoman.

Azdyne Amimour var ofte ute av byen, på jobb. En dag i 2013 var det en uvant klem før en jobbreise som gjorde ham urolig.

– Han løp etter meg for å nå meg før jeg gikk inn i heisen. Han omfavnet meg. Jeg synes det var merkelig, for det pleide han aldri å gjøre. Jeg var svært bekymret, og stanset bilen på motorveien for å ringe kona og høre hva hun tenkte, forteller han.

Hun mente det ikke var noe å legge så mye i. Han var jo glad i faren sin, mer var det vel ikke å si om det. To dager etter fortalte Samy moren sin at han dro på ferie i Sør-Frankrike.

Det var ikke dit han skulle. Samy reiste til Syria.

– Noen dager senere ringte han og sa vi ikke skulle lete etter ham.

Samy Amimour i en video IS offentliggjorde etter terrorangrepene i Paris.

Samy Amimour i en video IS offentliggjorde etter terrorangrepene i Paris.

Foto: HO / Afp

Azdyne Amimour sier han dro til Syria for å forsøke å hente sønnen hjem. I rettssaken som pågår nå ble han tidligere i vinter bedt om å forklare hvorfor han senere benektet å ha vært på denne reisen. Amimour forklarer det var en avgjørelse han tok i øyeblikket, for å unngå flere avhør, mer mistanke.

Jeg hadde følelsen av å ha en zombie foran meg, sier han når han snakker om sønnen i Syria.

Han så ikke på meg, og virket fjern. Svarte ikke på spørsmålene mine. Jeg syntes han virket lobotomert. Han var virkelig blitt hjernevasket, men likevel bevarte jeg et håp.

Azdyne Amimour viser bilder fra familieferiene. - Samy manglet ingenting. Han fikk en god oppdragelse, sier faren i dag.

Azdyne Amimour viser bilder fra familieferiene. – Samy manglet ingenting. Han fikk en god oppdragelse, sier faren i dag.

Foto: Antonia Cimini

Han tar fram telefonen, og viser fram bilder. Noen av sønnen som liten gutt på ferie. Et portrettbilde i svart/hvitt, av en ung mann.

Dette er tatt rett før han dro til Syria?

Ja, rett før han dro. Er dette ansiktet til en terrorist?

Azdyne Amimour på vei ut for å se fotball med noen venner.

Azdyne Amimour på vei ut for å se fotball med noen venner.

Foto: Simen Ekern

Det er ikke lett å svare på det spørsmålet. Når ble Samy Amimour terrorist? Hadde han et annet ansikt før det? Historien videre har ikke mange formildende omstendigheter. Han dro til Syria, bidro til IS' skrekkregime, og vendte hjem til Frankrike for å ta liv. Samy Amimour var den mest grusomme av Bataclan-terroristene, har vitner hevdet. En video publisert av IS etter terrorangrepene, viser Samy som skjærer hodet av en fange. Etterpå smiler han.

For mye forståelse

Boken Salines og Amimour har skrevet, handler om toleranse og forståelse. For mye toleranse, for mye forståelse har Salines fått høre. Tilbake på benken i parken, forteller Salines hvorfor han mener kritikerne tar feil.

Jeg har fått voldsomme reaksjoner på sosiale medier. Noen anklager meg for å være en forræder. Vel, jeg skal ikke si at det ikke går inn på meg i det hele tatt, men jeg bryr meg ikke veldig. Man kan ikke gjøre alle til lags.

Han tenker seg om.

Dialogen vår er et forsøk på å reparere noe. På å finne tilbake til fornuften.

I Brussel står nå den eneste overlevende terroristen, Salah Abdeslam, tiltalt. Georges Salines har vært i retten hver dag siden rettssaken startet i september. Han holder foredrag for skoler, og leder en støttegruppe for terrorofre som har hatt mye kontakt med etterlatte fra 22. juli i Norge.

Det er umulig å viske ut det som er gjort. Jeg har, og vil alltid ha en smerte. Jeg har bilder av datteren min hjemme, og når jeg ser dem, er det umulig å ikke bli trist, eller tenke på det som kunne ha vært. Men jeg har tenkt mye på meningen med livet og døden og på hvor skjørt alt er. Jeg er nødt til å akseptere virkeligheten, og i virkeligheten kan slike ting hende. Likevel må man fortsette å leve, tror jeg.

Samy Amimours søster forklarte seg i retten i desember.

Samy Amimours søster forklarte seg i retten i Paris i desember. «Jeg skammer meg over å bære hans navn», uttalte hun.

Foto: BENOIT PEYRUCQ / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt