Fra Charleston til Mount Pleasant dannet de en kjede over Cooper-elva i det som arrangørene kalte Bro til fred og enhet, som til slutt ble fire kilometer lang.
– Det er ikke bare svarte liv som teller lenger. Alle liv teller, sa Black Lives Matter-leder Jay Johnson til høylytt jubel fra de stort sett hvite som hadde møtt fram i solidaritet med menigheten i Emanuel African Methodist Episcopal Church.
Solidaritetsmarkeringen ble arrangert på få dager av lokale husmødre og sjefen for politiet i Mount Pleasant. Da alle var samlet på Arthur Ravenel-broen, markerte de ni minutter taushet – ett minutt for hver av de ni som ble drept i massakren.
Naboer og tilreisende, både svarte og hvite, klappet og sang langs broen, mens de tok selfies og skrev kondolansemeldinger med kritt på asfalten. De vinket til en flåte fritidsbåter under dem og holdt amerikanske flagg opp i brisen.
Sorgtung gudstjeneste
Den glade stemningen sto i sterk kontrast til den sorgtunge første gudstjenesten tidligere søndag i kirken der drapene fant sted.
Flere hundre mennesker, mange av dem med tårevåte øyne, fylte den historiske kirken i delstaten South Carolina til en to timer lang gudstjeneste.
En pastor fra en annen kirke i Charleston ledet minnegudstjenesten fordi kirkens pastor var blant de ni som ble drept da 21 år gamle Dylann Roof gikk til angrep inne i kirkerommet onsdag.
– De sto der i Guds hus, studerte ditt ord, ba sammen, sa gjestepastor Norvel Goff fra prekestolen fire dager etter massakren.
– Men djevelen kom også inn. Og djevelen prøvde å ta styringen. Takket være Gud, halleluja, kan ikke djevelen ta kontroll over folk. Og djevelen kan ikke ta kontroll over vår kirke, sa Goff.
Mange tilreisende
Kirken er en av de historisk viktigste menighetene i det afroamerikanske samfunnet i USA. Et stort antall tilreisende fra hele landet var kommet til Charleston for å vise sin respekt for de døde og delta i de mange minnemarkeringene som var planlagt i byen i løpet av søndagen.
Folk la søndag ned blomster og kosebamser utenfor kirken. Rundt 400 mennesker deltok i gudstjenesten, og også utenfor kirken hadde svært mange møtt opp for å vise solidaritet med menigheten.
Sikkerhetstiltakene var svært strenge, og væpnet politi ransaket veskene til folk før de gikk inn i kirken. Også inne i kirkerommet holdt politifolk vakt.
Sørstatsflagg
Den grufulle kirkemassakren har blåst liv i debattene om diskriminering av afroamerikanere og bruken av sørstatsflagget på offentlige bygninger. Flagget som ble brukt av statene som kjempet for å opprettholde slaveriet under den amerikanske borgerkrigen, er fortsatt et vanlig syn sør i USA.
Cornell Brooks, som leder borgerrettsorganisasjonen NAACP, mener flagget bør forbys.
– Det representerer utestenging, fordommer og forskjellsbehandling. Det må tas ned, sier han til TV-kanalen CBS.
Tragedien har også skapt engasjement rundt de liberale våpenlovene i USA. President Barack Obama langet lørdag ut mot National Rifle Association (NRA) som han mener har mye av skylda for at Kongressen ikke har gått med på å skjerpe loven.
Også Charlestons borgermester Joseph Riley ber om strengere våpenkontroll.
– Det er ufattelig hvor mange våpen som finnes i USA, og hvor enkelt det er å gå til anskaffelse av et. Det er ingen som tar ansvar, sier han.