Kongen, som i realiteten er eneveldig, skal etter planen holde en direktesendt TV-tale fredag kveld.
Han har på forhånd ikke sagt noe om hva talen inneholder. Men en ikke navngitt tjenestemann sier til nyhetsbyrået AFP at den 47-årige kongen skal bruke talen til å legge fram forslag til grunnlovsendringer.
Trolig vil han også oppfordre folket til å stemme ja til endringene når de blir gjenstand for en folkeavstemning i begynnelsen av juli.
Inspirert av Egypt
For en uke siden fikk kongen overlevert forslag til reformer fra en komité som han selv nedsatte i mars. Komiteen ble satt ned som følge av at tusenvis av marokkanere i lengre tid hadde demonstrert med krav om mer frihet og demokrati.
De mange unge aktivistene var inspirert av lignende opprør i land som Egypt og Tunisia.
Kong Mohammed overtok tronen etter sin far i 1999. I tillegg til å være tilnærmet eneveldig, er han også landets religiøse overhode. Det er ventet at reformene vil føre til at Marokko blir et konstitusjonelt monarki, slik også demokratibevegelsen «20. februar» har krevd.
Religionsfrihet
Ifølge et av medlemmene i komiteen innebærer reformforslagene en overføring av makt fra kongen til statsministeren, som i sin tur selv skal få utnevne folk til viktige ministerposter. Forslagene tar også til orde for at domstolene blir uavhengige.
Andre forslag innebærer å gjøre berbisk, språket til den største minoritetsgruppen i landet, til offisielt språk på linje med arabisk.
Et av de mer sentrale forslagene går ut på å innføre religionsfrihet, selv om islam fortsatt skal være statsreligion, og at kongen mister sin status som «hellig».
Et islamistparti har advart om at det vil stemme mot en ny grunnlov dersom den innebærer religionsfrihet, med henvisning til at det vil ødelegge Marokkos islamske identitet.
Vil ha frie valg
20-februar-bevegelsen, som myndighetene hevder er manipulert av islamister og «venstrevridde elementer», ønsker at politisk ansvar skal utøves gjennom frie valg og ikke av kongen.
– Vi krever og forventer respekt for individets frihet og kontroll av sikkerhetssystemet, sier Aba Dila, leder for 20. februar-bevegelsen i Rabat.
– Valgte myndigheter må bruke denne kontrollen til å få en slutt på politistaten, sier han.
Landets statsminister har i dag ikke utøvende makt, påpeker Driss Lachgar, minister med ansvar for forbindelser til nasjonalforsamlingen, og som kommer fra sosialistpartiet, som er med i den sittende regjeringen.
– Vi vil ha et demokratisk og parlamentarisk monarki, med en statsminister som er leder for den utøvende makten i landet, sier han.