Foreldre gir Internett-gaver, men kontrollerer ikke barnas Internett-bruk

En undersøkelse gjort av den britiske veldedighetsorganisasjonen for barn Barnardo’s, viser at 55 prosent av foreldrene som kjøpte «Internett-julegaver» til barna sine i år, ikke kommer til å sjekke hvem de snakker med på nettet.

Dette skriver den britiske avisen The Independent.

Ifølge undersøkelsen skal over halvparten av elektronikkgavene, for det meste smarttelefoner og nettbrett, være kjøpt til barn fra ti år og nedover.

– Vi er klar over hvor livsnødvendig Internett-verden er for barn, men også for hvordan de mørke sidene av den kan ødelegge barndommen, sier Barnardo’s generaldirektør Javad Khan.

Medietilsynet understreker at det er lignende tall for norske foreldre.

• Disse «appene» bør du som forelder kjenne til

Overvåking forkledd som leker

Medietilsynets «Barn- og medieundersøkelse» fra 2016, viser at norske foreldre har minst innsikt i barnas digitale mediebruk.

– Digitale medier er området hvor foreldre har minst innsikt. Når det gjelder bøker, filmer eller lignende mediebruk, kjenner flere foreldre til innholdet, sier direktør for Medietilsynet Mari Velsand.

66 prosent av foreldrene som svarte på Medietilsynets undersøkelse, oppga at de kjenner innholdet i appene barna bruker «veldig bra» eller «ganske bra».

Til sammen ble rundt fire millioner Internett-enheter kjøpt inn til britiske barn som julegaver i år i.

– Enheter tilkoblet Internett, som nettbrett og iPhoner, kan også komme i forkledning som uskyldige dukker eller teddybjørner. Disse kan i verste fall tillate fremmede å lokalisere adressen din, få tak i barnets navn og bursdag, laste ned bilder av dem og til og med lytte til samtaler, Barnardo’s generaldirektør Javad Khan Khan.

Han understreker at både foreldre og slektninger må følge opp hva barna gjør på nettbrettene og smarttelefonene sine.

• – Vanskelig for barn å bli ferdig med overgrep på nett
• Dark Room-siktede deler «guider» til overgrep på nett og i utlandet

– Foreldre må sette seg inn i teknologien

Kommunikasjonssjef i Kripos Ida Dahl Nilssen, understreker at foreldrene har bør føre en oppdragelse om livet på Internett.

– Selv om små barn lett kan forstå teknologien og hvordan de skal bruke spill og apper, så har de ikke med seg den samme sosiale kompetansen for hvordan de skal oppføre seg eller for hva de skal dele og ikke, sier Nilssen.

Samtidig understreker hun at mange barn ikke overholder aldersgrensen for spill og apper, og at dette ofte er noe foreldre ofte nok overser.

For andre kan det være vanskelig å oppdage, men her mener hun dialog er hovednøkkelen.

– Foreldre må snakke med barna om at det er viktig å være åpen om hva de gjør på nettet. Man må spørre og finne ut hvor på Internett de er og hvem de snakker med, sier Nilssen.

Velsand fra Medietilsynet er enig i at foreldrene må snakke med barna om nettvett i tillegg til at de selv må sette seg inn i teknologien.

– Vårt viktigste råd er at foreldrene selv setter seg inn i hvilke digitale tjenester og apper barna bruker. Både innhold, hvordan det fungerer, aldersgrenser og lignende, sier Velsand.

• Utga seg for å være politimann – lurte mindreårige jenter til å kle av seg

Mener kontroll og forbud kan slå feil

Noe som kanskje kan føles naturlig for flere foreldre, er å kreve innsyn i barnets enheter og kontoer.

Dette mener både Nilssen og Velsand er på foreldres «ikke-gjøre-liste».

– Kontroll og forbud kan slå i feil retning. Barnet kan da bli så redd for å bli fratatt Internett-tilgang at de ikke vil fortelle ha de driver med. Det kan derfor virke mot sin hensikt. I tillegg er det skambelagt for barn i utgangspunktet å fortelle om det om de opplever overgrep over nettet, sier Nilssen.

Velsand viser til Barnekonvensjonen.

– Nå er det sånn at barn har rett til både privatliv og beskyttelse. Dette er en balansegang. Å drive direkte overvåkning er nok ikke regnet for en form som skaper god tillit og kommunikasjon, men har foreldrene grunn til å tro det foreligger noe ulovlig er det jo så klart et unntak, sier Velsand.

Hun understreker at mange foreldre kanskje tror at barna ikke vil foreldrene skal blandet seg inn, men tall viser derimot det motsatte.

– Over halvparten av barn mellom 9 og 16 som vi har spurt, sier at de ønsker å lære nettvett av foreldre eller av skolen. Mange voksne tror kanskje at barna ikke vil ha innblanding, men mange ønsker faktisk at de voksne bryr seg, understreker Velsand.