Mannen Putin vil lære av

Året er 1783.

Potjomkin har nettopp annektert Krim på vegne av sin elskerinne Katarina den store.

– Formålet var at imperiet skulle bli så stort som mulig, sier forfatter og historiker Halvor Tjønn til NRK.

Katarina den store – som var keiserinne over det enorme russiske imperiet hadde latt seg overtale av sin ti år yngre elsker om å gå mot sør:

Slik Peter den store utvidet Russland mot vest, mente Potjomkin at Russland måtte ta Krim og landet ved Svartehavet i sør.

– De ønsket seg et Russland som skulle bli en av de aller mektigste statene på det europeiske kontinent og på den nordlige halvkule. Dette var jo på 1700-tallet, og da hadde man jo ingen forestillinger om demokrati eller selvbestemmelse slik vi har i dag.

Hun var 44 år, han var ti år yngre.

Han var ikke bare hennes elsker, men også Katarinas næreste venn, politiske rådgiver, militære strateg, hærfører og med-tsar.

Og maktparet hadde store ambisjoner:

Deres endelige plan var å innta Konstantinopel og opprette et nytt keiserdømme med gresk befolkning, et nytt bysantinsk rike. Russernes gamle drøm var å få kontroll over Bosporosstredet.

Ble kontaktet av Kreml

– Potjomkin er forbindelsen mellom nå og da, sier Simon Sebag Montefiore, og sikter til at hærføreren tok landet og grunnla byene det kjempes om nå.

Da den britiske forfatteren gav ut boken «Potjomkin og Katarina den store» i 2000, ble han overraskende kontaktet av president Putins kontor i Kreml.

Putin hadde akkurat kommet til makten og hadde lest biografien. Han var svært interessert i å lære mer om Potjomkin og erobringen av Krim.

Til CNN uttalte Montefiore at Putin ønsket et sammendrag om hvordan Potjomkin og Katarina 2. tok Krim og landet i det sørlige Ukraina.

Putin ble veldig fornøyd, forteller forfatteren.

En bygger

– Potjomkin er jo av de aller mest fascinerende skikkelsene på 1700-tallet i den europeiske historien. Han var svært viktig for at perioden Katarina 2. regjerte, ble en så enorm suksess, sett fra hennes ståsted vel å merke, sier Tjønn.

Potjomkin grunnla og planla byene Kherson, Odesa, Mykolayev, Mariopol, Dnieper, Simferopol og ikke minst Sevastopol, som er basen til den russiske Svartehavsflåten som feltherren også bygget opp.

Den opprinnelige muslimske befolkningen ble fordrevet. Nye innbyggere ble hentet inn:

– Potjomkin hentet inn kolonister fra Europa. De var tysktalende, gresktalende og til og med svensktalende fra Estland. Nye innbyggerne kom også fra Bulgaria, Serbia og Russland. Potjomin inviterte også jøder til å slå seg ned i Novorossija, Det nye Russland, som han og Katarina kalte det nyerobrede området, forteller Tjønn.

Harem og sexhistorier

Paret levde begge eksentriske og utsvevende liv. De bodde sammen en kort periode, men fortsatte å leve hver for seg med nye elskere. Brevene mellom dem gikk raskt frem og tilbake. De skrev om politikk, kriger og kjærlighet.

Potjomkin var beryktet for sin appetitt på alt livet kunne by på. Listen av unge kvinner var lang. Han skal også ha hatt forhold til fem av sine nieser. Og selv om fyrst Potjomkin kjempet flere blodige slag mot tyrkerne, likte han flere sider ved deres kultur, ikke minst haremet.

For den russiske fyrsten ville ikke være dårligere enn sultanen, og skaffet seg også et harem av kvinner.

Den eksentriske Potjomkin gjorde akkurat som han ville. Blant annet møtte han folk i morgenslåbroken sin og til og med barføtt.

– Han blir jo beskrevet som både driftig, deprimert, energisk, raus, vittig og skarp, veldig kunnskapsrik. Han må jo ha vært en veldig utagerende person. Men var også lat og tiltaksløs i perioder. Det spekulers på om han hadde en bipolar lidelse, sier Tjønn.

Tjønn forteller at han kunne trekke seg tilbake til et kloster og meditere. Katarina ble bekymret og måtte få ham ut fra klosterliv og tungsinn. Deretter kom han tilbake med energi som en vulkan.

Flyttet liket

Potjomkin døde av utmattelse og et usunt liv bare 52 år gammel da han var på reise i dagens Moldova. Han døde på en gresslette i armene på sin yndlingsniese.

Men liket og levningen skulle leve et videre liv. Potjomkin hadde med årene fått fiender. Spesielt Katarinas sønn Paul 1. mislikte fyrsten sterkt. Paul gav ordre om at alle minner etter morens favoritt og med-tsar skulle viskes bort.

Etter hvert ble minnet om dem dysset ned, fordi deres livsstil ikke passet tidsånden på 1800-tallet og da Russland ble kommunistisk etter revolusjonen i 1917.

Les også: Gjorde Katarina den store til bøddel i Ukraina

Igjen er han omstridt, nå i Ukraina der den russiske erobrerens spor fjernes nok en gang.

Sist høst ble levningene hans flyttet fra St. Katarina-kirken i Kherson. Russiske styrker fraktet levningene over til den andre siden av Dnepr-elven.

Ifølge Simon Sebag Montefiore har levningene hans blitt flyttet flere ganger de siste 250 årene fordi fyrste og feltherren var en kontroversiell skikkelse.

– Men jeg trodde aldri de ville stjele levningen hans igjen. Det er jo merkelig fordi ingen ville jo ha rørt graven hans nå, sier Montefiore til den uavhengige russiske journalisten Mikhail Zygar.

Men Montefiore tror han vet hvorfor dette skjer:

– Min tanke er at de vurderer å begrave levningene i en stor grav i Moskva. Du kan forestille deg et gravsted med alle navnene på områdene erobret for Russland, som Mykolajev, Mariopol, Dnipro og alle byene han grunnla. og ikke minst Krim. Så jeg tror det er derfor de har tatt liket.

Kilder: Brev gjengikk i Simon Sebag Monterfiores biografi om fyrst Grigorij Potjomkin og keiserinne Katarina.