Gjorde Katarina den store til bøddel i Ukraina

På hodet er det plassert en rød hette. I den ene hånden henger et tau med en løkke.

Den monumentale statuen av den russiske keiserinnen Katarina den store i den ukrainske havnebyen Odesa, så ganske annerledes ut for dem som passerte den i morgentimene onsdag.

– Er dette en løkke for Putins okkupanter og hans samarbeidspartnere i bystyret, spør lederen for den lokale organisasjonen for nasjonale minnesteder, Sergii Kusaljuk, på Facebook.

Bør statuen fjernes?

Det har lenge vært strid om statuen av Katarina den store i Odesa.

Mange har ment at den bør fjernes, fordi de oppfatter den som et symbol på gammel russisk imperialisme overfor Ukraina.

Så langt har ordføreren i Odesa, Gennadij Trukhanov, gått mot å fjerne statuen. Hans begrunnelse har vært at det ikke er riktig å fjerne historiske minnesmerker, selv om man i dag kan mislike bakgrunnen for at de er står der de står.

Statuen er plassert på en av de sentrale plassene i Odesa, som leder direkte til Potemkintrappen, kjent fra Sergej Eisensteins film «Panserkrysseren Potemkin».

Og både Katarina den annen, bedre kjent som Katarina den store, og hennes elsker og feltherre Grigorij Potemkin, er sentrale skikkelser i kampen om historien.

En kamp som pågår parallelt med krigen mellom Russland og Ukraina.

Russland ekspanderte

Det var nemlig under Katarinas styre at store deler av det som i dag er Ukraina kom under russisk kontroll.

Byen Odesa ble grunnlagt i 1794, to år før Katarina døde. 16 år tidligere hadde Grigorij Potemkin grunnlagt Kherson ved utløpet av Dnepr-elven.

Det var også i Kherson han ble gravlagt etter sin død i 1791.

Derfor har han også fått sin egen statue i denne strategisk viktige byen, noen hundre kilometer nordøst for Odesa.

Hans grav har vært i St. Katarina-kirken i Kherson. Frem til nå nylig.

Potemkins levninger flyttet

Keiserinne Katarinas statue lever altså et usikkert liv i Odesa. Og i Kherson har hennes feltherre allerede havnet i begivenhetenes sentrum.

Både levningene til Potemkin og statuen av ham er blitt fjernet fra byen og fraktet over til den andre siden av Dnepr-elven.

Kherson ble erobret av russiske styrker allerede i begynnelsen av mars i år, rundt en uke etter det russiske angrepet på Ukraina 24. februar.

Men i flere måneder nå i høst har de ukrainske styrkene langsomt nærmet seg byen.

Det er årsaken til at den russisk-utnevnte lederen i området, Vladimir Saldo, i slutten av oktober sa at levningene og statuen av Potemkin nå er fjernet og «flyttet til et sikkert sted».

Det samme gjelder statuer av tre andre russiske hærførere fra denne perioden, Fjodor Usjakov, Aleksander Suvorov og Vasilij Margelov.

Strid om Potemkins levninger

Ifølge den britiske historikeren Simon Sebag Montefiore er det niende gang noen har fjernet levningene av Potemkin fra graven i St. Katarina-kirken.

Montefiore, som har skrevet bok om Grigorij Potemkin, sier til New York Times at dette har skjedd fordi Potemkin har vært en omstridt person innad i Russland.

Første gang var bare noen år etter hans død. Da ga Katarinas sønn Paul 1 ordre om å fjerne levningene, fordi de var i ferd med å bli et pilegrimssted for Potemkins beundrere.

Også etter at bolsjevikene tok makten i Russland i 1917, ble det gjort forsøk på å fjerne dem. Men hver gang har de kommet tilbake til et rom under selve kirken i Kherson, ifølge Montefiore.

I Ukraina er det mange som ser på Potemkin på samme måte som på Katarine den store; som symboler på russisk imperialisme og ønske om å knekke ukrainernes evne til å styre seg selv.

Drømmen om Novorossija

Bildet av den tomme pidestallen der Potemkin til vanlig står i Kherson, ble raskt spredd på sosiale medier.

Det ble brukt som et synlig tegn på at de russiske okkupantene nå er i ferd med å gi opp hele den nordvestlige bredden av Dnepr-elven.

Grigorij Potemkin var altså mannen som på vegne av sin sjef Katarina den store la under seg det som allerede den gangen ble kalt for Novorossija – Det nye Russland.

Dette er et uttrykk som Russlands president Vladimir Putin også bruker som begrunnelse for hvorfor han har annektert denne delen av Ukraina, med militær makt.

Tvangsinnlemmelsen er fordømt av et stort flertall av verdens land. Bare fire av Russlands nære allierte, blant dem Syria og Nord-Korea, har anerkjent den folkerettsstridige annekteringen.

Ikke enighet om hva som skal skje

Nå kan altså statuen av Katarina den store i Odesa møte samme skjebne som den av Potemkin i Kherson – bare med motsatt begrunnelse.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har oppfordret myndighetene i Odesa til å vurdere om det er mulig å fjerne statuen, fordi den forbindes med russisk imperialisme og aggresjon.

På et møte i Odesas bystyre 28. september klarte man likevel ikke å komme fram til en enighet om hva som skal skje med den omstridte statuen.

Det er mange i den i hovedsak russiskspråklige byen som ikke ønsker å bryte alle bånd til Russland, til tross for at befolkningen står tilnærmet samlet i kampen mot den russiske aggresjonen og Putins politikk.

I likhet med krigen, er kampen om historien langt fra over.