Majidreza hengt mandag. Henrettelser skaper frykt i Iran

Mandag ble det kjent at Majidreza Rahnavard ble henrettet i byen Mashad nordøst i Iran. Den unge mannen ble hengt offentlig på et av byens torg.

Myndighetene brukte en bygningskran til å henge Rahnavard, som skrekk og advarsel til alle andre.

Ifølge myndighetene ble han dømt til døden for å ha drept to medlemmer av den såkalte Basij-militsen som kjemper mot demonstrantene i gatene, og for å ha skadet to andre.

Aktivisten ble arrestert for under én måned siden. I løpet av denne korte tiden har altså myndighetene kjørt rettssak, avsagt dødsdom og henrettet ham.

Dette er den andre demonstranten som så langt er henrettet siden opptøyene i Iran startet for snart tre måneder siden. I forrige uke ble 23 år gamle Mohsen Shekari hengt.

Henrettelser skremmer

Iranere NRK har snakket med både i og utenfor landet, sier at dødsdommene og henrettelsene har satt en støkk i folket. Kildene våre i Iran er anonymisert av hensyn til deres sikkerhet.

– Det er klart at når du ser unge mennesker bli dømt til døden og henrettet etter liksom-rettssaker, så skremmer det folk. Spesielt familiene til de unge iranerne som er ute i gatene er veldig bekymret nå, sier IT-konsulenten «Farhad».

Han bor og jobber i hovedstaden Tehran.

Den norsk-iranske aktivisten og forfatteren Mina Bai mener at skremselstaktikken til regimet ser ut til å fungere.

– Myndighetene bruker dødsdommer og henrettelser til å skremme folk. I sakene mot demonstrantene har de ingen advokater. Folk har ingen rettssikkerhet. Skremselen ser ut til å virke. Antallet demonstranter har blitt mindre, sier Bai.

Godt over 20 andre, blant dem tre barn, risikerer å lide samme skjebne som Shekari og Rahnavard, ifølge Amnesty Norge.

Tidligere har regimet klart å kvele denne type folkelige opprør ved å slå ned på demonstrasjoner og fengsle demonstranter. Denne gangen sliter de.

Én av grunnene til er at demonstrantene ikke har noen sentral ledelse. Det betyr at hvis myndighetene klarer å slå ned på protesten i én bydel i hovedstaden Teheran, så vil de kunne fortsette i andre deler av byen. Demonstrantene opererer uavhengig av hverandre.

Bruker nye protestmetoder

I tillegg har de unge demonstrantene, som ofte kommer fra landets universitetsmiljøer, organisert seg på en kreativ måte, ifølge Mina Bai.

– De vet de blir arrestert hvis de samles og demonstrerer på åpne plasser. De har derfor gått over til andre måter å protestere på. Plutselig kan folk i metroen i Teheran rope «død over diktatoren» i kor. De protesterer på steder der sikkerhetsstyrkene ikke kan slå ned på dem, sier hun.

I snart tre måneder har frustrerte iranere fylt gatene og krevd større frihet, demokrati og menneskerettigheter i landet.

Det hele ble utløst av at en ung kurdisk kvinne, Jina Amini, også kjent som Mahsa, døde i moralpolitiets varetekt i september.

Den siste tiden har nyheten om at de iranske moralpolitiet skal være oppløst, skapt internasjonale overskrifter.

Men er virkelig det forhatte politiet borte fra gatene?

– Folk er forbannet

En av de NRK har snakket med i Iran bekrefter at det har skjedd en endring de siste månedene.

– Moralpolitiet har vært borte fra gatebildet etter at Mahsa Amini døde, sier IT-konsulenten «Farhad».

Myndighetene har hverken bekreftet eller avkreftet at moralpolitiet er blitt opphevet. Regimemotstanderne mener at det kan være taktiske grunner til at den omstridte politienheten er ute av synet mange steder.

– Jeg har ikke sett dem på metroen eller busstasjoner, som er typiske patruljesteder for moralpolitiet. Jeg tror regimet skjønner at folket er forbanna, og de vil ikke provosere iranere i gatene med moralpolitiet lenger.

– Kraftig signal

Inntrykket bekreftes av norsk-iranske Mina Bai, som pleier tett kontakt med sine kilder i Iran.

– Moralpolitiet holder lav profil. De er så å si borte fra gatene. De finnes nesten bare i religiøse byer som Qom, sier Bai.

Hun forteller at kvinner for første gang gir blaffen i de strenge klesreglene til regimet.

– Gatebildet har endret seg fullstendig. Det har derfor blitt vanligere å se kvinner som dropper hijaben. De går uten hodesjalet selv om de risikerer å bli angrepet av folk som krever at de skal dekke seg til, sier Bai.

– Protestene i Iran handler om mye mer enn hodesjalet, men det at kvinner slår ut håret er et kraftig signal til regimet om at nok er nok.

Nye sanksjoner mot kvinner

Selv om det er blitt vanligere å se iranske kvinner uten tildekket hår i gatene, finnes det fortsatt klare begrensninger for dem. Ved alle offentlige bygg må kvinner dekke seg til, hvis ikke risikerer de å bli diskriminert, ifølge Bai.

– De snakker om lettelser, men i praksis fører de den samme strenge klespolitikken, sier hun.

I over år 40 har Iran hatt egne lover som regulerer hvordan en kvinne skal gå kledd i offentligheten. Disse lovene har vært hellige for regimet. Nå lover de å komme med en kunngjøring om de omstridte kleslovene 16. desember.

Men regimekritikerne tviler på at eventuelle lettelser i klesreglene vil være nok til å roe ned sinnet i gatene.

– Folk har ingen tillit til styresmaktene. Hijab er ikke lenger det største problemet til iranere. Det er hjerneflukt, økonomiske problemer, mangel på fremtidsutsikter. Selv om moralpolitiet fjernes, og reglene endres, vil ikke det roe ned massene, fordi de store bekymringene deres fortsatt ikke er løst, sier «Farhad».

Mina Bai mener regimet driver et dobbeltspill.

– Jeg tror det er midlertidig fordi hijabloven er altfor viktig for regimet. Hvis regimet endrer loven så er det for lite for sent.

– Frykten er borte

Iran har opplevd store protestbølger tidligere. I 2009 tok titusenvis av iranere til gatene for å demonstrere mot den nyvalgte presidenten i landet, konservative Mahmoud Ahmadinejad.

Mange mente valget bar preg av utstrakt fusk. Så strømmet iranere ut i gatene igjen ved årsskiftet 2017–2018 for å protestere mot de skyhøye matvareprisene. I 2019 demonstrerte de mot økningen i drivstoffprisene.

Men protestene denne gang skiller seg tydelig fra tidligere.

– Folk roper «død over diktatoren» for aller første gang. De vil ha vekk hele regimet. Det har vi ikke sett på over 40 år, sier norsk-iranske Bai.

– Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei har blitt hatobjekt nummer én for demonstrantene som nå krever at hele regimet må gå.

Myndighetene og deres tilhengere beskylder eksterne krefter for å stå bak demonstrasjonene. De mener etterretningstjenestene til land som USA, Storbritannia og Israel nører opp under misnøyen blant unge iranere for å destabilisere Iran.

– Oppviglerne skaper problemer for folket. De bryter loven, de dreper politifolk, men opprørerne i gatene og de som motiverer dem i kulissene vil aldri klare å skade den islamske republikken, skrev landets åndelige leder Khamenei nylig på Twitter.

Landets fryktede revolusjonsgarde går enda lenger og truer demonstrantene:

– Opprørerne, bandittene og terroristene som jobber for Irans fiender vil ikke bli vist noen nåde, skrev garden i en uttalelse nylig.

Demonstranter slår tilbake

Regimet har i snart tre måneder forsøkt å slå ned på opprøret ved å sende sikkerhetsstyrker mot demonstrantene. Men den voldelige taktikken har slått tilbake på landets ledelse, sier «Mehdi» som er offentlig ansatt.

– Volden har virket mot sin hensikt. Den har gjort at unge iranere har mobilisert over hele landet. Nå demonstreres det i 150 byer i alle landets 31 provinser.

«Mehdi» sier at kampviljen til demonstrantene har tatt myndighetene på senga.

– Tidligere har folk rømt fra gatene i møte med brutale sikkerhetsstyrker. Nå angriper de politiet og brenner bilene deres, sier han.

– Jeg ser ingen frykt hos demonstrantene denne gangen. De har gjort ting vi aldri forventet av dem. Demonstrantene står på barrikadene for å få rettighetene sine.