Macron gir etter for press etter voldsomme demonstrasjoner

– Ingen avgift er viktig nok til å sette nasjonens samhold i fare, sa statsminister Édouard Philippe i en TV-sendt tale tirsdag.

Bare for noen uker siden insisterte regjeringen på at høyere drivstoffavgifter var nødvendig for å kutte klimautslippene.

Tilbaketoget skjedde samtidig som klimaforhandlere i Polen har begynt et nytt stort møte om iverksettelse av Parisavtalen.

Demonstrasjonene og opptøyene i Frankrike de siste ukene begynte som en protest mot drivstoffavgiftene.

Men demonstrantene har også kommet med en rekke andre krav om tiltak for å bedre situasjonen for grupper med lav inntekt.

Første stikk

En av lederne for protestene, Benjamin Cauchy, mener regjeringens tilbaketog er et første skritt. Samtidig varsler han at demonstrantene ikke vil nøye seg med smuler.

I tillegg til utsettelsen, vil regjeringen innføre tiltak for å bedre levestandarden for lavinntektsfamilier, melder det franske nyhetsbyrået AFP.

Myndighetenes varslede økning i bensin- og dieselavgifter førte til til landsomfattende protester og regelrette opptøyer mot president Emmanuel Macrons regjering.

Macron har sagt at avgiftsøkningene er helt nødvendige for å få ned utslippene og innfri klimakuttmålene.

Gateslag

Demonstrasjonene begynte som en grasrotprotest i regi av en bevegelse som kaller seg De gule vestene, mot en planlagt avgiftsøkning på drivstoff.

Demonstrasjonene har senere utviklet seg til en bredere bølge av motstand mot økende levekostnader, skatter og avgifter og Macron-regjeringens økonomiske reformer.

Paris har de siste tre helgene vært preget av omfattende og dels voldelige protester. I helgen utviklet demonstrasjoner seg til rene gateslag. Da ble over 130 personer skadd og 400 pågrepet under opptøyene, som omtales som de voldeligste i hovedstaden på lang tid.

• Les også: Ødeleggelser for millioner i Paris
• Les også: Macron i hastemøte etter at Champs-Élysées lignet en krigssone

Trusler

Demonstrantene krever ikke bare oppheving av økningen i drivstoffavgiftene. De krever også høyere minstelønn og at regjeringen gjeninnfører formuesskatt for høytlønnede – en skatt som ble avskaffet i fjor.

Representanter for De gule vestene skal ha planlagt å møte Philippe. Hans kontor opplyste tirsdag at statsministeren av hensyn til deres sikkerhet ikke kommer til å møte noen av representantene.

Begrunnelsen er at flere av lederne for demonstrasjonene har mottatt trusler fra meddemonstranter med advarsel om å ikke forhandle med regjeringen. Det opplyser to av lederne, Jacline Mouraud og Benjamin Cauchi.

Politiske og økonomiske kostnader

Næringslivsledere har advart om at demonstrasjonene kan skremme unna juleshoppere i den hektiske innspurten fram mot jul.

Finansminister Bruno Le Maire opplyste mandag at hotellreservasjonene har falt mellom 15 og 20 prosent siden protestene begynte.

Masseprotester har gjentatte ganger gjennom historien tvunget franske presidenter til å foreta helomvending, men Macron har så langt vist seg som en lite fleksibel reformpolitiker, og med evne til å stå imot presset.

– Jo lenger dette pågår, desto høyere blir den politiske kostnaden, sier Bruno Cautres ved forskningsinstituttet Cevipof.

Høye skatter

Fra sidelinjen har høyrepopulistiske Marine Le Pen heiet på demonstrantene. Hun har bedt Philippe «avslutte konfrontasjonslinjen som Emmanuel Macron har stått for de siste tre ukene».

Flere partier både i sentrum-høyre-landskapet og på venstresiden har også uttalt at de støtter protestene.

Finansminister Le Maire mener løsningen som må til for å bedre franske familiers kjøpekraft, er å redusere det generelle skattetrykket i Frankrike. Landet har noen av Europas høyeste skatter.

– Vi må få fortgang i arbeidet med å redusere skattene. Men for å gjøre det, må vi også sette opp farten for å redusere offentlige utgifter, sier Le Maire.