Latin-Amerika: Etter koronaen kommer kineserne

– Kineserne kan kjøpe i Brasil, men de kan ikke kjøpe Brasil, proklamerte Jair Bolsonaro i valgkampen før han ble landets president. Og medlemmer av hans nye regjering stemplet Kina som en alvorlig trussel mot Brasil og verden.

Noen måneder senere kom Bolsonaro med en stor delegasjon på statsbesøk til Beijing. Der ble det inngått viktige avtaler om handel og samkvem. Hva hadde skjedd?

Ikke annet enn det man kan lese av noen enkle fakta:

Kina er Brasils viktigste handelspartner. Kinesiske selskaper har investert rundt 80 milliarder dollar i landbruk, energi og gruvedrift. Det betyr at 40.000 brasilianske arbeidsplasser avhenger av Kina.

Trenger råvarer

Allerede for ti år gikk Kina forbi USA og ble Brasils største handelspartner. Men fortsatt er USA størst i Latin-Amerika som helhet, blant annet på grunn av den korte avstanden til markedene i den nordlige delen av regionen.

Kinesernes viktigste interesse i Latin-Amerika er å sikre tilgang på råvarer for sin befolkning og sin økonomi. Dette gjelder i første rekke landbruksvarer, metaller, olje og gass.

Et av de viktigste produktene er soyabønner, som brukes til matolje og dyrefor. Forbruket av soya har økt i takt med at kineserne blir rikere og spiser mer kjøtt. Og landet står nå for 60 prosent av verdens soyakonsum.

Har råvarer – trenger penger

Kina og Latin-Amerika er på mange måter ideelle økonomiske samarbeidspartnere. Land som Brasil, Argentina, Chile, Mexico og Venezuela har de råvarene kineserne ønsker.

Og Kina har det latin-amerikanerne trenger mest: kapital.

Og behovet for penger har selvsagt eksplodert etter at koronapandemien rammet regionen i vår. Økonomiene faller som en stein, samtidig som kapitalflukten fra regionen er den mest omfattende på mange tiår.

I denne situasjonen er det mange eksperter som spår at kinesisk kapital vil gjøre sitt inntog i enda sterkere grad enn vi har sett til nå.

Stabile land først

«Kinas økonomiske innflytelse i Latin-Amerika vil ventelig tilta i styrke i tiden etter pandemien», skriver det innflytelsesrike amerikanske nettstedet Forbes.com i en artikkel nylig.

Det er ventet at landet vil spille en nøkkelrolle i utvikling av regionens infrastruktur,

– Statlige og private kinesiske investorer ventes å fortsette å investere i gruvedrift, olje- og gass, elektrisitet og havneanlegg, sier Latin-Amerika-eksperten Evan Ellis til Forbes.

Men det vil trolig ta noe tid før Kina for alvor er på banen. Landets egen økonomi er kraftig svekket av pandemien. Og dessuten må Latin-Amerika selv begynne å fungere igjen.

Det er ventet at stabile land som Chile, Colombia og Peru vil komme først ut av krisa, og at det vil være de første stedene der kineserne investerer.

«Kina-viruset»

Det er ikke bare Donald Trump som kaller koronaen for «Kina-viruset». Også i Latin-Amerika har pandemien ført til et alvorlig tap av anseelse for kineserne.

Særlig merkbart har dette vært her i Brasil, der president Jair Bolsonaros støttespillere har brukt harde ord overfor Kinas myndigheter.

En av dem er hans egen sønn, Eduardo Bolsonaro, som er leder for utenrikskomiteen i den brasilianske kongressen.

Men sterke krefter i regjeringen har minnet presidenten om hvor viktig Kina er for den brasilianske økonomien, og han har inntatt en mer forsonlig linje.

Hans ord i valgkampen blir likevel husket: – Kineserne kan kjøpe i Brasil, men de kan ikke kjøpe Brasil.

• Les også: De har investert milliarder i Brasil. Nå krever de at landet stanser avskogingen
• Les også: Smitte-eksplosjon i Latin-Amerika

Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her