Kan en sentrumsregjering lykkes i Danmark?

Lars Løkke Rasmussens helt nye parti Moderaterne blir bufferen mellom Socialdemokratiet med Mette Frederiksen og Venstre med Jakob Ellemann-Jensen i Danmarks første sentrumsregjering på 44 år.

Nå er det store spørsmålet: Hvordan ser regjeringserklæringen ut? Og hvilke saker har de blitt enige om?

De svarene kommer først på onsdag, men vil bli fulgt nøye av politiske kommentatorer og analytikere. Det kan bety mye for hvor styringsdyktig en slik sentrumsregjering blir.

Det vil også bli mye oppmerksomhet rundt hvem som skal bekle de forskjellige ministerpostene. Størst spenning er det nok knyttet til tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussens rolle i en SMV-regjering. Den listen blir presentert på torsdag, opplyste fungerende statsminister Mette Frederiksen tirsdag kveld.

Og for å la det være klart med en gang: En sentrumsregjering, eller «regjering hen over midten», som danskene kaller det, er ikke noe nytt i Danmark. De har prøvd det én gang før.

Det gikk fryktelig dårlig.

Hvorfor skal det gå bedre nå?

Mye har skjedd på tre år

Da Mette Frederiksen utskrev nyvalg 5. oktober, overrasket hun mange med å si at hun ønsket en bred regjering i Danmark. Det var nye takter fra den sosialdemokratiske statsministeren.

Budskapet var ikke helt ulikt det Lars Løkke Rasmussen fremførte da han var statsminister tre år tidligere. Den gangen ble hans forsøk på en regjering i sentrum av dansk politikk avspist av både egne partifeller, den gangen i Venstre, og motstandere i Socialdemokratiet.

Lars Løkke Rasmussen og borgerlig blokk tapte valget. Det interne oppgjøret i partiet Venstre i ettertid, endte med at Rasmussen meldte seg ut.

Men mye kan skje på tre år.

Det som ble sett på som en desperat redningsaksjon for eget skinn i 2019, ble i 2022 til noe som ville være «godt for Danmark». Det var slik Mette Frederiksen formulerte det i sin tale på valgnatten.

Samtidig hadde Lars Løkke Rasmussen brukt årene etter utmeldelsen fra Venstre på å skape et nytt dansk parti. Et helt tydelig sentrumsparti, mer mot sentrum enn Venstre noensinne har vært.

Han ville vise at visjonen fra 2019 var mulig.

Løkke fra 0 til 9

Valgkampen og valget i høst må sies å ha vært en gigantisk opptur for Lars Løkke Rasmussens nye parti.

Fra å ligge rundt sperregrensen på 2 prosent da valget ble utskrevet, endte Moderaterne som Danmarks tredje største parti med 9,3 prosent av stemmene. Sammen med Radikale Venstre og Socialdemokratiet nådde likevel ikke partiene som før valget hadde sagt at de ønsket en sentrumsregjering, et flertall.

Mette Frederiksen kunne finne flertall et annet sted. I en samlet rød blokk. Men det ville innebære å styre med støtte fra ytre-venstre-partiene Alternativet og Enhedslisten. Samt på tre nordatlantiske mandaters nåde. Lite av dette høres ut som en «bred regjering», som var det Frederiksen ville ha.

Så ble hun utpekt som forhandlingsleder – eller «kongelig undersøger», som det så fint heter i Danmark. Blant dem som pekte på henne var nettopp Lars Løkke Rasmussen.

Valgresultatet hadde ikke gitt ham vippeposisjonen som han nok hadde håpet aller mest på. Men han kunne fortsatt klare ambisjonen om å samle dansk politikk i sentrum.

Likt og ulikt 70-tallet

Forutsetningen, eller begrunnelsen, for å danne en sentrumsregjering nå, ligner veldig på den situasjonen som var i Danmark sist gang man forsøkte – i 1978.

Det var krise i Danmark. Kald krig i verden. Inflasjonen var økende da, som nå. Strømprisen firedoblet seg på kort tid. Drivstoff, mat, klær, kort sagt alt, ble dyrere. Og på toppen av det økte arbeidsledigheten.

Mye av dette kan man kjenne igjen i 2022.

Og da som nå opplevde det danske politiske landskapet en tornado. Etablerte partier har måttet avgi velgere til nystartede partier. Partifloraen i Danmark er blitt rekordstor – 14 partier stilte liste til folketingsvalget, 12 fikk plass.

Situasjonen på 70-tallet ligner:

Etter Folketingsvalget i 1973 var antall partier gått fra fem til ti. Blant de nye var Mogens Glistrup og Fremskridtspartiet. Et parti som må kalles ultraliberalt, som ville endre hele det politiske systemet og avskaffe inntektsskatt.

Partiet ble et av Danmarks største, men de etablerte styringspartiene, Venstre og Socialdemokratiet, ville for alt i verden holde dem utenfor makten.

Derfor henvendte statsminister Anker Jørgensen seg til Venstres formann Henning Christoffersen og de dannet en regjering over midten. Ofte omtalt som «arbejder-bonde-regjeringen» (Venstre var opprinnelig et bondeparti), eller bare «SV-regjeringen».

Men partiene klarte ikke å holde takten sammen.

De stolte rett og slett ikke på hverandre. Det ble opprettet såkalte skyggeministerier, så partiene hadde oversikt over hva som foregikk i departementene de ikke selv styrte.

Etter fjorten måneder var det stopp. Da var partiene uenige om hva som egentlig sto i regjeringsavtalen, og Anker Jørgensen fortsatte som statsminister kun med statsråder fra Socialdemokratiet.

Bredere enighet nå

La oss ta det som taler for at en sentrumsregjering skal lykkes bedre nå:

• Partiene har forhandlet svært lenge (42 dager er rekord i Danmark) og alle tre partier har vært med hele veien.
• To av partiene som var igjen til slutt (Socialdemokratiet og Moderaterne) gikk til valg på en sentrumsregjering. Dette er ikke noe to partiledere har funnet på, men er bedre forankret i partiene.
• Venstre har brukt mye tid på å finne støtte til en sentrumsregjering i partiet.

Men det har ikke bare vært en dans på roser frem til en ny regjering i Danmark. Spesielt ikke for Venstre. Og vi kommer fortsatt ikke utenom mink-saken denne gangen heller.

Kritikken mot at Mette Frederiksen beordret avliving av all dansk mink, uten lovhjemmel for dette, under koronapandemien i 2020, var bakteppet for at hun måtte utskrive nyvalg med ni måneder igjen av valgperioden.

Endret mening om mink

Både Venstre og Moderaterne var i valgkampen tydelige på at de ønsket en advokatvurdering av Mette Frederiksens rolle i mink-saken. En slik vurdering kunne lagt grunnlag for en riksrettssak mot den sittende statsministeren.

Men i innspurten av forhandlingene snudde både Moderaterne og Venstre 180 grader. Venstres formann, Jakob Ellemann-Jensen, uttalte blant annet at det ville være feil å starte et regjeringssamarbeid med en advokatundersøkelse av statsministeren.

Spesielt i Venstre skapte denne endringen mye frustrasjon. Venstre, som det opprinnelige bondepartiet, var blant de klareste kritikerne av Mette Frederiksens håndtering av mink-saken, før de satt sammen ved forhandlingsbordet.

Spørsmålet er hvilke innrømmelser Venstre har fått i regjeringsgrunnlaget som gjør at de kan gå med på dette.

Sentrumspartiet som forsvant

I regjeringsforhandlingens sluttspurt meldte også Radikale Venstre seg ut av forhandlingene. Partiet har selv ment at de tilhører det politiske sentrum i dansk politikk. Men klima- og barne- og ungdomspolitikken ikke holdt mål for partiet, som har vært støtteparti for Mette Frederiksen siden 2019.

Nå er samarbeidet begrenset til en muntlig avtale om å «ikke felle regjeringen».

I det nye politiske landskapet i Danmark spørs det hvor lenge det løftet holder.

Regjeringen blir bestående av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne. Disse tre partiene har til sammen 89 mandater og trenger derfor støtte fra minst ett mandat til. Det kan de for eksempel finne hos de tre nordatlantiske sosialdemokratiske mandatene. Altså på papiret en mindretallsregjering.

Men for alle praktiske formål en flertallsregjering.

Så hvilke saker er det som har vært vanskelige? Det er liten tvil om at der partiene står lengst fra hverandre, spesielt Venstre og Socialdemokratiet, er i den økonomiske politikken.

Men regjeringens første mål vil nok være å sitte lenger enn de fjorten månedene den forrige sentrumsregjeringen satt ved makten.