Krigsfaren øker i Midtøsten

Da USAs utenriksminister Mike Pompeo overraskende dukket opp i Irak natt til onsdag, handlet det ikke om kampen mot IS eller hvordan Irak skulle gjenoppbygges etter den amerikanske invasjonen for nå 16 år siden. Det handlet om Iran.

Pompeo kom for å advare om den «overhengende» faren som kom fra Iran. Så viktig var dette for USA at han droppet et besøk hos forbundskansler Angela Merkel i Berlin. Med det forverret han det allerede dårlige forholdet USA har til Tyskland.

Amerikansk opptrapping

Det er har kommet mange signaler om opptrapping av konflikten. Hangarskipsgruppen USS Abraham Lincoln er nå på vei til området. Det er en del av en rutinemessig rotering av amerikanske styrker, men den reiser også med et tydelig politisk budskap.

Sikkerhetsrådgiver John Bolton sa at det var for å svare på mulig iransk aggresjon.

Den kunne komme enten fra Iran selv eller en av gruppene de støtter i Midtøsten som Hizbollah i Libanon. Det siste er viktig for Iran støtter en rekke grupper som de har større eller mindre kontroll over i regionen. USA holder nå Iran ansvarlig ikke bare for egne handlinger, men også Irans allierte.

I tillegg har USA gjort en rekke andre ting. De har trukket seg fra avtalen som skulle hindre at Iran skaffet seg atomvåpen. De har gjort det nesten umulig for Iran å selge olje på det internasjonale markedet. De har satt den iranske revolusjonsgarden på terrorlisten. Revolusjonsgarden er en del den iranske staten og regimet. Det er høyst uvanlig at en del av et statsapparat settes på en slik liste.

Setter man disse bitene sammen, danner det seg et ganske tydelig bilde.

Hvorfor skjer dette nå?

Det er flere grunner til at dette skjer nå. En er at Donald Trump har skiftet ut sine nærmeste rådgivere og politikere. De som nå styrer utenrikspolitikken, utenriksminister Pompeo og sikkerhetsrådgiver Bolton, er begge kjent for sine anti-iranske holdninger.

Bolton har holdt betalte taler hos den omstridte iranske opposisjonsgruppen MEK. Pompeo har på sin side sagt at det kan være at Gud har sendt Donald Trump for å redde Israel fra Iran.

Maktspill i Midtøsten

Tilspissingen av konflikten henger også sammen med USAs allianser i regionen. Israel og statsminister Benjamin Netanyahu har lenge ønsket å gå til aksjon mot Iran og landets atomprogram.

Israel har i tillegg fått en økt trussel tettere opp mot egne grenser fordi Iran har soldater og våpen i Syria. USAs arabiske allierte i regionen, som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, er også fiender av Iran.

De har med en blanding av sinne og frykt sett på hvordan Iran har bygget seg opp i regionen de siste tiårene. I tomrommet etter den amerikanske invasjonen av Irak og krigen i Syria, har Iran skaffet seg langt større innflytelse.

Selv om dette hovedsakelig er politisk, ligger det også et religiøst element her. USAs muslimske allierte tilhører sunniislam, mens Iran er sjiamuslimsk. Det er også de fleste av gruppene de støtter.

Hva gjør Iran?

Irans første trekk har vært å si at de ikke lenger vil følge atomavtalen på samme måte som tidligere.

Irans president Rouhani gir Europa, Russland og Kina 60 dager på å oppfylle hele avtalen og kompensere for oljeblokaden, hvis ikke kan Iran også bryte avtalen fullt og helt.

Det stiller EU overfor et vanskelig valg. Vil de velge USA og Trumps harde linje eller avtalen de selv var framforhandlet? Et annet spørsmål er hva Russland og Kina har tenkt å gjøre utover å støtte Iran med ord.

Men Iran beveger seg samtidig på en stram line. Viser de tegn til å starte opp et atomvåpenprogram, vet de at det kan starte en krig. De er også under økonomisk press fordi USA har gjort det vanskeligere for dem å handle med andre land.

Hva gjør Trump?

Det er ikke lett å lese Trumps utenrikspolitikk.

Hans valg av rådgivere, peker i retningen av militær konflikt. Samtidig har han vært kritisk til USAs invasjon av Irak og pengebruken det medførte. Det er virker heller ikke som det er et sterkt ønske blant landes innbyggere om å gå til en ny storkrig langt hjemmefra.

Kanskje er de siste dagenes opptrapping en del av en forhandlingstaktikk. Problemet er at det er så mange uforutsigbare ting i spill akkurat nå, at situasjonen fort kan komme ut av kontroll.

Da kan verden stå overfor en ny krig i Midtøsten, uansett om den var villet eller ikke.