Krever å få møte Kinas statsminister

Aktivistene i Hongkong nekter å la seg tvinge i kne og markerer i dag at kampen har pågått i en måned. Det er første gang demonstrantene har krevd et møte med ledelsen i Beijing.

– Dersom myndighetene i Hongkong har problemer med å imøtekomme våre krav, har vi et sterkt ønske om å at det legges til rette for at vi kan få treffe statsminister Li Keqiang så snart som mulig, sa Alex Chow.

Chow er leder for Hongkongs studentføderasjon og en av dem som sterkest leder an i kravene om mer demokrati i Hong Kong.

87 sekunders stillhet

Han talte til flere tusen oppmøtte. De slo opp sine paraplyer i en symbolsk markering for den kreative måten massene klarte å beskytte seg mot tåregass og pepperspray som politiet møtte dem med 28 september. Demonstrasjonene har siden blitt kalt "paraplyrevolusjonen."

Occupy Central, som også er en av hovedaktørene i demonstrasjonene, oppfordret folk til å ta til gatene i kveld, ikledd det samme de hadde på seg den dagen.

Demonstrantene holdt en 87 sekunders stillhet for å markere det første antallet bokser med tåregass som politiet brukte mot demonstrantene for akkurat fire uker siden.

Artikkelen fortsetter under bildet

Etter en måned med demonstrasjoner har de verken oppnådd mer demokrati eller fått innfridd kravet om at Hongkongs leder trekker seg fra sin stilling. Likevel fortsetter de en innbitt kamp og blokkerer et sentralt knutepunkt i byen.

– Fastlåst situasjon

Heller ikke myndighetene i Hongkong og Beijing gir etter. Noen myndighetspersoner har møtt aktivistene. De har gått med på å sende et notat til Folkekongressen i Beijing, og byens leder har uttalt at det finnes rom for en litt mer demokratisk prosess når kandidatene til hans etterfølger skal utpekes.

Det er absolutt ingen seier for demonstrantene som vil bort fra det de kaller et skinndemokrati til frie valg.

– Situasjonen er fastlåst, sier Anna Lisa Ahlers, som er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og asiatiske språk ved Universitetet i Oslo.

Dragkampen i Hongkong er blitt en utholdenhetstest. Demonstrantene er blitt gode på å holde på sine barrikader og telt. Myndighetene har etter 28 september unngått bruk av vold, men gir heller ikke etter.

– Alt tyder på at Beijings valg om å holde avstand har vært klokt, sier Henning Kristoffersen, som er sosialantropolog og myndighetskontakt for Asia i Det Norske Veritas, DNV GL.

En unik stemning

Han har i dag vandret blant studentene i Hongkong og beskriver en helt unik stemning.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Det er en blanding av en markedsplass, en rockeleir, en campingplass og et kollokvierom. Samtidig som de demonstrerer og vil ha oppmerksomhet om sin sak, så har de satt opp skilt der de ber om at det må være stille, at de ikke skal bli forstyrret, slik at de får studert, sier Kristoffersen om teltleiren.

Det store spørsmålet nå er hvor lenge demonstrantene holder ut. Verken Kristoffersen eller Ahlers har noen som helst tro på at Beijing viker fra avgjørelsen om at myndighetene skal godkjenne kandidatene folk flest skal få stemme på.

– Jeg vet ikke om noen egentlig tenkte at demonstrantene ville få sine krav innfridd, sier Ahlers.

Har ikke vunnet

Beijing har uansett ikke vunnet, mener Kina-ekspert Harald Bøckman.

– Nei. De har vunnet en taktisk seier, men det er ikke snakk om å vinne, fordi de kan ikke stanse utviklingen som er på gang, sier Bøckman.

Han mener at det har utviklet seg en sterk Hongkong-identitet, som ikke hadde utkrystallisert seg da området ble overlevert til Kina i 1997. I henhold til meningsmålinger ser de fleste nå på seg først og fremst som hongkongkinesere, dernest som kinesere, forklarer forskeren.

– Hver gang det har vært forsøk på å stramme inn på innbyggernes rettigheter, så har folket protestert, sier Bøckman.

Han mener at det derfor er sannsynlig at det kommer enda sterkere folkebevegelser i tiden fremover.

– Bevegelsene vi har sett nå begynte ikke i sommer, men har utviklet seg over tid. Blant annet startet den unge elevbevegelsen opp for et par år siden som en protest på at man skulle innføre mer patriotiske bestemmelser i skoleverket. Disse bevegelsene kommer til å vokse, sier Bøckman.

– Kan pågå i lang tid

Paraplyrevolusjonen har allerede hatt en kraftig innvirkning på byen, mener Ahlers, som nettopp har observert flere tusen demonstranter som fremdeles klamrer seg fast i teltleire i Mongkok og Admiralty, som igjen strekker seg til Central.

– Hele samfunnet er blitt mer politisert. Det har endelig gått opp for folk at området faktisk er en del av Kina, og at vegen videre ikke er avgjort, sier Ahlers.

Selv om Hongkong ble overlevert til Kina med løfter om at området skulle fungere som en egen administrativ region, der særegne trekk skulle bli videreført i femti år, er det uansett Beijing som har det siste ordet.

– Vi har familier der foreldre tenker at det er fint at man i alle fall får bestemme litt selv, mens ungdommene mener at dette er deres eneste sjanse til å stake ut fremtiden for Hongkong, sier Ahlers.

Selv om demonstrantene sannsynligvis ikke klarer å rokke ved myndighetens ståsted, har de likevel påvirket Beijing, fordi de når som helst igjen kan komme til å ta til gatene i protest og sette internasjonalt søkelys på utviklingen.

– Begge sider forholder seg hele tiden til hva den andre siden gjør. Dette kan pågå i lang tid, mener forskeren.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ingen retrett

Benny Tai, som er en av Occupy Centrals grunnleggere, sier til AFP at han vil holde seg mer unna demonstrasjonene i tiden fremover, men hevder at dette ikke er en retrett.

– Vi forlater ikke bevegelsen. Men, for at bevegelsen skal fortsette må vi gjøre noen justeringer i forhold til våre daglige liv, slik at vi kan opprettholde den med både fysisk og psykisk styrke, sier professoren, som nå skal ta opp igjen undervisningen.

Befolkningen i Hongkong er delt i sin begeistring for demonstrasjonene.

– Mange synes å være veldig irriterte og mener at de skaper en kaotisk situasjon, mens andre er veldig støttende, sier Ahler.

Harald Bøckman mener at Beijing ikke kan tillate seg å slå hardt ned på demonstrantene, på grunn av en svært viktig brikke.

– Dersom Beijing skulle vinne i Hongkong, så vil de for alltid miste Taiwan. Nettopp det at det er mulig å ha ulike systemer innenfor moderlandet er argumentasjonen som er brukt for å motivere taiwanerne til å vende tilbake til Kina, sier Bøckman.