Hopp til innhold

Krangler om det tyske «mannespråket» i valgkampen

Lærer eller lærerinne? Kansler eller kanslerinne? Noen vil skrive «kansler*inne» for å vise at det er en jobb for både kvinner og menn. Tysk grammatikk og likestilling er blitt tema i valgkampen.

Valgplakat med Olaf Scholz

På plakaten med Olaf Scholz spilles det på at han kan overta etter dagens kvinnelige forbundskansler.

Foto: SPD

Mens tyskere i disse dager skal ta stilling til hvem som skal overta etter 16 år med Angela Merkel ved roret, er et noe uvanlig tema satt på dagsorden. For bøyninger, ordvalg og grammatikk er ikke det som vanligvis dukker opp i politiske samtaler.

For tysk språk blir kalt et «mannespråk» som undertrykker kvinner. Nå krever mange likestilling. De vil ha nøytrale begrep inn i skolebøker og lovtekster.

Som for eksempel De Grønnes kanslerkandidat Annalena Baerbock. Hun viser til at man på tysk for eksempel snakker om leger og «legerinner». I dag brukes begge ordene for å understreke at en lege like gjerne kan være kvinne som mann.

Språket kan påvirke yrkesvalg

– Også norsk er og har vært et mannespråk (nordmann, mannen i gata, sistemann, forfedre osv.), men vi kan i mange tilfeller løse dette på en enklere måte, selv om vi også har tre grammatiske kjønn, sier professor i skrivekunst Helene Uri til NRK.

Hun har skrevet boka «Hvem sa hva?» om kvinner, menn og språk.

Uri viser til at nordmenn flest vil oppfatte et ord som «leder» som et nøytralt ord, mens det på tysk heter «Leiter» eller «Leiterin» avhengig av om lederen er mann eller kvinne.

Helene Uri

Helene Uri sier hun forstår godt at mange tyskere ønsker seg mer nøytrale ord.

Foto: Henriette Mordt / NRK

På norsk har vi etter hvert droppet ord som skuespillerinne og lærerinne. Vi har gått over til å bruke den maskuline versjonen som en slags nøytral merkelapp. I Norge har vi også endret noen yrkestitler som har vært veldig bundet til ett kjønn. Som for eksempel koldjomfru, vaskekone eller fylkesmann.

– Da helsesøster ble omdøpt til helsesykepleier økte antall mannlige søkere. Det viser jo at dette er viktig. Språket kan faktisk påvirke yrkesvalg. Jeg skjønner at de kjemper for dette i Tyskland, sier Uri.

Ord med *

Det vanlige har vært å bruke den maskuline formen av ordet, men det mener feministiske lingvister er undertrykkende. De viser til at språk er makt.

Og mens franskmenn har vedtatt at le professeur også kan kalles la professeure i en feminin versjon, prøver tyskerne ut en annen løsning, skriver Danmarks Radio.

Her har det dukket opp noe som kalles en kjønnsstjerne: Noen velger å skrive leger*inne eller lærer*inne. De gjør dette for å signalisere at man (eller «kvin», burde vi kanskje skrevet?) snakker om personer av begge, eller ukjent, kjønn.

– Det er jo ikke en ideell løsning, men det er kanskje den beste de har. Siden de er stengt inne i det språket de har, kan dette være en måte å løfte fram det feminine, sier Uri.

Sonntagsblatt er en av avisene som har valgt å skrive ord med stjerne.

Men den tyske kristendemokraten Armin Laschet, som også er kanslerkandidat, advarer mot å finne på ord og uttrykk som kan gjøre det vanskelig å forstå. Han mener tyskerne har viktigere oppgaver å konsentrere seg om enn kjønnsstjerner som ingen helt forstår.

En annen løsning er å skrive «studerende» for å unngå å bruke «student» eller «studentinne». Det forslaget kommer fra den kjente lingvisten Luise Pusch som i mange år har skrevet om det feministiske språket.

Armin Laschet, Annalena Baerbock og Olaf Scholz.

De tre kandidatene som ligger best an er fra venstre: Armin Lachet (Kristeligdemokratene), Annalena Baerbock (De Grønne) og Olaf Scholz (Sosialdemokratene).

Foto: Markus Schreiber / AP

Skal velge en Kansler*inne

Den tredje kanslerkandidaten i søndagens valg sier det er viktig å være oppmerksom på hvilke ord man velger. Han understreker at han ikke vil bestemme hvilke ord folk skal velge. Selv leker han seg litt med språket når det på valgplakaten hans står at han «kann Kanzlerin».

Hvis kjønnsstjernen skal få en varig plass i det tyske språket, blir det nok ikke uten kamp. I Bayern henger stjernen i en tynn tråd, skriver Der Tagesspiel. I delstaten Schleswig-Holstein er den forbudt av utdanningsministeren der.

– Skolen handler om at elevene skal lære det tyske språket korrekt, ikke om å bringe en ideologisk kulturkrig inn i klasserommet, sier Karin Prien.

Mens hos Audi har de ansatte fått beskjed om å ta i bruk et så nøytralt språk som mulig. Og heretter kalles medarbeiderne i det store konsernet seg «Audianer*innen». Det har ikke gått helt knirkefritt. Nå har en ansatt tatt språksaken for retten. Han skal ha seg frabedt å bli tiltalt på denne nøytrale måten, skriver RND.

Så gjenstår det å se om tyskerne velger en kvinnelig eller mannlig forbundskansler på søndag. Men en «kansler*inne» blir det ganske sikkert.

Latter på feil sted til feil tid, en politiaksjon og CV-juks kan være det som avgjør Europas viktigste valg. Hvem skal lede Tyskland etter Merkel? Og hva vil det bety for oss? Programleder er Rima Iraki.

Se Urix: Latter på feil sted til feil tid, en politiaksjon og CV-juks kan være det som avgjør Europas viktigste valg. Hvem skal lede Tyskland etter Merkel?

SISTE NYTT

Siste nytt