Chagos-øyene, som ligger mellom det afrikanske fastlandet og Indonesia, kan nås med båt hvis man seiler fem dager rett sørover fra sørspissen av Maldivene.
Øygruppen britene kaller «British Indian Ocean Territory» består av sju atollaer med til sammen 60 øyer på et havområde på 54.000 kvadratkilometer. Berømt for sine kritthvite strender, krystallklart vann og korallrev samt store mengder kokoskrabber, sjøskilpadder, hai og sjøfugl.
Chagos Archipelagos har vært under britisk besittelse siden 1814. De eneste som fritt kan gå i land på øygruppen, er seilbåtturister og amerikanske militære.
Vern eller tilbakevending
Nå vekker koralløyene internasjonal strid.
På den ene siden står miljøvernere og den britiske regjeringen som vil gjøre området til verdens største nasjonalpark.
På den andre siden står iloisene, Chagos-folket, som for rundt 40 år siden ble tvangsflyttet for å gi plass til en av USAs viktigste marinebaser.
Britene inngikk da en leieavtale med sin viktigste allierte, slik at amerikanerne fikk en militærbase i Det indiske hav. Diego Garcia hadde vist seg å ha stor betydning under 2. verdenskrig, som en svært strategisk marinestasjon, og USA var på 1960-tallet bekymret for den sovjetiske ekspansjonen i området.
Iloisene ble derfor tvangsflyttet til Mauritius, som Chagos-øyene da adminstrativt lå under. De ble også fratatt retten til å vende tilbake. Rundt 4000 ilois'er lever i dag på Mauritius, mange av dem i fattigdom.
I 1965 ble øyene overført til det nyopprettede «British Indian Ocean Territory», uten at det endret noe - verken for amerikanerne eller iloisene.
David Snoxell, som var visekommisær for den britiske regjeringen for «British Indian Ocean Territory» (1995-1997) og høykommisær for Mauritius (2000-2004), kjemper for at øyboerne skal få lov til å vende hjem.
- Jeg mener tvangsflyttingen er ett av de største overgrepene mot personers rettigheter fra den britiske staten i det 20-århundret. Mange mener de aldri skulle vært flyttet i utgangspunktet, nå må de i alle fall sikres retten til å vende tilbake, sier Snoxell.
Heller skilpaddene
I bytte for militærbasen fikk britene solid pengestøtte til innkjøp av atomraketter til sine ubåter. Denne delen av leieavtalen ble holdt hemmelig, både for det britiske parlamentet og den amerikanske Kongressen. Det viser et notat fra den britiske forsvarsministeren til sin statsminister Harold Wilson i 1969.
Egentlig skulle den amerikanske militærbasen ligge på Aldabra vest for Seychellene, en tolv-dagers seiltur lenger vest. For ønsket til det amerikanske forsvaret var en ubebodd øy, ubefolket av noen som kunne skape problemer.
Men siden den utrydningstruede kjempeskilpadden holdt til på Aldabra, besluttet britene at det var bedre å tvangsflytte folket på Chagos i stedet for bråket de regnet med kjempeskilpaddene ville vekke.
Stealing a Nation
Skjebnen til folket på Chagos ble for alvor kjent for omverdenen da den australske journalisten John Pilger laget dokumentaren «Stealing a Nation».
Pilger opplyser at amerikanske bombefly fortsatt bruker basen, nå som utgangspunkt for angrep i Afghanistan og Irak. Det amerikanske forsvarsdepartementet kaller basen for en uerstattelig plattform, ifølge filmskaperen.
Til Strasbourg
En dom fra britisk høyesterett i 2000 fastslår at forvisningen av Chagos-folket var ulovlig, og at innbyggerne kan kreve å vende tilbake, i første omgang til de to største atollaene utenom Diego Garcia, Peros Banhos og Salomon.
Retten var ikke imponert over måten tvangsflyttingen ble bestemt og foretatt på. Blant annet ble en stor gruppe av innbyggerne i hui og hast skyflet over til naboøya, da de første amerikanske bombeflyene landet.
- Rettsavgjørelsen er opphevet og ikke respektert av styresmaktene, sier Snoxell.
Også den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er i ferd med å se på om britene brøt menneskerettighetene da de fattet beslutningen om tvangsflytting.
Snoxell tror på et vedtak i Strasbourg i sommer.
Men nok en gang risikerer folket fra Chagos å tape. Nå for verneinteressene.
Salomon fortoner seg som et utendørs paradis.
Foto: Siri Gjørtz / NRKFor den britiske regjeringen ivrer for å opprette verdens største nasjonalpark rundt øyene.
Og i forslaget om verning har de ikke tatt høyde for at Chagos-folket kan vende hjem.
- Hvis regjeringens forslag til verneplan, som i utgangspunktet er et prisverdig tiltak, går igjennom vil ikke Chagos-folket få lov til å fiske. Og uten mulighet til å fiske, har de ikke noe fundament for å skaffe seg et levebrød, sier Snoxell.
Han mener det derfor er viktig å sikre øybefolkningens interesser i verneplanen.
Etter planen skal den britiske regjeringen bestemme seg for hva den ender opp med innen noen uker. Protestene mot høringsprosessen har vært massive, og Snoxell tror det ikke er tid til å vurdere alle klagene før det blir utskrevet valg i Storbritannia.
- Min gjetning er at problemet og avgjørelsen blir overlatt til den neste regjeringen, sier David Snoxell.
Bare for seilere
I tillegg gjør Mauritius krav på øyene. De andre øyene som opprinnelig utgjorde British Indian Ocean Territory, Aldabra, Farquhar og Des Roches, ble nemlig i 1976 gitt tilbake til Seychellene.
Og inntil videre er det bare seilere som får lov til å dra til øygruppen.
Bare en gang, i 2006, fikk noen av chagos-folket lov dra på et kort besøk på em av øyene for å besøke gravene til slektningene sine.
Noen av gravene er fortsatt pyntet med plastblomster.
Minneplaketten over tidligere beboere.
Foto: Siri Gjørtz / NRKVed det store hvite korset på stranden, som en gang var satt opp for at fiskere skulle finne veien tilbake til landsbyen, var det lagt ned en steinplakett med teksten: «Våre tanker går til våre elskede som vi måtte etterlate. Vi setter vår lit til Gud, og vi håper og tror...»
