Terje Skog og forbundet hans har vært innkalt på teppet til Dagfinn Høybråten. De er saksøkt av NHO og forbannet av flyttefolk og eldre damer i husrom med høy beliggenhet. Men streiker ufortrødent videre.
Hva er det med dem?
Nå sitter han på et overfylt lite avlukke av et kontor i 4. etasje (m/heis) og prøver å svare på hvorfor heismontører streiker mer enn alle andre – til sammen, nesten. Hva er det egentlig med de heismontørene?
De er kampklare, gutta på fanen bak streikeleder Terje Skog. (Foto: Eva Stabell)
- Det er i hvert fall ikke fordi vi er griske og bare tenker på oss sjøl. Vi oppfatter oss ikke som bedre enn andre, som fortjener mer. Det er omvendt. Vi er faktisk veldig solidariske, sier Skog.
Han teller etter:
- Den første var i 1979, og så var det en to dagers streik i 1992 – men den teller vel ikke? Den var jo så kort at ingen merket den. Og en i 1996, og i 2002. Og så denne, i 2004. Ja, og 2005, da.
Fem, altså.
- Vi er bevisste. Vi tar standpunkt. Og vi har aldri vært redde for å stikke oss fram.
- Men dere har fått et stempel som selvopptatte bråkmakere, som har krevd monopol på heis-jobbing og streiker så folk må ta trappen og utsette flytting og kanskje sitte isolert hjemme uten å komme seg ut?
- Monopolet er myket opp for mange år siden. Vi har alltid hatt som politikk å ramme færrest mulig. Og det er ikke mange heiser som står, hevder Skog, som ikke har problemer med å se at folk er sinte på dem. Men de fleste tror situasjonen er verre enn den er, mener han.
I ”trimgruppa”
- Jeg sier ikke at ingen heiser står. Men folk er faktisk veldig lite ramma. De som merker streiken, er stort sett ansatte i enkelte bedrifter og kontorbygg. Og så stortingsrepresentantene, da. Og regjeringsmedlemmene – de er også i ”trimgruppa” for tiden, flirer Terje Skog fornøyd.
Men han ser sliten ut også. Fem måneder med streik tar på.
- Hvordan i all verden kan et lite forbund betale streikebidrag til over 500 mennesker i fem måneder? Dere forsørger jo de som er tatt ut i lockout av arbeidsgiverne også?
- Streikebidraget, mellom 75 og 80 prosent av vanlig lønn, kommer fra streikekassa til El & IT-forbundet i LO. Forbundet er stort, og vi er ikke mange. Vi kan streike veldig lenge. Og de andre støtter oss fullt og helhjertet.
- Så hvorfor streiker ikke de også?
- Ja, det kan du spørre om. Det var ingen andre som stilte krav om at norske lønns- og arbeidsvilkår også skal gjelde for utenlandske arbeidere.
- Er ikke det fordi noen syns det er mer naturlig å gå til Stortinget og politikerne med slike krav?
- Denne streiken er bare en liten del av kampen for å få stanset østeuropeiske EU-medlemmer som underbyr norske firmaer fordi de kan gi sine ansatte luselønninger og elendige arbeidsforhold, sier han.
Veldig få heiser står, selv etter nesten fem måneders streik, hevder Terje Skog. (Foto: Eva Stabell)
- Norske politikere er allerede imot sosial dumping. I alle statlige virksomheter må det brukes norske lønnsforhold når anbud hentes inn, opplyser Skog.
- Og alt vi krever – det vi streiker for – er en viljeserklæring fra arbeidsgiverne om at de vil jobbe sammen med oss for å beholde norske lønns- og arbeidsbetingelser når for eksempel et polsk firma leies inn.
Adjø solidaritet?
- Så hvor ble det av solidariteten? Med polakkene, for eksempel?
- Dette er også til polakkenes beste. De skal ikke tjene dårligere enn oss når de jobber i Norge. Det er selvsagt bedre for polakkene å jobbe under gode forhold.
- Men polakkene får vel ikke jobb her hvis de ikke kan tilby billig arbeidskraft?
Etter en pause nikker Terje Skog enig.
- Det er nok riktig. Men ærlig talt: Det er norske arbeidstakere som har bygd opp disse rettighetene gjennom mange tiår. Da syns jeg det skal veie forholdsvis tungt hva vi mener.
Begynner medlemmene dine å bli lei av å streike?
- Å ja. Ingen ønsker vel å holde på så lenge. Likevel er kampmoralen forbløffende god, må jeg si, gliser en fornøyd streikeleder.
Streiker og jobber
- Hvordan går det forresten med firmaet deres, Heistjenesten AS? Fikk det overskudd i fjor?
- Det går greit nok. Men det er ikke det som finansierer streiken, selv om NHO tror det.
- Noen synes kanskje det er underlig at dere streiker, men jobber likevel?
- Det er et valg vi har tatt. Vi startet firmaet da streiken begynte for å reparere heiser i for eksempel boligblokker, sånn at de som ikke er part i konflikten, blir skånet. Baksiden er at streiken vår synes litt lite.
Et annet bevis på at heismontørene er noe for seg sjøl: Da Heismontørenes Forening avsluttet meklingen i juni, sa de at de ville streike. Men først skulle de ta sommerferie.
- Du var ikke redd for å bli tatt som useriøs?
Nå er smilet bredt:
- Om jeg skal si det selv, syns jeg vi var jævlig kreative der. Og vi brøt ingen regler. Selvsagt ville vi starte streiken når det var mest gunstig for oss, ikke når det passet arbeidsgiveren best. Så da ventet vi like godt til etter skoleferien, sier strekeleder Skog.
Og da ferien var over, fikk heismontørene rikelig med fritid. Det har de ennå.
Nok et møte i heismontørenes streikekomité. Fra v. Tor Moen, Richard Dalberg, Terje Skog og Jan O. Andersen. (Foto: Eva Stabell)