Den beste redningen atollstaten kan håpe på, er at havnivåstigningen stanser. Ingenting tyder på at det vil skje med det første.
Intern flukt kan bli vanskelig
– Tidligere ble vi rådet til å flytte bakover, bort fra strandlinjen. Men som president Anote Tong sier: Det er ingen steder å flytte bakover til. Da ender du enten opp i en lagune eller i havet.
Det skriver Linda Uan i den tradisjonsrike, australske avisen The Age. Hun er født og oppvokst på i Kiribati, og har dermed førstehånds kjennskap til landets enorme utfordringer. I sin kommentar er hun svært lite optimistisk rundt det vakre øyriket i Stillehavet sin fremtid.
Pengehjelp - men neppe nok
Kiribati er av verdens fattigste land, og er avhengig av hjelp utenfra for å bøte på de store skadene et stigende havnivå og et økende antall sterke stormer fører til. Erosjon er et stort problem, og truer infrastrukturen i landet - i tillegg til at drikkevannskildene forurenses av saltvann.
Erosjon og vannforurensing er ifølge Uan de to aller største trusselen mot Kiribatis fremtid.
Australia har derfor nå bestemt seg for å bevilge 1,5 millioner australske dollar, eller rundt 8,5 millioner norske kroner, til rehabilitering av veier. Dette er helt nødvendig for stillehavsøystatens fremtid, skriver nyhetsbyrået UPI.
– Kiribati kjemper i klimaendringenes frontlinje, sier Australias utenriksminister Bob Carr.
Hjelpen fra Australia vil tilkomme Kiribati over en periode på tre år.
Men samtidig vil det ikke på langt nær være nok. Mange forskere mener, ifølge UPI, at hele Kiribati – som i snitt rager en til to meter over havoverflaten – vil være ødelagt av havet, bølgene og erosjonen innen 2030.
Mer ekstremvær
Ifølge Pacific Regional Environment Programme forsvant to små, ubebodde øyer på Kiribati under havet i 1999.
Tidligere beregninger gjort av IPCC (The Intergovernmental Panel on Climate Change) tyder på at havnivået skal stige opptil 59 cm i løpet av århundret. Da er ikke en eventuell smelting av innlandsisen på Grønland og i Antarktis tatt med i beregningen.
Ifølge Australian National Tidal Centre har havnivået rundt Kiribati steget 3,7 millimeter i året siden 1992. Men havnivået er bare deler av problemet, ifølge Kiribatis offisielle nettsider:
Kiribati-atollene opplever nemlig økende bølgehøyde og -frekvens, noe som øker presset på strandlinjer og diker og øker erosjonen. Mer ekstremt vær er ifølge myndighetene enda verre enn havnivåstigningen.
Det finnes imildertid gjennomarbeidede prognoser som også sier at atoll-stater som Kiribati ikke trenger å frykte havnivåstigningen. Dette fordi atoller, som består av døde koraller, vil heve seg fra havet når nytt korallmateriale skylles opp på strendene av bølgene.
Tror alle må flykte
Havnivået hR alltid variert, men global oppvarming som følge av den moderne verdens forurensing får skylden for havnivåstigningen som nå skjer.
– Jeg er en kvinne av Kiribati, og har ingen ønsker om å bo andre steder. Dette er mitt hjem, og det er her mine forfedre ligger, men kanskje har jeg intet valg, skriver hun.
Ifølge Uan er det repeterende budskapet fra det internasjonale samfunnet at Kiribatis innbyggere må «tilpasse seg». Hun tror denne tilpasningen først og fremst betyr én ting: folk må flykte fra landet.
I 2008 ba Kiribati Australia og New Zealand om lov til å sende sine innbyggere bort som permanente flyktninger, men søknader om flytting over landegrensene behandles fortsatt hver for seg – akkurat som før.
