Første gang jeg ble nysgjerrig på Kim Yo-jong (33), var da jeg dekket de olympiske lekene i Pyeongchang i 2018.
Da dukket hun opp, nesten som troll av eske, som sin brors stedfortreder og frontfigur for Nord-Koreas nye sjarmoffensiv.
Med et stort smil og en vennlig hånd tok hun pusten fra den delen av Sør-Koreas befolkning som endelig torde håpe på fred og forsoning.
Skeptikerne har ment at hennes stålblikk og strenge ansiktsuttrykk er hennes egentlige jeg.
USA tok henne på alvor allerede i 2017, da hun sammen med flere nordkoreanske embetsmenn, ble satt på en svarteliste for «alvorlige brudd på menneskerettighetene».
Mystisk
Det er hennes framtreden som har gjort meg spesielt nysgjerrig.
Kim Yo-jong er en mystisk kvinne, ofte sett, nær sagt svinsende, rundt sin bror. Elegant, men lavmælt kledd, på halvhøye hæler.
Da hun viste seg i OL ble hun den første representanten fra Kim-familien som krysset grensen over til sør, siden våpenhvilen for Koreakrigen ble underskrevet i 1953.
Og det var hun som var budbringeren som førte til det historiske møtet mellom lederne for nord og sør, for akkurat to år siden, 27. april, 2018.
Da Kim Jong-un skulle plante et symbolsk tre sammen med Sør-Koreas president Moon Jae-in, tro hun støttende til, og hjalp sin bror.
Like snart trakk hun seg tilbake og applauderte fra sidelinjen, da de symbolske spadestikkene ble foreviget.
Da de to lederne fra nord og sør vandret på den røde løperen, var hun like bak, på en måte som på en og samme tid både viste en tydelig tilstedeværelse, og samtidig unnvikende.
Det var nesten komisk å se. Det virket som om hun ville være usynlig, der hun var litt av og litt på den røde løperen. Det var et forvirrende syn, men gjorde henne bare enda mer interessant.
Jeg har aldri kommet i nærheten av henne, men jeg har vært avstandsfascinert av hennes tilstedeværelse på toppmøtene jeg har dekket, i Seoul, i Singapore, og i Hanoi.
Radarpar
For Kim Yo-jongs rolle er trolig noe helt annet enn å være skyggen til sin fire år eldre bror.
Det er godt mulig at hun faktisk er langt mer enn hans rådgiver. Kanskje er hun til og med hjernen bak sjarmoffensiven som førte til toppmøtene med USAs president, Donald Trump.
I det minste er hun og broren et radarpar, og hun er hans nærmeste medarbeider.
De to, og deres eldste bror, bodde hos slektninger i Sveits og gikk på skole sammen, før Kim Yo-jong i 2000/2001 returnerte til Pyongyang og tok en grad i datateknologi. Hun ble først offentlig sett i sin fars begravelse i 2011.
Etter det mislykkede møtet i Vietnam, da president Donald Trump forlot samtalene, skal Kim Jong-un ha gitt sin søster skylden, og fjernet henne fra Politbyrået, men nylig var hun tilbake.
Kim Yo-jong har en viktig posisjon i propagandadepartementet, og har i det siste markert seg sterkt med sine kommentarer. I kjent nordkoreansk stil har hun nærmest bjeffet mot den sørkoreanske regjeringen, for sjarmoffensiven er ikke konstant.
Når hennes bror nå har forsvunnet fra offentligheten og ryktene om at han er alvorlig syk florerer, er det derfor naturlig å vurdere Kim Yo-jong som hans mulige erstatter.
For hvem andre skulle det være?
Myter og makt
Kim-familiens maktbase er basert på godt innarbeidede myter, som vil gjøre det nesten umulig for andre enn familiemedlemmer å ha legitimitet i Nord-Korea.
Kim-familien har nemlig klart å skape bånd mellom seg og det hellige fjellet Paektu, som er det mytiske opphavet til det koreanske folket.
I henhold til myten skal Nord-Koreas landsfader, den såkalte «evige leder», Kim Il-sung, ha bekjempet den japanske invasjonen fra hemmelige baser på Paektu.
Hans sønn Kim Jong-il, som ble regimets andre leder, ble i henhold til myten, født på dette fjellet. Fødselen skal ha skjedd like etter at en ny stjerne og regnbue viste seg på himmelen.
Disse historiene skal ikke ha rot i virkeligheten, men mytene lever i beste velgående.
Det er nettopp på det hellige fjellet at landets tredje leder i arverekken, Kim Jong-un, senest i desember, har vist seg ridende på en hvit hest.
Slik setter han sine egne spor i mytene.
Myrdet
Det vil være revolusjonerende om Kim Yo-jong skulle få makten i Nord-Korea, fordi hun er kvinne. Det ikke har skjedd før, men akkurat nå er det ikke mange utfordrere i den såkalte Paektu-slekten.
Kim Jong-uns tre barn er alle for unge.
Søskenparets eldste bror, Kim Jong-chol, ble tidlig avskrevet. Han likte ikke offentlighetens lys, og hans far skal ha sagt at han er «for jentete» til oppgaven som leder.
Halvbroren Kim Jong-nam ble effektivt fjernet som eventuell arvtaker etter et giftangrep mot ham på flyplassen i Kuala Lumpur, trolig bestilt av det nordkoreanske regimet.
Den myrdedes sønn, som nå skal være i tjueårene, er en mulig arvtaker, men etter en kort video publisert i 2017 er han gått under jorden, trolig i frykt for å oppleve samme skjebne som sin far.
Øyensten
Lite er kjent om Kim Yo-jongs familieliv. Hun skal ha giftet seg med nevøen til Nord-Koreas tidligere utenriksminister Ri So Yong (også kalt Ri Chol), i 2014, men ingen bilder er offentliggjort.
Valget av ektefelle er neppe tilfeldig. Ri skal ha vært ambassadør i Sveits i årene Kim-søsknene gikk på skole i Sveits, nettopp for å passe på deres beste, og er regnet for å være en nær alliert av familien.
Navnet på Kim Yo-jongs ektefelle er heller ikke kjent, men i januar 2014 skal hun ha blitt observert med en ring på venstre ringfinger. De skal ha fått et, eller to, barn sammen.
Kim Yo-jong skal ha vært sin fars øyensten. Hun skal ha hatt langt større tillit hos ham, enn sine brødre.
Med tanke på at hun sammen med sin bror, eller alene, har klart å manøvrere Nord-Korea inn på den internasjonale arenaen, er hun utvilsomt et politisk talent.
Da jeg besøkte Nord-Korea i fjor, fortalte min opppasser stadig historier om hvordan hans kone er den som bestemmer i familien. Da vi reiste fra Pyongyang hevdet han at jeg og min svenske kollega var enda mer bestemte enn henne.
Vi får se. Kanskje får han og nordkoreanerne en ung, tøff kvinne i en enda sterkere maktposisjon enn hun allerede har, og Paektu-myten gis et nytt kapittel. Jeg tror ikke et øyeblikk på at Kim Yo-jong er så vimsete som man kan få inntrykk av at hun er, fra sidelinjen.