Vitnemålet til Miroslav Deronjic kunne vært viktig i rettssaken mot den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic, som mandag svarer på aktoratets anklager ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag mandag.
Srebrenica-massakren er en hovedsak i anklagen, men vitnet Miroslav Deronjic døde i fengsel i Sverige i 2007.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Aktoratet må trolig kunne legge fram ytterligere bevis hvis man skal klare å få kjent politikeren Karadzic kjent skyldig i folkemord, slik tiltalen lyder på. Til nå er bare militære dømt for medvirkning til folkemord.
Beleiret og massakrert
Etter å ha vært beleiret siden vinteren 1992–1993 ble byen og området rundt erobret av serbiske styrker 11. juli 1995.
Massedrapene på minimum 7.475 gutter og menn i dagene fra 13. til 17. juli 1995, sammen med deportasjonen av de øvrige bosnisk-muslimske innbyggerne fra området, er både av ICTY og Den internasjonale domstolen ICJ fastslått å være folkemord.
– En utålelig situasjon
Angrepet på Srebrenica var ledd i en større plan for å fordrive alle bosniske muslimer fra Øst-Bosnia, fastslått allerede i mai 1992. Den planen ble presentert av Karadzic.
I mars 1995 utarbeidet Karadzic også hoveddirektivet om erobring av Srebrenica, kalt direktiv nummer 7. Der ble den bosnisk-serbiske hærens oppgaver overfor Srebrenica beskrevet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Skap, gjennom godt uttenkte og planlagte kampoperasjoner, en utålelig situasjon med total usikkerhet, uten håp om overlevelse eller liv for innbyggerne i Srebrenica og Zepa, lød ordren.
Møtte offiserer
Mot slutten av juni 1995 møtte Karadzic personlig ledende bosnisk-serbiske offiserer for å drøfte en plan for å angripe Srebrenica. Den 6. juli 1995 begynte angrepet. 11. juli inntok bosnisk-serbiske styrker enklaven.
– I dagene etter at angrepet på enklaven begynte 6. juli, ble det lagt en plan for å eliminere de bosniske muslimene som Karadzic, Mladic og andre medlemmer av det felles, kriminelle prosjektet sto sammen om, sier aktoratet i sitt Pre-Trial Brief, et dokument fra april 2009 der aktoratet presenterer sine viktigste påstander.
Tidligere talskvinne for aktoratet ved ICTY i Haag, Florence Hartmann, skriver i en artikkel publisert på hjemmesiden til Bosnian Institute i London at aktoratets tidligere mente at beslutningen om massedrap ble tatt etter at byen var inntatt.
Nå mener aktoratet ikke lenger nødvendigvis det, men sier at en plan ble lagt noen dager før byen ble erobret.
Tema i Beograd?
Ifølge Hartmann har etterforskerne ved ICTY også kommet over bevis for at skjebnen til antatte krigsfanger fra Srebrenica var tema for en diskusjon mellom Slobodan Milosevic og den bosnisk-serbiske ledelsen i Beograd i mai 1995.
Slike opplysninger er blitt antydet ved domstolen tidligere. Det skjedde da den amerikanske generalen Wesley Clark fortalte om en ordveksling han hadde med Slobodan Milosevic i august 1995.
– Hva skyldes det da, hvis De har så stor innflytelse, at De tillot general Mladic å drepe alle de menneskene i Srebrenica? spurte Clark.
– Vel, general Clark. Jeg advarte Mladic mot å gjøre dette, men han hørte ikke på meg, svarte Milosevic.
Men fordi USA hemmeligholder opptak man gjorde av telefonsamtalene mellom serbiske og bosnisk-serbiske ledere under erobringen av Srebrenica, vil sannheten kanskje aldri ble kjent, skriver Florence Hartmann.