– Vi vil snu hver eneste stein, fortalte Donald Trump pressen utenfor Det hvite hus da han informerte om at han allikevel ikke kommer til kreve at spørsmålet om statsborgerskap er med i neste års folketelling.
For når USA skal telle hvor mange som bor i landet, ville president Trump i utgangspunktet legge til spørsmålet «Er du en amerikansk statsborger?». Noe som kan påvirke hele det politiske systemet.
USAs høyesterett sa nei til presidentens ønske. Flertallet av høyesterettsdommerne mener Trump-administrasjonen ikke har gode nok grunner til å legge til spørsmålet.
Men Trump ga seg ikke, nå vil han istedenfor gjennom en presidentordre pålegge statsapparatet å innhente denne informasjonen på andre måter.
– Vi gir oss ikke i kampen om statsborgerskap, var Trumps tydelige budskap. Men hvorfor gjør han ikke det?
1. Hvor viktig er folketellingen?
Folketellingen legger grunnlaget for maktfordelingen i USAs politiske system. Det er på bakgrunn av resultatet av folketellingene at makten i Representantenes hus fordeles, og hvor mange valgmenn hvert distrikt og delstat får. Det er også tallene fra folketellingen som gir grunnlag av tegning av valgdistrikter, såkalt gerrymandering.
Folketellingen er derfor selve kjernen i det politiske systemet. En endring i deltakelse, kan endre maktfordelingen i USA.
2. Hvorfor er spørsmålet om statsborgerskap så betent?
Donald Trump vil gjøre USA «hvitt igjen», sa nylig lederen for Representantenes hus, Nancy Pelosi, om presidentens insistering på spørsmålet om statsborgerskap. Det sier Pelosi fordi hun i likhet med mange forskere tror at spørsmålet om statsborgerskap vil gjøre at færre innvandrere deltar i folketellingen, og at minoriteter dermed blir underrepresentert.
Debatten om statsborgerskap henger tett sammen med innvandringsdebatten, som har dominert amerikansk politikk siden valgkampen i 2016. Det bor rundt elleve millioner papirløse innvandrere i USA, og mange lever allerede i frykt for Trumps strenge innvandringspolitikk.
Justisminister William Barr sier myndighetene ønsker en bedre oversikt for å sikre valgloven fra 1965, som skal hindre diskriminering ved valg. USAs høyesterett fant ikke argumentasjonen troverdig, men åpnet for at spørsmålet kan stilles under andre omstendigheter.
3. Hva skjer om færre faktisk deltar i folketellingen?
Fordi folketellingen avgjør både tegning av valgdistrikt, hvor mye politisk makt som følger hver delstat og fordeling av føderale inntekter, kan lav deltakelse hos enkelte grupper endre de politiske maktforholdene. Valgdistriktene er i dag basert på den totale befolkningen, men flere republikanere ønsker at bare borgere med stemmerett skal telle. Det vil gjøre at regioner med høy innvandring mister innflytelse og penger.
Fordi papirløse som oftest bor i byer og tettsteder, og er overrepresenterte i delstater styrt av demokratene, kan disse områdene få mindre politisk makt og færre ressurser hvis det offisielle folketallet går ned.
Både California og Texas kan få et sete mindre i Kongressen, hvis rundt seks prosent av latinamerikanere lar være å delta i tellingen, ifølge Fivethirtyeights beregninger. Konservative Montana vil vinne et sete.
Fordelingen av føderale inntekter på rundt 675 millioner dollar avhenger også av hvor mange som svarer.
4. Hva er en folketelling?
Det står skrevet i USAs grunnlov at det skal foretas en folketelling hvert tiende år. Målet er å finne ut hvor mange som bor i USA og hvor de bor. 2020 er året for neste folketelling, der alle hushold får en konvolutt med blant annet spørsmål om antall personer i husstanden, alder, kjønn og hudfarge. Det krever en voldsom organisering, og vil koste rundt 15 milliarder dollar.
5. Har det blitt spurt om statsborgerskap før?
Siste gang spørsmålet om statsborgerskap var med på skjemaet for folketelling var i 1950. Da fant forskere ut at svarene ble mer upresise når spørsmålet ble inkludert: Noen svarte feil, mens andre lot være å svare.
Kravet om folketelling står i USAs grunnlov, men det er ikke spesifisert at det skal telles statsborgere.
6. Kan president Trump bruke presidentordre til å gå imot høyesterett?
Det er i utgangspunktet Kongressen som bestemmer hvordan folketellingen skal foregå, ifølge artikkel 1 i grunnloven. Amerikanske jurister er uenige om presidenten har rett til å bruke presidentordren for å legge til det betente spørsmålet.
Nå har Trump gitt opp å bruke presidentordren til folketellingen, men vil heller be departementer og byråkrati samle informasjon om statsborgere fra andre statistikker og oversikter.
