Urix forklarer

Kald krig: Trump trapper opp konflikten med Kina

Går verden nå inn i en farligere tid? Med kald krig mellom USA og Kina. Som kan utvikle seg til militær konflikt mellom supermaktene?

E37jVs6g-60

Militærøvelse på Taiwan i forrige uke for å forberede seg på en eventuell invasjon fra Kina. Går kineserne til angrep, kan det utløse krig mellom USA og Kina.

Foto: RITCHIE B. TONGO / RITCHIE B. TONGO

USA nekter nå innreise for ansatte i det kinesiske telekomselskapet Huawei. Og vurderer å stenge ute alle medlemmer av Kinas kommunistparti.

Amerikanerne begrunner tiltakene med at menneskerettigheter brytes. Men det har Kinas kommunistparti holdt på med i alle år. Så hvorfor skjerpes konflikten nå?

Sterk formann ...

Mye av det som skjer mellom Kina og USA nå må forstås i lys av maktforholdet mellom de to landenes ledere.

Kina har et autoritært styresett med ett lovlig parti. Kinas kommunistparti har all makt i landet, noe som er nedfelt i grunnloven.

Partiets mektige formann, kamerat Xi Jinping, er også president i Kina. Men stillingen som generalsekretær i partiet er viktigere for maktutøvelsen enn presidentvervet.

Poster Xi Jinping.

Xi Jinping er formann i kommunistpartiet og Kinas sterke mann. De seinere årene har han styrket sin posisjon betydelig. Også overfor utlandet viser han at han er en mektigere leder enn sine forgjengere.

Foto: Kyodo

Xi har de siste årene styrket sin makt betydelig. Han er nå mektigere enn noen annen partiformann siden Mao Zedong. Mao var en av historiens største massemordere og ansvarlig for at 45 millioner kinesere døde.

... og svak president

På det utenrikspolitiske området har Xi opplevd en svak amerikansk president. Trump har unnlatt å engasjere USAs tradisjonelle venner i Europa og Asia til støtte for sin strid med Kina.

4Mp1Hp1JgzM

USAs president Donald Trump har skjøvet gamle allierte i Asia og Europa fra seg. Det har gitt Kina større spillerom i utenrikspolitikken. Her er Trump på vei til Florida i mai i år.

Foto: JONATHAN ERNST / Reuters

I stedet har han ført en vinglete politikk og ofte hyllet autoritære ledere som Russlands Vladimir Putin, Nord-Koreas Kim Jong-un og og Kinas Xi Jinping.

Kinas kommunistparti strammer grepet

Dette har gitt formann Xi større spillerom for kraftige innstramminger de seineste årene:

  • Større kontroll og mer eneveldig makt over partiapparatet, mediene og internett. Utrensking og fengsling av opposisjonelle i og utenfor partiet. Fjernet tidsbegrensing på hvor lenge Xi kan sitte ved makten.
  • Lanseringen av et prosjekt for å overvåke hele befolkningen i sanntid. Og kunne straffe dem som bryter kommunistpartiets regler.
  • Fengsling og forfølgelse av den muslimske uigur-minoriteten i den autonome regionen Xinjiang. Mer enn én million uigurer holdes nå i det Amnesty International sier er rene fangeleirer. Kinesiske myndigheter kaller dem omskoleringsleirer.
  • Innføring av en ny sikkerhetslov i Hongkong. Den fjerner i praksis byens spesielle status med en viss grad av ytringsfrihet og demokrati. Kina lovet å beholde en slik særstatus for Hongkong i 50 år da den tidligere britiske kolonien ble overlevert fra Storbritannia til Kina i 1997.
oAKIKdPK5dM

Ledelsen i Kinas kommunistparti hylles foran partikongressen i 2017. Etter mange og harde utrenskinger har formann Xi Jinping fått nærmest total kontroll over partiapparatet.

Foto: STR / AFP

Trump vingler overfor Kina

USAs president Trump har inntil nylig ikke brydd seg mye om de omfattende – og økende – menneskerettighetsbruddene som Xi Jinping og Kinas kommunistparti har gjort seg skyldige i.

29EWjSaMAHM

USAs tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton (ved siden av Trump) på middag med Kinas leder Xi Jinping ved G20-møtet i Buenos Aires i 2018. Bolton var ofte svært forferdet over det Trump sa til Kinas sterke mann.

Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

Tvert imot har han ifølge tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton gitt formann Xi blankofullmakt til å gjennomføre de grove overgrepene i Xinjiang.

I boken sin beskriver Bolton det slik:

Sitat John Bolton

Trump har ofte skrytt av hvor godt forhold han har til Xi Jinping. I starten av koronapandemien roste han også Xi’s innsats.

Men etter at Trump selv fikk mer og mer kritikk for sin manglende ledelse av kampen mot viruset, rettet han skytset mot Verdens helseorganisasjon og Kina. Det kan du lese mer om her:

Trump har rett i at Kina og WHO var for seint ute – men det var han også

Handel viktigere enn demokrati i Hongkong

Bolton forteller også at Trump ba Xi Jinping om hjelp til å bli gjenvalgt. Da Hong Kongs befolkning demonstrerte for demokrati i fjor var Trump unnvikende:

«Vi må jo støtte Hongkong. Men jeg støtter også president Xi. Han er min venn,» sa Trump i et intervju med Fox News 22. november i fjor.

uE0tSutyAWE

Omgitt av tåregass arresterer Hongkong-politiet en student som var med på en av de mange demonstrasjonene for mer demokrati i november i fjor. Her ved Hongkong polytekniske universitet.

Foto: Ng Han Guan / AP

Da hadde USAs folkevalgte i Kongressen nettopp vedtatt en lov til støtte for Hong Kongs demokratiforkjempere. En lov Trump den gang mente ville skade forhandlingene om en ny handelsavtale mellom USA og Kina.

Situasjonen snur

I løpet av denne våren har situasjonen snudd. Trumps regjering retter det ene skytset mot Kina etter det andre. Og presidenten stiller seg tilsynelatende bak tiltakene. Hva er årsaken til det?

I Trumps indre krets har det lenge vært delte meninger om hvordan USA skal forholde seg til Kina. Nå har de som vil ha en hard og konfronterende linje vunnet fram.

Det har å gjøre med både handelspolitikk og det kommende valget i november. Men også nett-sikkerhet og militære spørsmål veier tungt.

iBqQ_Hq7Pk8

Kina kaller det omskoleringsleirer, Amestyr sier at det er fangeleirer. Over 1 million mennesker fra den muslimske uighur-minoriteten holdes nå i slike leire som denne i «Harmony New Village» i Hotan, Xinjiang autonome region.

Foto: GILLES SABRIÉ / GILLES SABRIÉ

Hindrer Huawei

Teleselskapet Huawei er Kinas teknologiske stolthet. Det har bygget infrastrukturen til telefonnettene 3G og 4G i Norge og mange andre land.

Men Norge har sagt nei til å la Huawei få delta i byggingen av det nye 5G-nettet.

Det har nå også Storbritannia nylig bestemt seg for, og det spekuleres i om Tyskland vil gjøre det samme.

D3Db4oVeiTY

Kinesiske Huawei er et av verdens største telekomselskaper. Nå vil USA hindre at deres 5G-teknologi rulles ut i den vestlige verden. Her foran en Huawei-butikk i Beijing i mai i år.

Foto: NICOLAS ASFOURI

Amerikanske myndigheter har lenge forbudt Huawei å bygge infrastruktur i USA, og det er nesten umulig å få kjøpt mobiltelefoner fra selskapet i USA.

I mai forbød man amerikanske bedrifter å handle med Huawei. Fra september vil man stanse produksjon av deler til Huawei-produkter over hele verden, dersom teknologi eller produkter opprinnelig kommer fra USA.

Redd for spionasje og sabotasje

Både i USA og andre land er man engstelig for nett-sikkerheten. At Huawei gjennom sine produkter kan spionere på andre lands borgere på oppdrag fra kinesiske myndigheter.

Eller at Kina kan gjennomføre sabotasje i andre land ved hjelp av Huaweis teknologi som er installert der.

Selskapet selv benekter at det ville gjøre noe sånt. Men i Kina kan bedriften tvinges til å lystre myndighetene og kommunistpartiet.

Når USA nå også vil stenge ute ansatte i Huawei har dette fått en annen begrunnelse. At de ansatte har vært med på menneskerettighetsbrudd i Kina. Som å bidra til overvåkning og straffetiltak mot uigurene.

Handelsavtale bryter sammen

I januar ble USA og Kina enige om en handelsavtale. Fase 1 ble den kalt. Så skulle man forhandle videre til en mer omfattende Fase 2-avtale.

Etter koronapandemien og økonomisk nedgang i begge landene synes det ikke som om noen av partene klarer å oppfylle betingelsene. Selv om både USA og Kina fortsatt sier de er forpliktet av avtalen.

Det blir vanskelig for Kina å kjøpe landbruksprodukter fra USA for 2000 milliarder norske kroner. Produkter de verken har råd til eller trenger nå. Denne delen av avtalen var viktigst for Trump. Den ville bety at han kunne sikre seg støtte fra amerikanske bønder foran valget i november.

Nå er amerikanerne mer fokusert på de spørsmål Fase 1-avtalen ikke har løst: Hvordan man skal stanse kinesernes tyveri av patenter og teknologi fra amerikanske bedrifter.

Og hvordan hindre at kinesiske myndigheter subsidierer egne produkter som konkurrerer på verdensmarkedet.

Trump trenger en ytre fiende

En annen årsak til at Trump nå snur mot Kina er behovet for en ytre fiende under valgkampen. Da er Kina godt egnet. Ikke bare Republikanerne, men også mange uavhengige og Demokrater misliker sterkt det kinesiske kommunist-styret.

Både på grunn av alle bruddene på menneskerettigheter, behandlingen av Hongkong og starten på koronapandemien. Men også fordi man heller vil at varer skal produseres i USA og ikke i Kina.

Trump og hans valgkamp-team fokuserer nå på at presidenten vil vise styrke overfor Kina.

4sGRT6g7vtc

Demokraten Jo Biden blir trolig Trumps motkandidat ved valget i november. Trumps valgkampanje forsøker å framstille Biden som svak overfor Kina.

Foto: Charlie Neibergall / Charlie Neibergall

Mens de anklager Joe Biden for å vise svakhet overfor de kinesiske makthaverne.

Trump har også anklaget Bidens sønn Hunter for å ha tatt imot millionbeløp fra Kina. Noe Hunter Biden avviser og som Trump heller ikke kan bevise.

Kan hindre partimedlemmer å besøke USA

Kinesiske myndigheter avviser konsekvent alle anklager fra USA om teknologisk spionasje, brudd på menneskerettigheter og Hongkong-avtalen fra 1997.

Talspersoner sier at USAs politikk er «patetisk» og at tiltakene vil bli gjengjeldt med samme mynt.

GPvIT7P9ZBo

De kinesiske skolebarna får undervisning i kommunistpartiets historie. Mange velger å melde seg inn i partiet for å fremme karrieren. Nå vurderer amerikanske myndigheter å nekte partimedlemmer innreise til USA.

Foto: STR / AFP

Denne uken ble det også rapportert at USA vurderer å innføre innreiseforbud for medlemmer av Kinas kommunistparti og deres familier.

Partiet har over 90 millioner medlemmer. De fleste er bare med fordi det fremmer karrieren, både i offentlige og private virksomheter. Legger man til familiemedlemmene kan man komme opp i 270 millioner kinesere.

... eller kun topp-politikerne i Kina

Et slikt forbud kan derfor bli vanskelig å gjennomføre. Også fordi det ikke opplyses i kinesiske reisedokumenter om man er medlem av partiet eller ikke.

Nå spekuleres det i om Trump-regjeringen heller vil innføre et mer begrenset innreiseforbud. For eksempel for medlemmer av kommunistpartiets sentralkomité, som teller 205 faste og 171 varamedlemmer.

Uansett vil et slikt innreiseforbud bli tatt svært ille opp av Kinas myndigheter. Og sterke mottiltak vil bli iverksatt mot USA.

Kan det bli krig?

Forholdet mellom USA og Kina er nå inne i en nedfrysingsfase. En ny, kald krig er i emning. Det går først og fremst ut over internasjonal handel og samarbeide.

Verre blir det om konfliktene utvikler seg til det militære området. Kina har bygget kraftig opp sine styrker og militære teknologi de seineste årene. En utvikling USA frykter og ønsker å hindre.

Tre geografiske områder har den siste tiden vært i fokus for Kinas militære ekspansjon utenfor egne grenser: De japanske Senkaku-øyene, Sør-Kinahavet og Taiwan

Opp i fjæresteinene til naboene

Senkaku-øyene/ Diaoyu-øyene

De ubebodde Senkaku-øyene (som Kina kaller Diaoyu) er gjenstand for konflikt mellom Japan og Kina.

Foto: Ap

Senkaku er en ubebodd øygruppe nord for Taiwan som tilhører Japan. Kina kaller øyene Diaoyu, og hevder de er kinesiske. Den siste tiden har de utfordret Japan ved å sende fiskebåter og militære fly inn over territorialgrensen.

Selve øygruppen har liten økonomisk eller strategisk betydning. Men det er store fiskeressurser i havet rundt. Og trolig både mineraler og olje/gass på og under havbunnen.

Kart Sør-Kinahavet

Sør for Kina ligger det store Sør-Kinahavet. Kina hevder at nesten hele havområdet er deres og begrunner kravet med et gammelt kinesisk kart.

Det såkalte nilinjers kartet viser at kineserne mener de eier sjøen og havbunnen nesten helt inn til fjæresteinene til naboene Vietnam, Filippinene, Malaysia og Brunei.

Bygger militære baser på undersjøiske skjær

En voldgiftsdomstol avsa i 2016 en kjennelse om at Kina ikke kan gjøre krav på området.

Kinas krav strekker seg langt inn i nabolandenes økonomiske soner, som de har rett på etter Havrettskonvensjonen. En internasjonal konvensjon som også Kina har sluttet seg til.

Denne kjennelsen har Kina ikke brydd seg om. Tvert imot har landets militære fylt ut en rekke undersjøiske skjær og bygget flyplasser og militærbaser der.

USA er svært urolig for denne utviklingen. Sør-Kina havet er et av verdens mest trafikkerte havområder, og amerikanerne vektlegger at det må være fri ferdsel for all skipstrafikk.

DD9773BDgng

USA har nylig sendt hangarskipene USS Nimitz og USS Ronald Reagan inn i Sør-Kinahavet. For å demonstrere at dette skal være et åpent internasjonalt farvann og ikke et kinesisk innhav.

Foto: Petty Officer 3rd Class Keenan Daniels / HANDOUT / Petty Officer 3rd Class Keenan Daniels

For å understreke denne holdningen og for å vise styrke, har Trump-regjeringen nå sendt inn en flåtestyrke i området.

To hangarskip, kryssere og destroyere med 12.000 soldater skal de neste dagene drive «taktiske forsvarsøvelser i havområdet», ifølge en pressemelding fra den amerikanske Stillehavsflåten.

Kina betrakter slike øvelser som en kraftig provokasjon. Noe som vil øke den militære spenningen i området.

Kina krever Taiwan tilbake

Det aller største spørsmålet er hva som kan skje dersom Kina angriper Taiwan.

Helt siden Taiwan løsrev seg fra Kina i 1949 har kinesiske myndigheter krevet å få øya tilbake i folden. Ingen land som vil ha diplomatiske forbindelser med Kina får lov av kineserne til å anerkjenne Taiwan som selvstendig nasjon. Det gjelder også Norge.

Kommunistpartiets formann Xi Jinping lokket Taiwan så seint som i fjor med at Hongkong kunne være en modell for hvordan Taiwan kunne få det dersom man frivillig sluttet seg til Kina. Etter innføringen av sikkerhetsloven for Hongkong har så å si all støtte til gjenforening med fastlands-Kina forduftet på Taiwan.

XLHaia1bbXw

Også i Taiwan var det demonstrasjoner mot innføringen av den kinesiske sikkerhetsloven i Hongkong. Taiwanerne er redde for å bli overtatt av Kina med makt.

Foto: Chiang Ying-ying / AP

Vil USA forsvare Taiwan?

Den siste tiden har kinesiske jager- og bombefly utfordret Taiwans luftrom daglig. Og Taiwan har arrangert egne militærøvelser for å vise at de er klare for å forsvare sin uavhengighet ved et eventuelt angrep fra Kina.

USA hadde en forsvarspakt med Taiwan fram til 1979. Da ønsket USA diplomatiske forbindelser til Kina, og kineserne stilte som krav at forsvarsavtalen måtte avvikles.

USAs nåværende president Donald Trump har vist liten vilje til å engasjere landets militære i utlandet.

Han har trukket soldater ut av Syria og snart i Afghanistan. Han har også vært svært kritisk til å ha amerikanske soldater i både Tyskland og Sør-Korea fordi det koster for mange penger.

F2SowVrqImA

Satellittovervåkningsbilde av en kinesisk militærbase. Bygget på en kunstig øy i Paracel-øygruppen i Sør-Kinahavet.

Foto: Handout .

Kinas leder Xi Jinping har derimot lenge lagt sterkere politisk og militært press på nærområdene i Asia.

Et press som har blitt forsterket under koronapandemien.

Nå er spørsmålet om han regner USAs president Trump så svak og lite krigslysten at han tar sjansen på en kinesisk invasjon av Taiwan. Og hvordan amerikanerne i så tilfelle vil reagere.

SISTE NYTT

Siste nytt