Språkbruken er alltid vanskelig når norske styrker skal engasjere seg i internasjonale oppdrag.
FAREMO: «En væpnet internasjonal operasjon»
Foto: MANDEL NGAN / Afp
STØRE: «Norske styrker går inn i en virkelighet som er krevende hvor det pågår krigshandlinger på bakken»
Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix
STOLTENBERG: «En mellomstatlig konflikt som i dagligtalen kalles krig».
Foto: NyhetsspillerForsvarsminister Grete Faremo kaller det Norge nå skal inn i «en væpnet internasjonal operasjon», utenriksminister Jonas Gahr Støre mener «norske styrker går inn i en virkelighet som er krevende hvor det pågår krigshandlinger på bakken» mens statsminister Jens Stoltenberg sier Norge er «...i en mellomstatlig konflikt som i dagligtalen kalles krig».
- Les:
- Les:
En kanon er en kanon...
Det viser seg gang på gang at det er svært vanskelig å kalle en kanon for en kanon. I stedet betegnes den politiske begrepsbruken som «tåkelegging», og at politikerne forsøker å definere seg bort fra krigsbegrepet.
Norges deltakelse i NATO-aksjonen på Balkan i 1999 ble betegnet som «...en begrenset militær operasjon».
Det norske engasjementet i Irak på 2000-tallet, ble kalt for «stabilisering». Soldatene som utførte det ble kalt «en stabiliseringsstyrke».
Det som foregår i Afghanistan, er blitt betegnet som «krigslignende handlinger».
Trioen som nå står ansvarlig for Norges deltakelse i Libya-konflikten, har de siste døgnene hatt følgende definisjoner på hva Norge nå er en del av:
- Alt om:
Forsvarsminister Grete Faremo
I Politisk kvarter mandag 21. mars:
NRK: Er Norge i krig?
- Dette er en væpnet internasjonal militæroperasjon. Vi er ikke i krig med Libya. Men jeg skjønner at med de handlingene man ser, vil folk i dagligtale oppfatte dette som krigshandlinger.
NRK: Så i praksis så deltar Norge i krig?
- Per i dag har vi gitt ordre om deployering av F16-flyene i nærområdene og så skal vi avklare kommandokontroll og rammer rundt vår deltakelse, før vi kan si vi er med.
- Men dette er et skarpt oppdrag. Våre soldater er klar over situasjon som avkrever det største alvor.
- Hør:
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
I Dagsrevyen lørdag 19. mars.
NRK: Er Norge i krig?
- Norge er ikke i krig. Men norske styrker vil gå inn i en virkelighet som er veldig krevende i Libya hvor det pågår krigshandlinger på bakken mellom libyere.
- Norge ønsker å være i front for å gjennomføre resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd politisk, humanitært og også militært. Målet er å bidra til beskyttelse av sivile.
- Det er ikke enkelt. Det er mange spørsmål som reiser seg. Krevende valg ligger foran oss, men alternativet om ikke å gjøre noe er enda dårligere. Derfor ønsker Norge å være med å ta sin del av ansvaret, sier Støre.
Utenriksministeren har betegnet situasjonen i Libya som borgerkrigslignende.
- Se i nett-TV:
Statsminister Jens Stoltenberg
I Dagsrevyen søndag 20. mars.
– Folkerettslig er ikke Norge i krig med Libya. Men vi kommer til å delta i kamphandlinger som alle ser på som...
NRK: Nå holdt du på å si krigshandlinger?
– Ja, fordi det vi kommer til å delta i er kamphandlinger som folk i dagligtale omtaler som krig. Og det at folk omtaler dette som krig forstår jeg godt. Det er militære operasjoner, det er menneskeliv som går tapt, det er veldig alvorlig det som skjer.
– Men formelt folkerettslig er vi ikke i krig, selv om vi deltar i det folk oppfatter som krigshandlinger, sier Stoltenberg.
- Se i nett-TV:
Folkerettens krig
Etter Folkerettens definisjoner, er krig «...en rettslig tilstand mellom stater, der det vanligvis blir anvendt væpnet makt».
Krig er samtidig «det ytterste middel til rettshåndhevelse i internasjonale forhold» ifølge den samme folkeretten.
Formålet er uansett å nedkjempe fiendens militære motstand.
Det kan foregå kamphandlinger mellom to stater - uten at det i rettslig forstand kan karakteriseres som krig. Det kan også herske krigstilstand uten at det pågår kamphandlinger - eksempelvis i tiden mellom våpenstillstand og fredsslutning.
Borgerkrig er ifølge definisjonene ikke krig i folkerettslig forstand.
Men opprørerne kan enten etter loven - «de jure» - eller etter de faktiske omstendighetene - «de facto» - bli anerkjent som krigførende av andre stater. Dette fører til at det som kalles «krigens lover» og «krigens sedvaner» trer inn.
Norske jagerfly blir klargjort for aksjoner i Libya.
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRKSminker virkeligheten
Elisabeth Eide er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo. Sammen med professorkollega Rune Ottosen utgav hun boken «Krigens retorikk», som tok for seg hvordan man kan påvirke opinionen gjennom ordbruken - også når det gjelder krig.
Eksempelvis ble det under den første Gulf-krigen i 1991 brukt et tilnærmet klinisk rent språk, presentert av amerikanske militære og adoptert av mediene.
Eide sier dette om den vanlige omgåelsen av k-ordet.
- Jeg tror det ligger en overdreven tro på ordenes betydning. At når man ikke kaller det en krig, så blir det litt mindre krigersk.
- I forbindelse med Afghanistan, satt det langt inne å kalle det en krig. Men for meg handler definisjonene av krig mer om hva som skjer på bakken.
- Jeg skjønner at henvisningene til Folkeretten og nyanseringen av begrepet, gir en legitimitet i forhold til krigshandlingen. Men selv om det høres vakrere ut med en forankring, er det ikke alltid at resultatet er like vakkert, sier Eide.
Hun mener media godt kan være mer kritisk i forhold til både den militære og politiske språkbruken.
- Politikerne har ofte en språkbruk som demper virkeligheten. Militære fagfolk bruker begreper som «ta ut» - som betyr å drepe. Her burde journalister være flinkere med å få fagfolkene til å forklare hva uttrykkene faktisk innebærer.
- Jeg tror den manglende «arresteringen» av retorikken har å gjøre med to ting: Journalistikken er en profesjon med svak autonomi, og i forhold til politisk retorikk om krig er det utviklet et lite alternativt språk. Dermed adopterer man lettere kildenes språkbruk.
- I tillegg skal virkeligheten nå filtreres i full fart. Det åpner også for kritikkløshet. Derfor var det svært befriende at NRKs programleder Tomm Kristiansen i Dagsnytt 18 sist fredag, arresterte begrepet «ta ut» og noen måte forklare hva det egentlig innebærer, sier Eide.
Se i nett-tv:
Litt vel akademisk
Befalets Fellesorganisasjon har i mange år vært kritisk til den politiske språkbruken som forskjønner virkeligheten.
- Jeg skjønner at for en stat er det konstitusjonelle ansvaret viktig, og at det derfor blir viktig med begrepsbruken i forhold til definisjonene i Folkeretten. Det har vi ingen problemer med.
- Samtidig må det gå klart frem hvordan de folkevalgte velger å bruke statens voldsmonopol - som Forsvaret jo er - til, sier nestleder Jens Jahren i Befalets Fellesorganisasjon.
Han synes begrepsbruken av og til blir litt vel akademisk i forhold til fakta.
- Hvis man luller seg inn i en akademisk diskusjon om begrepsbruken, glemmer man lett dem som gjør jobben - enten de utgjør støttepersonellet på en flybase, pilotene som fører kampflyene eller de som skal stå ansikt til ansikt mot en fiende på bakken, sier Jahren.
Han mener måten de med det politiske ansvaret kommuniserer på, danner inntrykket som vil råde i det norske samfunnet om oppdraget og alvorlighetsgraden av det.
- Derfor ønsker vi sterkere fokus på hva man sender soldater ut i, hva som er oppdraget og hvordan det utføres, enn hva det kalles.
- For dette avgjør hvilken forståelse og anerkjennelse de norske soldatene får av samfunnet for jobben de er satt til å gjøre. Derfor er vi glade for den økte åpenheten som er kommet i den siste tiden rundt hva våre soldater er med på.
- For oss er dette et viktig bidrag til å vise hva det vil si å delta på nasjonens vegne, sier Jahren.
- Les:
- Les:
- Les:
