Det israelske utspillet ble kjent gjennom et oppslag i avisen Yediot Aharonot og i israelsk radio, bare timer før USAs utenriksminister John Kerry slutter seg til forhandlingene. Kravet er ikke offisielt bekreftet.
Kerry overtalte i sommer israelere og palestinere til å sette seg sammen og snakke om en mulig fredsløsning.
- LES OGSÅ: – Dette er vår siste sjanse
- LES OGSÅ: Kerry med ny plan for Vestbredden
Ny runde i gang
Tirsdag kveld i Jerusalem startet det 16. møtet mellom partene siden forhandlingene ble gjenopptatt i juli.
Palestinerne har klaget over utydelighet om grensene fra Israels side i de tre månedene de har møttes. Nå er grensekravet blitt veldig konkret.
Selv om stemningen neppe kan sies å være jovial, både på grunn av Israels planer om nye bosettinger på Vestbredden, og misnøyen over at frigivingen av palestinske fanger fra israelske fengsler er koblet til nybyggingen, sitter partene fortsatt solid plantet i forhandlingsstolene.
Det har begge parter forsikret Kerry. I morgen møter han palestinernes president Mahmoud Abbas i Betlehem og israelernes statsminister Benjamin Netanyahu og president Shimon Peres i Jerusalem.
Men det har ikke vært noen framgang, sa president Abbas i dag. Et par timer etter Kerrys ankomst sa en palestinsk tjenestemann at de ikke vil delta i fredssamtalene så lenge Israel fortsetter byggingen av nye bosetninger.
- LES OGSÅ: Løslatte palestinske fanger mottatt med jubel
- LES OGSÅ: Fredssamtaler i gang i Jerusalem
Grenser, vann og sikkerhet
Palestinerne har krevd at grensene fra 1967 skal gjelde, men er åpne for å bytte noen av områdene med bosettinger mot annet land uten bosettinger.
Det er ganske ulikt Israels krav om at muren mot Vestbredden – av israelerne kalt «sikkerhetsgjerde», av palestinerne blant annet kalt «apartheid-mur» – skal være ny grense.
Muren er bygget inntil seks kilometer inne på palestinsk område.
- LES OGSÅ: Separasjonsmuren på Vestbredden
Den internasjonale domstolen i Haag, ICJ, har avgitt en rådgivende uttalelse om at barrieren er i strid med folkeretten. Og FN har vedtatt en resolusjon – også denne rådgivende fordi den er gitt av Generalforsamlingen – som ber Israel følge rådet fra domstolen.
Færre angrep etter muren
Israelerne mener på sin side at separasjonsmuren er en avgjørende sikkerhetsfaktor for dem. De kan vise til et betydelig fall i statistikken over palestinske angrep inne i Israel etter byggingen.
Rettigheter til vann er et annet vanskelig tema som har vært oppe, og som skal være ett av hovedtemaene i forhandlingene.
Spørsmålet om Jerusalem skal diskuteres senere og separat. Men partene skal ha begynt å utveksle syn på et forslag om et «fellesområde» i byen de begge vil ha som hovedstad.
Partene har lovet å avstå fra å diskutere forhandlingene i offentligheten utenfor møterommet. Men resten av uka vil vise om partene fortsatt sitter rundt bordet bare fordi de har lovet Kerry det, eller om de virkelig har noe å snakke om – og forhandle med.
USA kan åpne for palestinerne i Haag
På et møte mellom partene i Washington i sommer, der John Kerry var vert, skal Kerry ifølge kilder fra møtet ha sagt at hvis partene ikke klarer å bli enige om en avtale innen de ni månedene som er satt av, vil han ikke lenger være i stand til å hindre palestinerne i å bli medlem av ICC.
Ryktene har gått før Kerrys besøk – han landet i Tel Aviv tirsdag kveld – om at han har med seg en plan med forslag til en midlertidig avtale.
– Det finnes ikke noen «annen plan» på dette tidspunktet, slo Kerry kategorisk fast i Saudi-Arabia mandag.
Det var likevel ikke nok til at israelske medier stanset ryktene om et «dokumentutkast» i Kerrys bagasje. Uansett er ingen i tvil om at hensikten med besøket til USAs utenriksminister er å få fart i forhandlingene.
Det er tre år siden forrige gang de forhandlet om en fredsavtale. Også da var byggingen av nye israelske bosettinger på okkupert palestinsk land den store bøygen. Det er et tema det er vanskelig å gå utenom også i dag.
- LES BAKGRUNN: Oslo-avtalen – 20 år uten fred
- LES YTRING: Vi må elske Israel