Israel diskuterer Iran-angrep

De to møttes i Washington mandag. Men i Israel er parlamentarikeren med ansvar for komiteen for sivilt beredskap bekymret over mangelen på gassmasker.

– Bare 60 prosent av israelerne, rundt 4,5 til 5 millioner, har gassmasker. Det opplyste komiteformann Zeev Bielsky torsdag.

Det er Israels postvesen som har ansvaret for å distribuere masker, og en talskvinne kunne fortelle at de nå har mindre enn 100 000 masker igjen på lager.

Hun vet ikke når de får flere, for det er ikke bevilget nok penger til de to bedriftene som produserer masker for den israelske staten.

Bekymringsmeldingen viser at stemningen i Israel bare i begrenset grad påvirkes av de storpolitiske signalene fra Washington.

Stadig flere i den politiske og militære eliten mener en konflikt med Iran er en pris det er verdt å betale for å ødelegge Irans muligheter til å produsere atomvåpen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hvor høy blir prisen?

Derfor diskuteres nå i fullt alvor hvor høy prisen kan komme til å bli for Israel. Hva vil skje umiddelbart etter et israelsk angrep?

Alle er enige om at Iran vil slå tilbake, landet har et ukjent antall raketter som kan nå Israel.

Men vi kan tåle et iransk gjengjeldelsesangrep, trolig vil ikke engang 500 israelske sivile miste livet, har forsvarsminister Ehud Barak uttalt.

Vil den libanesiske Hizbollah-bevegelsen angripe Israel nordfra?

Kanskje, sier Michael Herzog, tidligere strategisk planlegger i den israelske hæren. Men Hizbollah satt på gjerdet da Israel i 2008 bombet Gaza i jakten på Hamas.

Vil de gjøre det samme nå?

Vel, Hezbollahs leder har åpent innrømmet at de mottar støtte fra Iran. Uansett må Israel være forberedt på at Hizbollah blander seg inn denne gang.

Hva så med palestinske Hamas, som tradisjonelt står nær Iran og Syria?

Hamas har i det siste nærmet seg sunniene i Det muslimske brorskapet, og det kan hende de forblir passive tilskuere. Sikkert er det ikke. Men uansett vil det de kan gjøre av skade være som en dråpe i havet, mener optimistene i det israelske forsvaret.

Sammenligner med Holocaust

Statsminister Benjamin Netanyahu sammenligner Irans atomprogram med Holocaust, og mener kampen mot den iranske bomben er av eksistensiell betydning, og dessuten en kamp Israel kan vinne.

Men denne uka møtte han USAs president i Washington og lot seg overbevise om at det ikke er riktig å angripe nå.

Obama har et valg å ta hensyn til, og det passer dårlig for en erklært motstander av krigen i Irak å støtte en krig mot Iran uten bevis for at ledelsen i Teheran har bestemt seg for å produsere atombomben.

Og Israel kommer til å trenge amerikansk støtte, om ikke annet, så for å svare på antatte reaksjoner fra Iran. For iransk gjengjeldelse kan komme til å omfatte stenging av Hormuzstredet i Persiabukta, minelegging, rakett- og torpedoangrep mot amerikanske og USA-allierte skip og angrep mot NATO-mål i Afghanistan.

– Tull, iranerne vil ikke risikere full konfrontasjon med en militær overmakt, mener optimistene.

Men er nå det så sikkert, om de nærer den minste frykt for at USA vil følge opp med å forsøke å lamme det iranske forsvaret, innvender skeptikerne. Da kan et massivt og raskt iransk svar på flere fronter bli foretrukket av ledelsen i Teheran.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Heller uker enn år

For øyeblikket er angrepsplanene altså utsatt, men ifølge Israels statsminister dreier det seg snarere om uker enn år, hvis Iran ikke endrer sin politikk.

Torsdag kveld ble representanter for USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland enige om å kreve at Iran lar IAEAs inspektører slippe til på det såkalte Parchin-anlegget.

• Les også: IAEA: – Skuffende samtaler i Iran

Det internasjonale atomenergibyrået mistenker at Iran driver prøvesprengninger, som et ledd i arbeidet med å utvikle atombomben. Irans ambassadør til IAEA kalte antydninger om at landet nå kjøper seg tid for å få ryddet opp før inspektørene kommer for «barnslige».

• Les også: - Iran planlegger nytt atomanlegg

En ting er sikkert, Iran har folket i de arabiske landene på sin side. I en meningsmåling foretatt i 12 arabiske land blir 16731 mennesker spurt hvilke stater de ser som mest truende. USA og Israel svarer 73 prosent. Det er 15 ganger flere enn dem som ser Iran som største trussel.