Bak hver sin mikrofon og med hodetelefoner, på øver Móglai Bap (24) og Mo Chara (20) i et lydstudio i Belfast. Det er gangsterrap slik ingen har hørt det før. Det irske språket blir brukt på en helt ny måte.
– «Kokain» og «speed» blir jo ikke oversatt til irsk, men vi snakker jo irsk, så da blir det naturlig å rappe på irsk, sier guttene nærmest i munnen på hverandre.
For mye sex og narkotika for radiostasjon
Låten «Cearta», som betyr «rettigheter», er spilt over 60.000 ganger på Youtube, men ble for alvor kjent over hele den irske øya da irsk radio ikke ville spille den.
Radiostasjonen RTE forbød aldri sangen offisielt, men da den ble nominert til en musikkonkurranse, ville ikke radiostasjonen spille den. De fleste tolket det som at det var for mange referanser til sex og narkotika i tekstene for et ungdomsprogram på radio.
– Vi skrev den bare på fleip. Det er en parodi på livet i Vest-Belfast der vi er vokst opp, sier Chara.
Det ble satt i gang en stor underskriftskampanje for å få låten spilt på radio. Ironisk nok ga kontroversen Kneecap publisitet et nystartet band bare kan drømme om.
Ekte fredsbarn
Rapperne tar oss med til nabolaget der de er vokst opp og fortsatt bor. Det irske flagget henger fra vinduene langs rekka med smale hus. Vi er midt i tjukkeste IRA-land. Mange her var medlemmer av den irske republikanske hæren som har stått bak en rekke bombeangrep mot det britiske styret i Nord-Irland.
«Velkommen til Øst-Belfast» står det på denne veggen i bydelen der de fleste er nasjonalister og vil at Nord-Irland skal forenes med Irland. I de øverste etasjene i blokka i bakgrunnen holdt den britiske hæren til.
Foto: Johan E. Bull / NRK3600 mennesker mistet livet og 50.000 ble skadet i de tre tiårene konflikten stod på som verst fra 1968 til 1997.
– Jeg er et ekte fredsbarn, sier Móglai Bap.
Selv om 20-åringene er vokst opp i et fredelig Nord-Irland, står de høye gjerdene i nabolaget der som et synlig bevis på krig og konflikt. Fortsatt stenger porten til den unionistiske siden av nabolaget hver kveld klokken 22.
Veggmaleri i Øst-Belfast der de fleste kjemper for at Nord-Irland fortsatt skal være en del av Storbritannia. Belfast er kjent for sine mange veggmalerier som forteller historien om den bitre konflikten i landet.
Foto: Johan E. Bull / NRKBefolkningen i Belfast nemlig delt er mellom republikanere, som kjemper for et samlet Irland på den irske øya, og unionistene, som står fast på at Nord-Irland tilhører Storbritannia. Republikanerne er katolikker og unionistene protestanter.
– Når alt kommer til alt går den egentlige splittelsen i samfunnet mellom arbeiderklassen og overklassen, men ting har blitt bedre, sier Móglai Bap.
Hiphop i språkstrid
Hiphopgruppa er havnet midt i en i en het språkstrid som er i ferd med å true den skjøre freden i Nord-Irland.
Sinn Féin president Mary Lou McDonald (t.v.), og Sinn Féin visepresident Michelle O'Neill står hardt på kravet om at det irske språket skal likestilles med engelsk som offisielt språk.
Foto: Niklas Halle'n / AFPDenne uken er det 20 år siden den såkalte Langfredagsavtalen ble signert. Tanken var at de tidligere stridende partene skulle gå sammen om en felles regjering. Men de siste 15 månedene har ikke Nord-Irland hatt noen regjering i det hele tatt.
Det irske språket er blitt et stort stridsspørsmål i forhandlingene om en ny regjering. Sinn Féin krever at det irske språket blir anerkjent som et offisielt språk på lik linje med engelsk.
Leder Arlene Foster nekter å være med på en lov som i praksis vil sidestille irsk og engelsk som offisielt språk i Nord-Irland.
Foto: Clodagh Kilcoyne / Reuters– Brukerne av det irske språket må bli anerkjent. Men dette er viktig også for den nasjonale identiteten også til de som ikke snakker irsk, sier leder Mary Lou McDonald i Sinn Féin til NRK.
Men leder Arlene Foster i Det demokratiske unionistpartiet, DUP, har ingen planer om å godta kravet fra de irske nasjonalistene. I en britisk provins er språket engelsk.
–Det vil ikke bli en likestilt og frittstående irsk språklov, sier Foster.
Ikke alle liker Guinness
Som en del av Langfredagsavtalen ble irsk anerkjent som et minoritetsspråk i den britiske provinsen. En god del barn og unge har irsk på skolen, ofte som andrespråk. Flere steder i Belfast er det sentre for irsk musikk, språk og kultur.
Mo Chara har ekstrajobb bak baren på en tradisjonell irsk pub i Belfast. I hjørnet er det jam med irsk folkemusikk. Ølglassene skummer over på bordene.
– Vi er ikke alle sammen en gjeng Guiness-drankere lenger. Rap er trolig det mest moderne måten å nå fram med sitt budskap på, sier 20-åringen.
Rapmusikk er en måte å bryte ned skillene på, tror gutta i Kneecap
– Vi har jo folk som kommer på våre konserter, som er protestanter fra Øst-Belfast. De sier de er glade i musikken vår selv om de er protestanter. Det at vi synger på irsk er ikke noe problem for dem, sier Móglai Bap.
