NRK Meny
Normal

Benåder tusenvis av desertører

67 år etter at 2. verdenskrig tok slutt har den irske regjeringen endelig benådet tusenvis av soldater som har stått sammen med de allierte mot Nazi-Tyskland.

Soldater på D-dagen og Alan Shatter

Irlands forsvarsminister Alan Shatter (t.h.) kunngjorde tirsdag at irske desertører som kjempet mot Hitler-regimet blir benådet. Til venstre britiske soldater under invasjonen i Normandie, 6. juni 1944. Rundt 60.000 irer slåss på de alliertes side under 2. verdenskrig.

Foto: Scanpix/Wikipedia

Eamon de Valera

Eamon de Valera, irsk statsminister under 2. verdenskrig, fotografert ca. 1922

Foto: Library of Congress

Irland var nøytral under 2. verdenskrig, som startet bare 18 år etter at landet i 1921 var blitt uavhengig fra Storbritannia.

Eamon De Valera, som var irsk statsminister – Taoiseach – under 2. verdenskrig var spesielt britiskfiendtlig og tyskvennlig.

Han nektet de allierte å bruke irske marinebaser i kampen mot tyske ubåter, og da Adolf Hitler døde kort før krigens slutt undertegnet De Valera en kondolanseprotokoll for Hitler.

60.000 kjempet for de allierte

Selv om Irland offisielt var nøytralt, kjempet rundt 60.000 irer sammen med de allierte under 2. verdenskrig.

Blant de 60.000 var rundt 7000 som hadde desertert fra den irske hæren for å kjempe sammen med de allierte.

Den irske regjeringen reagerte sterkt overfor dem som forlot hæren for å slåss mot Nazi-Tyskland.

I 1945 ble det vedtatt en lov som sørget for at 4500 desertører ble «dimittert i vanære» fra hæren.

Dermed ble soldatene, som frivillig hadde meldt seg til kamp mot nazistene, offentlig stemplet som vanæret.

Loven, kjent som «sulteloven», nektet dem å arbeide for det offentlige i sju år og fratok dem retten til å motta pensjoner fra militæret.

Slektninger forteller at desertørene ble stigmatisert og var uglesett i flere tiår etter krigen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kart over invasjonen i Normandie.

Kart over invasjonen i Normandie, 6. juni 1944. En stor gruppe irske soldater deltok i invasjonen.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Forståelse og tilgivelse

Tirsdag gjorde Irlands justis- og forsvarsminister, Alan Shatter, det klart at desertørene vil få amnesti eller bli benådet, avhengig av om de ble omfattet av «sulteloven» eller ikke.

Advarsel til fly i Irland

Eire (Irland) var skrevet på bakken ved Malin Head, Co Donegal, under 2. verdenskrig for å advare fly om at de kom inn over nøytrale områder.

Foto: Wikipedia Commons

– I løpet av de snart 73 årene som er gått siden annen verdenskrig startet, har vår forståelse av historien utviklet seg. Tida er inne for forståelse og tilgivelse, sa Alan Shatter i det irske parlamentet Dail.

Noen tidligere irske offiserer reagerer mot beslutningen, og sier at det er feil å benåde desertører, uansett under hvilke omstendigheter de deserterte.

67 år etter 2. verdenskrigs slutt er det uklart hvor mange, om noen, av desertørene som fortsatt er i live.

Slektninger av desertørene, som har arbeidet for benådningen i årevis, ønsker derimot beslutningen velkommen.

– Det kommer ikke til å forandre historien, men det vil fjerne stigmaet, sier lederen for kampanjen bak benådningen, Peter Mulvany, til den irske statsradiokanalen RTE.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt