Iran og USA: 65 år med hat og mistenksomhet

Forholdet mellom Iran og USA har vært vanskelig siden USA ledet et kupp mot landets statsminister for 65 år siden.

Noen perioder med diplomatisk tøvær mellom landene har vært avløst av hendelser som har satt forholdet langt tilbake:

26. mai 1908 fant britiske William Knox D’Arcy olje i Maidan-i-Naftun i Iran. Det var det første oljefunnet i Midtøsten og førte til at Persia (senere Iran) skulle få en sentral plass i storpolitikken.

Frem til 2. verdenskrig var Iran under britisk innflytelse, og oljen kontrollert av The Anglo-Persian Oil Company, et selskap som senere utviklet seg til dagens BP.

Det storpolitiske maktskiftet under krigen førte til at USA blandet seg stadig mer inn i iransk politikk, særlig i forhold tilknyttet oljen.

15.–19. august 1953 ble Irans demokratisk valgte statsminister Mohammed Mossadegh styrtet i et militærkupp som var organisert av USA og Storbritannia. Kuppet ble satt i gang etter at Mossadegh to år tidligere hadde nasjonalisert Irans oljeforekomster.

Etter kuppet ble sjahen gjeninnsatt på tronen, men hans manglende popularitet blant befolkningen gjorde at han var avhengig av amerikansk støtte for å holde seg ved makten.

Kuppet ble organisert og styrt fra den amerikanske ambassaden i Iran, noe som skulle få stor betydning etter revolusjonen i Iran 26 år senere. Først i 2013 innrømmet CIA at de hadde organisert kuppet som styrtet Mossadegh.

12.–16. oktober 1971 feiret sjahen Det persiske keiserdømmets 2500-årsdag med en ekstravagant fest i ruinene av Persepolis. Fra USA kom visepresident Spiro Agnew for å markere de to landenes nære forhold.

Festen var ment å vise frem Iran og sjahen i all sin prakt. I stedet ble de enorme summene festen kostet – anslag går på over 1,5 milliarder kroner, starten på misnøyen som skulle kulminere med revolusjonen sju år senere.

I 1974 Iran kjøpte 80 F-14 «Tomcat» jagerfly fra USA for 2,2 milliarder dollar.

F-14 var sin tids mest avanserte fly og våpenkjøpet var det største av mange store våpenkjøp som Iran gjorde i USA under sjahen.

16. januar 1979 flyktet sjahen fra landet etter at det i flere måneder hadde vært stadig større demonstrasjoner mot regimet. Drøyt to uker senere vendte ayatolla Khomeini tilbake til Iran etter 15 år i eksil.

En rekke krefter sto bak revolusjonen, fra kommunistpartiet Tudeh, via vestligliberale krefter og kurdiske nasjonalister, til det konservative presteskapet ledet av Khomeini.

I løpet av 1979 tok de konservative over stadig mer av makten og den nye grunnlov skapte en mektig posisjon som øverste leder for Khomeini.

4. november 1979 okkuperte en gruppe studenter Den amerikanske ambassaden i Teheran. 66 amerikanske diplomater ble tatt til fange og holdt som gisler.

Studentene begrunnet okkupasjonen med å vise til at ambassaden var blitt brukt til å planlegge kuppet i 1953 og at USA hadde sluppet den avsatte sjahen inn i USA for at han skulle få medisinsk behandling.

USA forsøkte å få ut gislene ved hjelp av en militær aksjon, men den mislyktes da et amerikanske militærhelikopter krasjet i den iranske ørkenen.

Først etter 444 dager og etter at Ronald Reagan hadde erstattet Jimmy Carter, ble gislene satt fri.

22. september 1980 gikk styrker fra Irak under Saddam Hussein til angrep på Iran. Etter fremskritt til å begynne med, utviklet kampene seg raskt til en stillingskrig.

Under krigen brukte irakiske styrker nervegass. Offisielle rapporter viser at rundt 20.000 iranske soldater ble drept i gassangrepene. I tillegg kommer sivile i grenseområdene som ble drept.

For fem år siden kom det frem i nedgraderte dokumenter fra etterretningsorganisasjonen CIA at USA hjalp Irak med gassangrepene.

USA ga opplysninger til Saddam Husseins regime om hvor iranske soldater befant seg, til tross for at amerikanerne visste at irakerne ville angripe målene med kjemiske våpen.

Iran-Irak-krigen varte i åtte år frem til 1988 og er en av de blodigste i det 20. århundre.

3. juli 1988 ble en Airbus A300 fra Iran Air skutt over Persiabukta av den amerikanske krysseren «Vincennes». Alle de 290 om bord mistet livet.

Amerikanske myndigheter sa i etterkant at det iranske flyet hadde sendt ut feil signaler og at mannskapet på «Vincennes» trodde flyet var angripende militærfly. Iran sa på sin side at flyet sendte ut signaler som identifiserte det som et sivilt passasjerfly.

I 1996 inngikk Iran og USA en avtale ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag. USA vedgikk ikke skyld, men gikk med på å betale til sammen 61,8 millioner dollar til de etterlatte.

14. februar 1989 utstedte ayatolla Khomeini en fatwa der han utstedte en dødsdom mot forfatteren av «Sataniske vers», Salman Rushdie. Khomeini mente at boken inneholdt deler som fornærmet profeten Muhammed fordi den portretterte ham som en bordelleier.

Fatwaen inkluderte også forleggere av boken. Det førte til at den japanske forleggeren Hitori Igarashi ble drept i 1991.

Den norske forleggeren William Nygaard – eier av Aschehoug forlag – ble i 1993 skutt og alvorlig såret.

18. juli 1994 ble et jødisk foreningslokale AMIA i Buenos Aires angrepet i et bombeangrep. 85 mennesker ble drept og flere hundre såret.

Det er aldri fastslått hvem som sto bak bombingen, men Iran og libanesiske Hizbollah er blant dem som er utpekt.

Bombeangrepet i Buenos Aires er et av mange gjennom flere tiår der Iran er anklaget for å ha stått bak terror, enten direkte eller gjennom sin støtte til grupper som Hizbollah, Hamas eller sjiamuslimske minoriteter i sunnimuslimske land.

Amerikanske dommere har i flere tilfeller funnet det bevist at Iran har stått bak terrorangrep i utlandet, men i hvilken grad Iran har gitt ordre om å utføre terrorangrep er omstridt blant eksperter.

12. januar 2010 ble bilen til den iranske atomforskeren Masoud Alimohammadi sprengt utenfor hans hjem i Teheran. I løpet av de neste to årene ble ytterligere tre iranske atomforskere drept.

I samme periode ble rundt en femdel av iranske atomsentrifuger ødelagt i et virusangrep mot datamaskinene til landets atomprogram.

Iran har hele tiden hevdet at landets atomprogram er fredelig, men er betvilt av de fleste vestlige land.

Hvem som sto bak angrepene på de iranske forskerne og datamaskinene er ikke kjent, men Israel og USA de som oftest nevnes i spekulasjonene.

14. juli 2015 ble det offentliggjort at Iran hadde inngått en avtale med USA, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland om landets atomprogram.

8. mai 2018 kunngjorde president Donald Trump at USA trekker seg fra avtalen.

Trump har kalt avtalen for «tidenes verste avtale», og håper at flere sanksjoner skal få Irans økonomi til å knele, slik at landet ikke vil ha råd til å utvikle raketter og atomvåpen.

5. juni 2018 sa Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, at landet vil trappe opp sin kapasitet til anriking av uran.

Opptrappingen er ikke så stor at Iran i denne omgang vil overskride grensene i den internasjonale avtalen om landets atomprogram, men Khamenei advarte samtidig at avtalen kan kollapse.