Men det er kanskje en formildende omstendighet for enkelte at de aller, aller fleste som blir drept, er muslimske og at det er muslimer som myrder muslimer.
Hvor mange menneskeliv Irak-krigen hittil har kostet, er det vanskelig å si med sikkerhet. Det som er sikkert, er at over 3000 av koalisjonens soldater har mistet livet, derav ca 2800 amerikanere.
Store sivile tap
Sivile tap er det derimot vanskeligere å fastslå. Amerikanerne teller vanligvis ikke sivile ofre, og når de foretar "body counts", er det tilfeldig.
Amerikanske forskere er kommet til at 655 000 sivile har mistet livet siden Irak-krigen begynte i 2003. Men enkelte vestlige menneskerettighetsgrupper setter tallet mye lavere, kanskje ikke flere enn 37 000.
FN har gått igjennom disse tapsvurderinger og tar selv ikke stilling til hvilke som er mest korrekt. Men her velger jeg å stole mer på amerikanske forskere.
Flere drepes enn noen gang før
Uansett så er det et faktum at i julemåneden er det blitt drept flere enn noen gang tidligere, og året 2006 vil gå ut som det blodigste i Iraks historie, kanskje med unntakelse av krigen mellom Irak og Iran.
Det er også et faktum at de irakiske sikkerhetsstyrker ikke er i stand til å stanse terroren og sannsyligvis ikke vil bli det i løpet av de 15 måneder Washington har satt som tidsfrist.
På papiret er det nå ti irakiske armedivisjoner med tilssammen 130 000 mann og 190 000 nasjonale og lokale politimenn.
Skeptisk til offisielle utsagn
Anthony Cordesmann ved Washington`s Centre for Strategic and International Studies sier at man hverken kan stole på de amerikanske eller irakiske utsagn.
Baker-kommisjonen var meget skeptisk til de optimistiske anslag som administrasjonen i Washington er kommet med, liksom den heller ikke festet lit til de optimistiske uttalelser til general George Casey, som er øverstkommanderende for de amerikanske styrkene.
Hva som går frem av de aller fleste undersøkelser, er imidlertid at mange av politienhetene selv bedriver blodig terror mot sunnibefolkningen og at statsminister Nouri al-Maliki ikke våger å avvæpne den shia-milits som terroriserer deler av landet.
Bush kjøper ikke råd
Det er nå temmelig klart at president George W. Bush ikke kommer til å følge de råd som Baker-kommisjonen ga.
Han vil ikke åpne for diplomatiske kontakter med Iran og Syria. Det vil heller ikke utenriksminister Condoleezza Rice. Og den nye forsvarsminister, Robert Gates, sier at dersom krigen i Irak ikkel vinnes, vil det få enorme skadevirkninger for USA. Han bruker uttrykket "katastrofe".
Under Gates vil sannsyligvis Pentagon øke sitt nærvær i Irak med minst 25 000 mann, altså en opptrapping, ikke reduksjon av de amerikanske styrker. Det er interessant at den republikanske senator John McCain, som ellers har vært kritisk til Bush-administrasjonen, støtter dette.
Colin Powell er pessimist
Den tidligere forsvarssjef og utenriksminister, Colin Powell, tror likevel ikke at Irak-krigen kan vinnes. Til CBS News sier han at selv med noen flere amerikanske soldater i Irak vil man havne i "en alvorlig situasjon som stadig forverrer seg".
Powell var kjent som strategen som mente at dersom USA skulle gå inn i en militær konflikt, måtte det skje med overveldende styrker. Det var det som skjedde i Golfkrigen, som "Pappa Bush", president George H. Bush, var ansvarlig for.
Rumsfelds strategi var den motsatte: Få soldater, men absolutt topp-teknologi. Det fungerte under selve invasjonen, men har vært totalt mislykket etter på. Nå har ikke Powell lenger særlig stor autoritet i USA, men hans vurderingen kan ikke uten videre avvises.
Blair overtalte ikke Bush
På toppen av det hele viser det seg at Tony Blair ikke lyktes med å overbevise George W. Bush om at han burde ta hensyn til Baker-kommisjonens anbefalinger, særlig når det gjaldt Iran og Syria.
Blair mener også at de vestlige land må legge større press på de israelske ledere for å få dem til å innta en mer forsonlig holdning til palestinerne.
En palestinsk stat må bli en realitet. Også dette er i tråd med James Bakers grunnsyn. Baker demonstrerte i sin tid at amerikanerne kunne få israelerne til å moderere seg dersom de la et sterkt nok press på dem.
Storbritannias stilling svekket
En rapport fra den uavhengige stiftelsen Chatham House, som blant annet Den norske atlanterhavskomiote samarbeider med, slår fast at invasjonen i 2003 og det som er skjedd etter på, har skadets Storbritannias internasjonale innflytelse.
Dette vil Blair ikke medgi offentlig, men han er ikke dummere enn at han innser at dette er riktig. Direktøren for Chatham House, professor Victor Bulmer-Thomas, sier at til tross for at Blair de første årene hadde mange internasjonale suksesser, vil hans regjeringstid "bli satt i skyggen av Irak". Det er et slikt ettermæle Blair hadde håpet Bush skulle hjelpe ham med å unngå.
