Beslutningen om at den nye nasjonalforsamlingen skal overta makten ble tatt av hensyn til stabiliteten i landet, sa presidenten i den gamle forsamlingen etter at vedtaket var gjort.
Tilhengere av avsatte president Askar Akajev blokkerer en vei nær byen Kemin. (Foto: AP/Scanpix)
Uenigheten om hvilken nasjonalforsamling som var den legitime, har vært et av de gjenværende konfliktområdene siden president Askar Akajev rømte fra landet skjærtorsdag. Opposisjonen overtok makten samme dag.
Den nye nasjonalforsamlingen utnevnte mandag Kurmanbek Bakijev til ny statsminister. Han er også fungerende president.
– Må bli enige
Men situasjonen er fortsatt svært spent, og det er to forhold som er sentrale for at situasjonen skal kunne stabiliseres, mener Helsingforskomiteens assisterende generalsekretær Gunnar Karlsen.
– De må bli enige om et overgangsstyre, og de må bli enige om å holde valg som folk oppfatter som rettferdige, sier han til NTB.
En soldat kikker frem bak ryggen til en politimann mens de holder vakt utenfor parlamentsbygget. (Foto: AP/Scanpix)
Opposisjonen har allerede bestemt at presidentvalget, som skulle vært arrangert i oktober, skal holdes 26. juni. Den gamle nasjonalforsamlingen fryktet tidligere at den nye og omstridte forsamlingen ville annullere presidentvalget i juni, og kanskje til og med gjennomføre en motrevolusjon.
Omveltningene i Kirgisistan ble utløst av anklager om juks under valget til ny nasjonalforsamling. Valget førte til at avgåtte Akajevs tilhengere fikk 69 av de 75 plassene i den nye forsamlingen.
Rivalisering
Det ser også ut til å ha oppstått en konflikt mellom den fungerende presidenten Kurmanbek Bakijev og den fungerende sikkerhetssjefen Feliks Kulov.
– Begge to har bakgrunn fra det sittende regimet, men begge kom på kant med president Akajev, sier Karlsen.
Ofte består opposisjonen i tidligere sovjetrepublikker av avskallinger fra det sittende regimet, forklarer han.
Et ødelagt portrett av den avsatte presidenten Askar Akajev. (Foto: AP/Scanpix)
56 år gamle Bakijev var under president Akajev guvernør i den viktige industriregionen Tsju, hvor Akajevs hjemsted ligger. Han var statsminister i 2001 og 2002, og er populær sør i landet, hvor han kommer fra.
Den populære opposisjonslederen Feliks Kulov (55) satt fengslet til skjærtorsdag, og var tidligere sjef for politiet og sikkerhetsdepartementet. Han har også vært visepresident under Akajev, og mange mener han er mer populær enn Bakijev.
Russland tilbyr hjelp
Russlands har vist en annen holdning til omveltningene i Kirgisistan enn landet gjorde overfor Ukraina og Georgia. President Vladimir Putin tilbød mandag å bidra med nødhjelp til Kirgisistan, som har bedt om mat og drivstoff, skriver nyhetsbyrået Reuters.
– De politiske prosessene i Kirgisistan er stormfulle, men de er ikke ferdige ennå. Vi vil foreløpig ikke kommentere det som skjer, sa Putin.
Gunnar Karlsen mener russiske myndigheters reaksjon er veloverveid.
– De kan ha lært etter det som skjedde i Georgia og Ukraina, sier han til NTB, og antyder at Russland også kan ha ansett Akajev som en svært svak leder.
– Kan spre seg
Spørsmålet er om omveltningene i Georgia, Ukraina og Kirgisistan kan spre seg også til andre tidligere sovjetrepublikker. Paradoksalt nok er det ikke de mest autoritære regimene som har mistet makten.
– Spørsmålet er hvor sterke regimene er og hvor stor misnøyen er. I Usbekistan sitter det en nervøs president, og der finnes det jo allerede en bevæpnet opposisjon. I Kasakhstan har det forekommet lignende avskallinger fra det sittende regimet som i Kirgisistan, fastholder Karlsen.
– Jeg tror det sitter noen litt urolige presidenter i nabolandene, legger han til.
FAKTA OM KIRGISISTAN
- Republikk i Sentral-Asia med 5,2 millioner innbyggere. -
- Tilhørte tidligere Sovjetunionen. -
- Grenser til Kina, Tadsjikistan, Kasakhstan og Usbekistan. -
- Etnisk sammensatt befolkning med blant annet 65 prosent kirgisere, 14 prosent usbekere og 12,5 prosent russere. -
- President Askar Akajev ble valgt første gang i 1990. Han ble gjenvalgt i 1991, 1995 og 2000. -
- Flere byer ble preget av vedvarende demonstrasjoner etter at valget til ny nasjonalforsamling 27. februar og 13. mars ifølge vestlige observatører ikke oppfylte internasjonale krav. -
- Valget førte til at forsamlingen ble fylt opp av president Askar Akajevs støttespillere. -
- 21. mars stormet demonstranter fra opposisjonen rådhuset i landets nest største by, Osj. -
- Dagen etter erklærte valgkommisjonen det omstridte valget for gyldig. -
- 23. mars spredde demonstrasjonene seg til hovedstaden Bisjkek nord i landet. -
- Skjærtorsdag overtok opposisjonen makten og jaget Akajev på flukt. Minst tre personer ble drept under urolighetene. -
- Natten etter ble Bisjkek rammet av omfattende plyndring. -
- Kurmanbek Bakijev overtok som fungerende statsminister og president langfredag. Russland tilbød Akajev asyl i landet. -
- Det ble bestemt at det skal holdes presidentvalg 26. juni. -
- 28. mars overlot nasjonalforsamlingen makten til den nye nasjonalforsamlingen, som ble valgt under det omstridte valget 27. mars og 13. mars. -
- Den nye nasjonalforsamlingen utnevnte 28. mars Bakijev til statsminister. -