Hans navn er David Coleman Headley, men het som barn Daood Sayed Gilani. Han er født i Washington D.C., men vokste opp hos farens familie i Pakistan.
Det var han som planla terrorangrepet på Mumbai den 26. september 2008. Taj Palace-hotellet, som ble ødelagt under angrepet, gjenåpnet på den indiske nasjonaldagen 15. august i år.
- Les:
Når bor president Obama og førstedame Michelle på Taj Palace - en symbolhandling i kampen mot internasjonal terrorisme.
Bittert
167 mennesker mistet livet de tre dagene terrorangrepet varte.
FRA ARKIV: Kvelden 26. september 2008 startet angrepene i Mumbai. Ingen visste hvor stort eller omfattende angrepet var.
Mer enn ett år senere ble Headley arrestert. Da i forbindelse med planleggingen av en terroraksjon mot Jyllands-Posten på grunn av Mohammed-tegningene.
- Les:
- Les:
Det var først da inderne hørte navnet David Headley, mannen hvis visumsøknader de hadde innvilget en rekke ganger.
Før 26.september hadde de bare fått generelle advarsler fra sine amerikanske allierte om at «noe» var i gjære, et mulig terrorangrep mot Mumbai.
Ifølge indiske myndigheter var dette rapporter av en type de får hver dag og av liten praktisk betydning. I ettertid lurer de på hvorfor de aldri ble varslet om den terroristtrenede Headleys interesse for India.
«Da kunne terrorangrepet vært avverget», er oppfatningen i India. «Vi ga dere alt vi hadde», svarer amerikanerne.
Headley alias Gilani
Med vestlig navn og utseende, amerikansk pass og bakgrunn var det forholdsvis enkelt for Headley å få visum til India. Han unnlot å nevne navnebyttet og løy om farens etternavn, oppgav en troverdig forretningsidé som grunn til å søke visum og reiste ut og inn flere ganger.
Han tok til og med inn på Taj Palace, fotograferte og tegnet. Alt ble sendt videre til kontaktmenn i Lashkar-e-Taiba i Pakistan.
- Les:
Hans opptreden var så mistenkelig at to av hans koner, i 2005 og 2007, kontaktet amerikanske myndigheter og fortalte om hans aktiviteter, om ektemannens bånd til Lashkar-e-Taiba og hans ytterliggående synspunkter.
- Les:
Uten at amerikanske myndigheter slo alarm eller varslet India om Headleys eksistens.
Den 26. september var angrepet et faktum, basert på detaljopplysninger Headley hadde formidlet. På det tidspunkt indisk etterretning ingen ide om hvem som hadde skaffet informasjonen til veie.
- Les:
15. august ble Taj Palace Hotel gjenåpnet. Eieren Indian Hotels Co. Ltd. hadde en omfattende gjenoppbyggingsjobb.
Foto: DANISH SIDDIQUI / ReutersAmerikanerne visste
Det springende punkt i debatten mellom India og USA er: Når visste amerikanerne om Headleys planleggerrolle?
Headley fortsatte sine befaringer i India også etter 26. september. Han besøkte flere byer, blant annet hovedstaden New Delhi og fotograferte militære anlegg, politiske maktsentra og indiske symbolbygg.
Det som nå frustrerer inderne, er at USA visste om Headleys kontakt med fundamentalistiske islamitter.
Pakistan-amerikaneren ble nemlig arrestert i New York i 1997 da han forsøkte å smugle heroin fra Pakistan til USA. Headley la alle kort på bordet, tilsto og fortalte alt han visste.
Han fikk en svært kort fengselsstraff og ble så - angivelig - rekruttert som agent for det amerikanske narkotikapolitiet DEA og sendt tilbake til Pakistan som DEAs mann i det pakistanske smuglermiljøet.
Det var i denne sammenheng han fikk kontakt med Lashkar-e-Taiba og fikk trening og opplæring i en av deres leire. Om han sviktet sine oppdragsgivere eller om han spilte en farlig - og svært nyttig - dobbeltrolle for amerikanerne er ukjent.
Om han hoppet av og ble Lashkar-e-Taiba-agenten som fôret DEA - og CIA? - med feilaktige opplysninger, vet ikke inderne.
Men India har en oppfatning av at USA har «beskyttet» Headley. Det er nok til at indiske analytikere kan mene at Headley hele tiden har vært agent for DEA og sannsynligvis også CIA, noe amerikanerne blankt avviser.
FRA ARKIV: De spurte etter utenlandske pass, forteller vitner til terrorangrepene.
Blir ikke utlevert
India ønsker å få David Headley utlevert. Det kommer ikke på tale.
Da han ble arrester begynte han å forhandle: Ett av kravene var at han ikke skulle utleveres til India.
Amerikanerne akter å holde det løftet, noe konspiratorisk innstilte indere igjen finner mistenkelig. Hvorfor beskytter de ham?
Inderne har fått besøke Headley i cellen i Chicago. Han svarte villig på alle spørsmål, inkludert den pakistanske etterretningstjenesten ISIs rolle i planleggingen av Mumbai-massakren.
Headley navnga flere offiserer i ISI og fortalte om økonomisk støtte som kom direkte fra ISI.
Inderne føler allikevel at de ikke har kommet helt til kjernen av denne historien, at de ikke har fått tilgang på alle amerikanernes dokumenter og opptak med Headley og at en rekke spørsmål står ubesvart.
I India forstår de ikke USAs motiver, når deres ambassadør i New Delhi Tim Roemer kaller utvekslingen av sikkerhetsinformasjon i Headley-saken «en suksess», så nekter de å forstå hva han mener.
De blir skeptiske og som flere aviskommentatorer har skrevet: Når det gjelder hjemlandets sikkerhet står de helt alene. De kan ikke stole på noen. Ei heller USA.
Headley-arven
Det er ingen tvil om at historien om David Coleman Headley alias Daood Sayed Gilani er helt spesiell. Både på grunn av alle spionasjeelementene og etterretningsdetaljene, men samtidig på grunn av konsekvensene av hans handlinger.
India har opplevd mange terrorhandlinger, men «twentysix-eleven» var annerledes og har satt sine spor. Sikkerhetskontrollene er strengere enn før, skepsisen har økt.
De vet at David Headley reiste inn og ut av India, kan det være flere som han?
De tar ikke sjansen på å finne ut «the hard way» og har strammet til.
Samtidig lever fasinasjonen av Headley-figuren sitt eget liv, nærmest i en slags moderne, folkloristisk tradisjon.
Headley var angivelig i India for å etablere en business og spilte rollen som gründer. Han oppsøkte eiendomsmeglere for å se på prosjekter, snakket med folk og studerte mulighetene.
Sannhetsvitnet
Mange indere har i ettertid fått seg en overraskelse. De er blitt avhørt av politiet, men klarert.
Så også Rahul Bhatt, en ikke alt for suksessrik skuespiller, som jobbet i et helsestudio i Mumbai. I september 2008 fikk treningssenteret besøk av en typisk amerikaner.
Den 26-årige Bhatt ble imponert over den dobbelt så gamle amerikanerens kunnskaper om våpen og eksplosiver, actionfilmer og dramaer fra virkeligheten.
Det var først etter at David Headley ble arrestert og navnet ble allemannseie i India at lykken snudde seg for Rahul Bhatt. Han ble avhørt av politiet, men viste seg bare å være en personlig trener som hadde møtt en annen «fitness-freak» rent tilfeldig.
Det var da denne mannen fikk en navn og en terroranklage mot seg at Rahul ble «kjendis» og et hett intervjuobjekt. Han hadde møtt Headley en rekke ganger og kjente ham. «Hvordan var han?»
For noen uker siden ble Rahul Bhatt tatt ut som deltager i den indiske varianten av «Big Brother». I all sin smakløshet takker han David Headley.
Uten ham hadde han vært ingenting.
