Importerte «slave»-tomater til Norge

Gettoer, luselønninger, manglende arbeidskontrakter og ikke tilgang til vann i stekende varme. De forferdelige forholdene på enkelte av de italienske tomatplantasjene har vært kjent lenge. Men frem til nå så har hvem som har kjøpt disse tomatene, som mange steder plukkes av underbetalte afrikanske migranter, vært en godt bevart hemmelighet.

Mutti-tomater

Dokumenter NRK har fått tilgang til viser at de to store tomatprodusentene Mutti og Conserve Italia har handlet med en plantasje der italienske myndigheter beskriver arbeidsforholdene som slavelignende, med uutholdelige arbeidsforhold der omtrent alle arbeidslover brytes og minimale lønninger.

– Ja, Mutti kjøpte tomater fra denne plantasjen, sier Ugo Peruch sjef for Muttis landbruksavdeling til NRK.

Mutti bekrefter også overfor NRK at de eksporterte 430.000 bokser med tomater til Norge fra anlegget sitt i Fiordagosto, som blant annet fikk sine tomater fra denne plantasjen, i 2015 og 300.000 bokser i 2016. Og på dette tidspunktet ble 92 prosent av all innhøsting foretatt manuelt av arbeidere på jordene og ikke av maskiner.

– Sjokkert

I Norge er det Oluf Lorentzen som importerer Mutti-tomater, og de er veldig overrasket over nyheten om at deres tomater kan ha blitt plukket av underbetalte afrikanske migranter.

– Dette er ting vi ikke har drømt om og kommer helt ut av det blå, sier innkjøpssjef Petter Tandberg til NRK. Han har selv jobbet med Mutti i 22 år og har flere ganger besøkt Muttis fabrikk i Parma, som han frem til nå oppfattet som den eneste fabrikken de importerte tomater fra.

– Dette er helt nytt for meg og en nyhet som jeg opplever Mutti ikke har opplyst oss om tidligere. Vi er rett og slett litt sjokkert, sier han som nå vil ta kontakt med det italienske selskapet.

– Vi vil nå be om en utvidet forklaring fra Mutti.

Mafia-styrt

For med lønninger ned mot 10 kroner timen og lange dager i stekende varme har afrikanske migranter, nærmeste direkte fra de livsfarlige reisene over Middelhavet, plukket tomater for italienske produsenter. Alt styrt og skjult av et mafialignende nettverk.

I over 100 år har nemlig hensynsløse og brutale bakmenn enkelte steder vært en del av den italienske tomatinnhøstingen. Når en bonde skal høste inn tomater, går han til en capobianco – en hvit sjef. Bonden forholder seg kun til ham, og all lønn utbetales til denne personen. En capobianco går til en caponero, som gjerne er en innvandrer som har vært lenge i Italia. Caponeroen skaffer arbeidskraften og leder innhøstingen.

I 2012 undersøkte Aftenposten verdikjeden, og fant ut at bonden betaler 7 euro (52 kr) for en kasse med 350 kilo tomater, av dem tar caponeroen 4 euro (30 kr). I tillegg krever han betaling fra arbeiderne for transport til jordet, mat og husly. Det betyr at tomatplukkerne får under 6 øre for hver kilo de plukker.

Døde av heteslag

Sommeren 2015 kom Abdullah Muhamed sammen med sin kone og to barn på 16 og tre sjøveien over Middelhavet etter en lang reise fra Sudan. De bosatte seg i Catania på Sicilia og forsøkte å tjene til livets opphold der. Men drømmen var Frankrike og håpet var et bedre liv. Og på veien var planen å plukke tomater i Nardò i Puglia-provinsen helt sør i Italia.

To dager senere døde Muhamed av heteslag under et tre på tomatplantasjen i Nardò på Italias hæl. Det ble starten på en etterforskning som har ført til at Italias to største tomatprodusenter nå settes i sammenheng med utnyttelsen av afrikanske migranter på de italienske plantasjene.

«Arbeiderne har ingen fridager, ingen pauser og fratatt alle formelle arbeidsrettigheter», heter det i konklusjonen etter forundersøkelsene.

Muhamed hadde allerede lungebetennelse da en landsmann tok kontakt og tilbød han jobb på plantasjen i Nardò. Men ifølge italienske myndigheter så tok ikke plantasjeeierne hensyn til det.

«Det var ikke noe system for legetilsyn eller førstehjelpsutstyr. Arbeiderne hadde heller ikke tilgang til vann på arbeidsstedet eller i umiddelbar nærhet».

Oppholdsstedene arbeiderne bodde i beskrives som rønner, og de to som er tiltalt i forbindelse med Muhameds død beskrives som «skjødesløse», «inkompetente», «uerfarne» og «uoppmerksomme».

Etterforskes

I Italia er det rutine at når noen dør på arbeidsplassen så blir det igangsatt etterforskning, og det var i forbindelse med denne etterforskningen at aktoratet ba om å få innsyn i kjøresedlene til lastebilene som fraktet tomatene fra denne plantasjen til fabrikkene.

Informasjon italienske myndigheter tidligere ikke har fått tilgang til. Og da ble det klart at blant annet gigantkonsernet Mutti kjøpte noen av sine «pomodorini», eller cherrytomater, fra denne plantasjen som utnytter sine arbeidere.

– Da vi hørte om denne dødsulykken så suspenderte vi denne leverandøren umiddelbart, forklarer Peruch til NRK.

Muttis sier på sine hjemmesider at de tar forholdene til arbeiderne på det største alvor og gjennomfører selv inspeksjoner av plantasjene, men i dette tilfellet sviktet systemet, og Persuch tar selvkritikk på vegne av det verdenskjente selskapet.

– Hvis du ser på hva vi vet nå i ettertid så kan det se ut som det ikke var godt nok.

Milliardindustri

Den italienske tomatindustriene er en milliardindustri og hvert år produserer landet rundt 4 millioner tonn tomater hvor mye blir høstet maskinelt og ikke av underbetalte slaver. Mye takket være press fra italienske myndigheter og utenlandske kjøpere. Blant annet så har norske importører brukt mye tid og energi på disse problemene. Blant annet gjennom sin organisasjon Etisk handel. Men til tross for alt arbeidet og alle ressursene som er brukt på dette så opplever man at noen fortsatt utnytter mennesker.

Nå venter caponeroen som utnyttet Mohamed og plantasjeeieren på at saken skal komme opp i rettssystemet, mens tomatprodusentene Mutti og Conserve Italy har fått seg en kraftig ripe i lakken.

– Vi er veldig lei oss for at dette skjedde og det var en veldig trist ulykke som vi har lært mye av, sier Peruch.