NRK Meny
Urix forklarer

I Madrid er det er en stille frykt for en oktober-reprise

Valget i Catalonia vil virke som en ny folkeavstemning om uavhengighet. Av dem som stiller til valg, sitter seks tidligere ministere i fengsel eller er i eksil i Brussel.

Marta Rovina, presidentkandidat for ERC

St. Vicenç dels Horts utenfor Barcelona.

Foto: Bram Verbke / NRK

Denne gang er det et lovlig valg. I seg selv en kontrast til folkeavstemningen 1. oktober. Den ble først kjent ulovlig av Spanias grunnlovsdomstol og deretter hindret av politiets overdrevne bruk av makt.

Den ensidige uavhengighetserklæringen i oktober feilet. Det endte med at Spanias regjering tok direkte styring over Catalonia. Nå må taktikken nødvendigvis bli en annen.

Tre spørsmål vil avgjøre

Dette er de tre spørsmålene som avgjør den politiske utviklingen i Catalonia:

  • Får uavhengighetspartiene flertall også denne gang?
  • Hvilket av uavhengighetspartiene blir størst?
  • Om regjeringen i Madrid inviterer til dialog om Catalonias fremtid?

I motsetning til forrige regionvalg, stiller ikke partiene som støtter uavhengighet på en felles plattform, men som egne partier.

Dette gjør at det er litt mer som er i spill, og litt mer det kan forhandles om når resultatet skal omsettes til regjeringsmakt.

En ny maktbalanse

Det er et tydelig tegn på at ikke alle som kjemper for løsrivelse, vil binde seg til samme mast, og den samme harde uavhengighetsretorikken som den avsatte presidenten Carles Puigdemont og hans høyre parti, Juntes Per Catalunya.

Valget kan endre maktbalansen i uavhengighetsleiren.

– Uavhengighetspolitikken vår er ideologisk forskjellig. Vi er et venstreparti. For oss handler uavhengighet om å kunne lage en sosial politikk uten hindringer fra den spanske regjeringen, bedre offentlige skoler, og om å bekjempe ulikhet og fattigdom, forklarte Marta Rovirea, presidentkandidat for ERC (de katalanske venstre-republikanerne), til NRK.

Dette var den siste kvelden det var lov å drive valgkamp. Stedet for valgmøtet var ikke tilfeldig. St. Vicenç dels Horts er en forstad til Barcelona, og fødestedet til hennes partileder Oriol Junqueras.

Lydopptak smuglet ut fra fengselscellen

Samtidig som Carles Puigdemont kan drive valgkamp fra eksil i Brussel, sitter Oriol Junqueras fengslet utenfor Madrid. Junqueras har fått innskrenket hvem han kan få besøk av etter at lydopptak med valghilsninger ble smuglet ut av fengselet.

SPAIN-POLITICS/CATALONIA Campaign poster of the political platform "Junts per Catalunya" showing ousted Catalan President Carles Puigdemont is seen in the metro ahead of regional elections in Barcelona

I Catalonia er den avsatte presidenten til stede på plakater, men ikke i egen person. Da hans regjering ble avsatt reiste han til eksil i Brussel.

Foto: ERIC GAILLARD / Reuters
SPAIN-CATALONIA-POLITICS-VOTE

Partileder for ERC, Oriol Junqueras er til stede på valgmøtene til partiets presidentkandidat, men kun som foto eller i lydopptak. Ifra cellen har den avsatte visepresidenten begrenset kontakt med omverden.

Foto: LLUIS GENE / AFP

Spansk påtalemyndighet har siktet Junqueras for oppvigleri mot den spanske stat, og misbruk av offentlig midler. Dette fordi han i høst som visepresident hadde et hovedansvar for å organisere folkeavstemningen 1. oktober.

Til sammen seks ministere fra den forrige regjeringen er enten i eksil eller i fengsel på dagen katalanerne velger ny nasjonalforsamling.

Kan gå mot rekordstor oppslutning i Catalonia-valg

Jevnt

De siste målingene viser at Marta Rovira og henens parti ERC leder, men det er jevnt. I alt er det 135 seter i det katalanske regionale departementet som skal fordeles.

En meningsmåling gjort av byrået Metroscopia for avisen El Pais siste lørdag, viser at uavhengighetspartiene kan få 63 seter. Dette er fem mindre enn de trenger for å få flertall.

Dette kan gjøre det litt mindre forutsigbart og partiet Catalunya en Comú kan bli en joker.

Ikke bare ett skille i katalansk politikk

Catalunya en Comú startet som en lokal borgerliste. De hjalp folk i Barcelona som ble fanget i gjeld, og som måtte kjempe for å beholde sine hjem under eurokrisen.

Partiets presidentkandidat Xavier Domènech har sagt at han ser for seg en allianse av venstrepartier som plasserer uavhengighetsspørsmålet på siden.

– Det er mye snakk om at det er 40 prosent for og 40 prosent for uavhengighet. Det som ikke blir sagt er at den progressive venstresiden utgjør 60 prosent.

Utspillet gjør Miquel Iceta, leder for Sosialistpartiet i Catalonia, til en spiller og mulig ny katalansk president. Iquel kan finne støtte både til venstre og hos de borgergerlig partiene

Krever en ny avtale for Catalonia

Miquel er imot uavhengighet, men mener Catalonia må få en ny ordning. En avtale med Madrid som er bedre enn regionale selvstyret Catalonia hadde frem til Madrid tok makten i høst.

Iceta legger til grunn at det i dag er 1/3 som ønsker full uavhengighet uansett pris, 1/3 som ikke ønsker uavhengighet for noen pris, og 1/3 som vil være fornøyd med en ny avtale med Madrid.

– Dette er folk som sier Spania må respektere oss. Vi trenger bedre finansiering, og vi må få større innflytelse over spansk politikk, sa Iceta til Financial Times nylig.

Stille frykt

I regjeringskontorene i Madrid er det en stille frykt for Carles Puigdemont i innspurten har klart å mobilisere nok velgere ifra sitt eksil til igjen å vippe flertallet i uavhengighetspartienes favør.

Rajoy har gjort det klart at han vil forlenge eller innføre direkte styre på nytt om det er fare for en reprise av dramaet som utspilte seg i oktober.

Samtidig er klart ingen spanske regjering lenger kan ignorerer det den katalanske misnøyen. Kunsten vil være i gi Catalonia en avtale og et selvstyre som de andre spanske regionene også synes er rettferdig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt