Militærstyre i sivil forkledning?

Burma har fått nytt flagg, ny nasjonalsang og nytt navn. Landet heter nå offisielt Unionsrepublikken Myanmar og generalene er i ferd med å ta av seg uniformene. Kritikerne hevder det er «same shit new wrapping».

Burmas general Than Shwe

Burmas general Than Shwe er ikke å finne på valglistene på søndag. I stedet er det ventet at han henger militæruniformen i skapet og pekes ut som landets nye sivile president.

Foto: CHRISTOPHE ARCHAMBAULT / Afp

Skiftene ble bestemt i 2008, men gjennomført først nå i landet som gjennomgår en politisk ansiktsløftning for tiden.

For søndag er det valg i det sørasiatiske landet, det første på 20 år. Myndighetene kaller det et viktig steg mot demokrati, diplomater og internasjonale Burma-eksperter betegner det som et «liksomvalg».

Valget skal gi angivelig gi et anstrøk av sivilt demokrati i landet, som har vært styrt av en militærjunta siden 1962.

Men flesteparten av de 40 partiene som er registrert og godkjent for deltakelse, springer enten ut av hæren eller er militærstyrets nærmeste støttespillere.

En av hensiktene med valget, skal være å begrave resultatet fra 1990 - da Den nasjonale liga for demokrati (NDL) og dets leder Aung San Suu Kyi vant.

Militærjuntaen ble tatt på senga, og besluttet at at resultatet ikke gjaldt. De puttet Suu Kyi i husarrest i stedet for i statsministerstolen.

Sanksjoner

Omverdenen peker fortsatt på valget i 1990. Valget er roten til Vestens politiske og økonomiske sanksjoner mot landet, og de stadige protestene på Aung San Suu Kyis mange og lange husarrester. Nå ryktes det at hun skal slippe fri - seks dager etter at valget er avholdt.

Vesten krever at 2200 politiske fanger må få slå følge ut i friheten - noe som er tvilsomt vil innfris med det første.

Den nasjonale liga for demokrati boikotter valget, for å ikke gi det legitimitet. Aung San Suu Kyi skal være gitt lov til å stemme. Det vakte oppsikt da noen av hennes partifeller valgte å bryte ut av NDL og stille til valg med nytt parti .

Nytt flagg i Burma

En militær trompetist ærer Burmas nye flagg.

Foto: Khin Maung Win / Ap

Burmas sterke mann, juntaleder Than Shwe, heller ikke oppført som kandidat . Derimot antas det at han henger av seg uniformen og velges til landets president av den nye nasjonalforsamlingen.

På den knaggrekka vil det henge flere uniformer. Flere eks-militære stiller i valget som sivile politikere.

Men - det vil fortsatt være nok uniformer å se i nasjonalforsamlingen, juntaen har sikret seg 25 faste plasser - for at det sivile styret ikke skal gå for langt.

Kritikere hevder syrlig at den eneste forskjellen er at landet går fra et uniformert autoritært styre til et uuniformert autoritært styre. Et militært styre i sivile dresser.

Hu Jintao og Than Shwe

Than Shwe har startet å øve seg på å gå i vanlig blådress. Her sammen med Kinas statsminister Hu Jintao.

Foto: LIU JIN / Afp

FN har flere ganger advart om at Burma er på vei mot en humanitær krise.

Samfunnet har enorme klasseskiller, den gjennomsnittlige inntekten er blant de laveste i verden og hvert tredje barn under fem år er underernært.

Burma er rangert blant de 30 dårligst på UNDPs levekårsstatistikk .

Tripper på grensa

Utenfor Burma venter investorene utålmodig på at landet skal bli strøket fra Vestens svarteliste.

Landet, som en gang var verdens største risprodusent og ett av de rikeste og mest lovende i Sørøst-Asia da det fikk sin selvstendighet fra Storbritannia i 1948, er et eldorado av råvarer; olje, gas, kobber, sink, tinn og tømmer finnes i store mengder.

Foreløpig er det Kina, India, Thailand og Singapore - som ikke tynges av vestlige demokratiprinsipper og sanksjoner - som leder det økonomiske kappløpet.

Burma er Kinas hovedleverandør av energi, Thailand øker stadig sine investeringer, spesielt innen gass og infrastruktur, og det indiske statsoljeselskapet har store investeringer i gassektoren på ønskelista.

USAs forsøk på å få FNs sikkerhetsråd til å kreve løslatelse av politiske fanger og demokratiske reformer i Burma, stanses konsekvent med et veto fra Kina.

Det industrielle potensialet er langt fra utnyttet. Beliggenheten midt mellom India og Kina gir også store og hittil ubrukte muligheter.

Valget gir reformer?

Vestlige investorer håper at valget skal føre til økonomiske og politiske reformer og med det lettelser i sanksjonene og åpning av landet for utenlandske investorer.

Allerede nå er oljeselskaper fra Europa og USA i ferd med å posisjonere seg. Franske Total er allerede inne. Også teleselskaper og entreprenørgiganter ser med lange øyne mot landet.

- Alle vet at man vil kunne tjene en formue den dagen sanksjonene løftes og økonomien åpnes opp, sier Douglas Clayton at Leopard Capital til nyhetsbyrået AFP.

Leopard Capital er et investeringsfond med voksende økonomier i Asia som spesialmarked.

Ifølge kilder som AFP har snakket med i et stort internasjonalt konsulentbyrå som leverer politiske risikoanalyser til næringslivet, er en rekke selskaper villig til å risikere en ripe i morallakken og pådra seg politisk kritikk bare for å kunne være førstemann inn i Burma.

Dette for å dra maksimalt ut av den såkalte «first movers advantage».

Det er ikke et generelt vestlig forbud mot å investere i Burma, men det eksisterer en rekke spesifikke eksport- og importforbud. Men det internasjonale politiske presset mot å holde seg unna, er stort.

Det skal være en utbredt oppfatning i investorkretser at Burma vil komme til å følge samme utvikling som Vietnam og Indonesia, hvor utenlandske investeringer ønskes velkommen for å bidra til økonomisk vekst samtidig som landet beholder sitt autoritære styrsett.

Med i denne tankegangen er at utenlandske investeringer kan fungere som en katalysator, for reformer, både politiske og økonomiske.

Aung San Suu Kyi på valgplakat i Burma

Verken Aung San Suu Kyi eller partiet Den nasjonale liga for demokrati er på valg. Likevel er det ingen tvil hvem som fortsatt er Burmas politiske heltinne.

Foto: Soe Zeya Tun / Reuters

Privatisering til en engere krets

Og det har blitt gjennomført reformer i Burma siden planøkonomien i 1988 ble vraket til fordel for en mer markedsrettet utgave.

Fra 1962 og frem til 1988 ble landet styrt etter en isolasjonistisk og sosialistisk politikk. Politikken førte til dyp økonomiske krise, som til slutt utløste omfattende demonstrasjoner. En ny gruppe militære tok makten og la om politikken.

Flere store statlige monopolselskaper ble privatisert og flere utenlandske selskaper kom inn.

Mange av de sistnevnte trakk seg ut igjen på 1990-tallet, etter forbrukerboikotter og press fra myndighetene i hjemlandene. Årsaken: 1990-valget og behandlingen av Aung San Suu Kyi.

Antall private banker i landet har bare det siste året steget fra 15 til 19. Men alle de nye bankene eies av militærjuntaens familier eller allierte.

En videre privatisering av statseiendom og selskaper har også fortsatt, bare de siste månedene har 300 eiendommer, bensinstasjoner, havneanlegg samt et flyselskap og et rederi blitt solgt.

Myndighetene har også offentliggjort opprettelsen av såkalte «spesielle økonomiske soner», som opererer med gunstige betingelser, for å få fart på investeringene og industriutbyggingen.

Kjøperne av statseiendommen - nå som i 1988 - er burmesiske holdningselskaper, som igjen eies av - ikke overraskende - personer i den eksisterende militæreliten, deres familier eller allierte.

Dermed beholder den nåværende eliten grepet om det burmesiske samfunnet inn i en ny tid, selv om militæruniformene altså er i ferd med å henges opp i skapene.

Medlemmene av militærjuntaen hegner sterkt om landets olje- og gassinntekter, som de putter inn på egne bankkonti. I tillegg kan de spe på med ekstrainntekter fra de nye private selskapene. De henter også - i likhet med mange i den burmesiske eliten - inn store penger på narkotikasmugling, som er vel akseptert som inntektskilde.

- De er derfor lite interessert i for mye «Change», mener Sean Turnell ved Macquarie University i Sydney, har forsket på Burmas økonomi.

- Det er store store egeninteresser i Burma, slik landet er organisert i dag, og disse egeninteressene vil gjøre alt for å beskytte seg og sitt, sier Turnell.

- Dra til Burma

Turismen er også en uutnyttet næring - tross at militærregimet har satset på utbygging av turistindustrien.

Burma

Burma er et svært vakkert land med mye å by på, som Shwedagon-pagoden i Rangoon.

Foto: AFP / Afp

Ifjor landet 230.000 utenlandske borgere på flyplassen i Rangoon. Halvparten av dem var turister, ifølge offisielle anslag. Besøksantallet til nabolandet Thailand er til gjengjeld 14 millioner.

Den burmesiske demokratibevegelsen har oppfordret til turistboikott av landet, for å ikke legitimere og styrke det korrupte militærregimet. Vestlige ledere har gitt sin støtte til denne strategien og oppfordret sine borgere til å styre unna Burma.

Nå tar en partifelle av Aung San Suu Kyi til orde for at utlendinger skal dra til det vakre landet med så mye historie. Men oppfordringen har en klar baktanke.

- Vi vil at folk kommer til Burma, ikke for å hjelpe juntaen, men for å hjelpe befolkningen ved at de forstår situasjonen, både politisk, økonomisk og moralsk, ja, alt, sier Win Tin til den britiske avisen The Times.

Han har ikke fått sjekket hva sjefen selv, Aung San Suu Kyi, mener om kursomleggingen, der hun sitter i husarrest i huset i University Road i Rangoon og ikke slipper ut før 13. november.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt