Pengene ingen vil ha akkurat nå

Da Tyrkia ble rammet av kuppforsøk sommeren 2016, innførte president Erdogan et nytt regime under unntakstilstand.

Den politiske uroen og usikkerheten om hvor Tyrkia var på vei, fikk mange internasjonale selskaper til å flytte fra Tyrkia. Investorer satte seg på gjerdet.

Liraen begynte å synke i verdi.

Å sette opp renten kan hjelpe en fallende valuta. Men under valgkampen sa president Erdogan at «renter er all ondskaps mor».

Presidenten var imot å øke rentene, sa han, fordi folket ønsket lave renter.

Da han gjentok dette i et lukket møte med investorer i London, ble finansfolkene nervøse. Tanken på at Tyrkias sentralbank ble politisk styrt og at regimet ikke ville følge markedets spilleregler skapte uro blant investorerne.

Liraen fortsatte å falle.

En varslet krise

Men den tyrkiske valutaens brutale fall er også historien om en lenge varslet krise. De fleste er enige om at president Erdogan fremskyndet det siste presidentvalget i juni med ett og et halvt år, for å unngå at den økonomiske krisen kom før velgerne skulle avgi sine stemmer.

Tyrkia hadde allerede utfordringer i utenrikshandelen og et underskudd i betalingsbalansen.

I tillegg er banksystemet i stor grad finansiert med investeringer fra utlandet. Mange private bedrifter har store lån i europeiske banker. Det gjør tyrkerne svært sårbare når dollarprisen stiger så raskt som nå.

Inflasjonen har øgså økt og ligger på 15-16 prosent.

Svigersønnen blir finansminister

Internasjonale investorer mente at visestatsminister Mehmet Şimşek var rett mann til å holde i Tyrkias økonomi. Han var en viktig motvekt til Erdogans syn på renter og en politikk som går imot grunnleggende forutsetninger i økonomi, skriver Bloomberg.

Da Erdogan og hans parti AKP vant valget 24. juni, utnevnte presidenten imidlertid sin egen svigersønn Berat Albayrak til finansminister.

Utnevelsen svekket liraen ytterligere.

Konflikt med USA

Fredag 10. august holdt finansminister Albayrak en presentasjon for Tyrkias viktigste forretningsfolk om hvordan den økonomiske krisen skulle løses og liraen skulle styrkes. Men liraen fortsatte å miste verdi mens han snakket. Og før han var ferdig tvitret Donald Trump at USA vill doble tollen på tyrkisk stål og aluminium.

Trumps tweet fikk liraen til å stupe rett ned. Den diplomatiske krisen mellom USA og Tyrkia gjør vondt verre.

I 2016 tilsvarte 1 USD ca 3 lira. Etter et fall til 7 lira i helgen, er kursen 6,4 lira idag.

Dragkamp om pastor

President Trump krever at Erdogan utleverer pastor Andrew Brunson, som leder en evangelikansk menighet i Izmir. Pastoren er anklaget for å ha støttet terrororganisasjoner i Tyrkia.

Erdogan vil ikke sette ham fri uten videre. Presidenten ønsker seg Fetullah Gulen, predikanten som bor i USA, og som Tyrkia mener sto bak kuppforsøket i 2016. Men USA vil ikke utlevere Gulen.

Ingen av de to presidentene vil foreløpig bøye av. Donald Trump sier at sanksjonene mot Tyrkia vil øke i omfang helt til pastoren er satt fri.

USA har gitt Tyrkia frist til onsdag 15. august: Lever pastoren eller møt konsekvensene.

Hva kan gjøres?

Om pastoren utleveres og de Nato-allierte USA og Tyrkia avslutter sanksjonene mot hverandre, kan investorene få økt tillitt til liraen.

Da vil markedet håpe at Tyrkias ledelse også vil føye seg i den økonomiske politikken.

Tyrkias ledere må overbevise investorer om at økonomien og sentralbanken ikke er styrt av politisk ideologi, men tilpasser seg det vestlige finansmarkedet.

At president Erdogan mener lirens fall skyldes en konspirasjon av utenlandske makter, øker kanskje ikke motivasjonen hos utenlandske investorer til å satse på Tyrkia med det første.

Hvem kan rammes?

Private bedrifter og banker i Tyrkia risikerer å gå konkurs. Ansatte risikerer å miste jobbene sine. Millioner av tyrkere ser at sparepengene deres mister verdi.

Privat sektor har store lån hos banker i utlandet. Spania og Frankrike er blant landene som har gitt størst lån, ifølge The Guardian.

I tillegg frykter europeiske ledere som Tysklands Angela Merkel at dersom Tyrkias økonomi kollapser, vil ikke landet lenger kunne a vare på tre millioner syriske flyktninger. Flyktningavtalen med EU kan ryke.

Bankaksjer har falt i hele Europa siden fredag som en følge av i hvilken grad enkletbanker er eksponert for Tyrkia og frykten for at krisen kan spre seg utenfor Tyrkia. Også i USA har bankaksjene falt .

Hva gjør tyrkerne?

President Erdogan ber tyrkerne om å selge sine amerikanske dollar og euro for å hjelpe liraen. Men det motsette skjer. De som kan kjøper euro kvitter seg med sine lira. Andre flytter pengene sine til utenlandske konti. Ingen vil ha tyrkiske lira nå. Dermed fortsetter liraen sin vei nedover.

Finansminister Albayrak forsikrer om at Tyrkia skal komme med løsningen innenfor «det frie markedets regler». Valutakursene vil vise om han lykkes.